Forskningsnytt fra stortingspresidenten

«Ung skog binder CO₂, gammel skog slipper ut CO₂,» kan Olemic Thommessen og Kari-Anne Jønnes, begge Høyre, fortelle. De kommer med disse opplysningene i et leserinnlegg i Oppland Arbeiderblad, 30. januar. Der forklarer de at det trengs økte subsidier til flere skogsbilveger, sånn at økt satsing på skogsdrift kan «få klimaregnskapet til å gå opp».
 

Dette er oppiktsvekkende nyheter! Forskningen har i lang tid trudd at det beste bidraget skogen kan gi i klimaregnskapet er at den fortsetter å vokse og fange opp CO₂. For eksempel skriver Klima- og forurensningsdirektoratet i en lang rapport med mange forskningsrapporter som kilder¹: Avvirkning i skogen og bruk av trevirke til å erstatte fossilt karbon gir en lang periode med økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Tilbakebetalingstiden er beregnet til 90 år, og trolig vesentlig lenger ved permanent økt avvirkning i forhold til dagens nivå. (Tilbakebetalingstida er den tida det tar før et tiltak gjør mer nytte enn skade.) Med andre ord; etter omfattende beregninger finner de at CO₂-utslippene vil øke de nærmeste 90 åra, og antakelig enda lengre, hvis vi satser på å erstatte fossilt brensel med biomasse fra skog.
 

Men forfatteren av denne rapporten var nok en optimist! Langt mer nøktern er SSBs klimaforsker Bjart Holtsmark, som i årevis har regnet på klimaeffekten av biomasse fra skog. I sin nyeste rapport² - et ytterst veldokumentert og gjennomarbeidet stykke arbeid – konkluderer han: Konklusjonen er at bioenergi fra saktevoksende skog vanligvis har en større klimapåvirkning i en 100 - års tidsramme enn fossil olje og gass. Om bioenergi kommer bedre eller dårligere ut enn kull, avhenger av en rekke forhold. Altså; i det lange løp kommer biomasse fra skog dårligere ut enn olje og gass, men i beste fall litt bedre enn klimaverstingen køl.
 

Nå er ikke forskningen på skog og CO₂ noen utelukkende norsk paradeøvelse. I 2014, for eksempel, offentliggjorde 40 forskere og forskningsgrupper resultatet av i alt 403 forskjellige studier av CO₂-opptak i skog.³ De oppsummerer: Thus, large, old trees do not act simply as senescent carbon reservoirs, but actively fix large amounts of carbon compared to smaller trees; at the extreme, a single big tree can add the same amount of carbon to the forest within a year as is contained in an entire mid-sized tree. Det er altå ikke slik at gamle trær gir fra seg CO₂ etterhvert, skriver de. Tvertimot; CO₂-opptaket øker med alderen og størrelsen på treet!
 

Forskningen har lenge meint at i nordisk skog befinner minst 80% av karbonet seg under bakken. Der finns det i biologisk materiale som røtter, humus, døde greiner og trerester, og ikke minst store mengder rotsopp som bygger nettverk av tråder gjennom skogbunnen.⁴ Alt dette karbonet stammer fra fotosyntesen i trærne. Inntil skogen blir hogd ned eller skogbunnen blir forstyrret på andre måter, fortsetter skogen å lagre organisk materiale i skogbunnen. Pumpe CO₂ fra lufta, ned i bakken, for å si det enkelt. Det trudde i hvert fall forskere flest, inntil stortingspresidenten kom med sin oppsiktsvekkende nyhet.
 

Som de fleste er kjent med, er jordoverflata full av hydrokarboner – olje, gass og køl – fra riktig gamle dager. Disse lagrene kaller vi «fossilt brensel»; i virkeligheten er det jo vellagret biomasse. Mesteparten av denne biomassen ble lagret i perioden fra ca. 200 millioner år til ca. 65 millioner år før vår tid. I den tida ble ikke skogen felt når den var «hogstmoden», så all skog var gammel! Hvis den gamle skogen den gangen hadde holdt på med å gi fra seg CO₂ i stedet for å lagre den, så ville ikke disse lagrene av olje, gass og køl ha eksistert. Dette merkelige fenomenet – at gammel skog gir fra seg CO₂ – må altså ha oppstått i nyere tid.

 

Kanskje det oppsto da Høyre skjønte at de måtte pynte seg med noen «klimatiltak»?

1«Skog som biomasseressurs», Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011.

2 «A comparison of the global warming effects of wood fuels and fossil fuels taking albedo into account», SSB 2014

3«Rate of tree carbon accumulation increases continuously with tree size» – Nature Vol. 507, 6. mar 2014

4Verdens største kjente levende skapning er visstnok en rotsopp i Oregon som strekker seg over et område på minst 5 km² under bakken.