søndag 31. januar 2016

Togradersmålet er kommet og gått


«Bare en halv grad igjen», står det i «Aftenposten» lørdag 30. januar. Den halve graden har vi nok brukt opp allerede, og mer til.

Ifølge NASA utgjør differansen mellom den strålingsenergien Jorda mottar og den strålingsenergien Jorda gir fra seg – det såkalte klimapådrivet – nå ca 2,5 W/m2. Det er dette pådrivet som fører til oppvarming, og Jorda kommer til å bli varmere helt til den gir fra seg like mye energi som den mottar. Det er som når du retter en vifteovn mot en vegg: Veggen blir varmere helt til den er blitt så varm at den stråler ut like mye energi som den mottar.

Slik jordatmosfæren er sammensatt nå, etter at CO2 -innholdet har passert 400 ppm («parts per million»), er pådrivet altså ca 2,5 W/m2. Ved bruk av fysiske lover går det an å regne ut at dette pådrivet vil være utlignet når Jorda er blitt 0,7 grader varmere enn i dag. Men når Jorda blir varmere, blir det mer vanndamp i atmosfæren. Og vanndamp er den viktigste klimagassen: Den fungerer som en multiplikator på temperaturendringer som skyldes andre årsaker. Da går det an å regne ut at når vi tar hensyn til økt pådriv på grunn av mer vanndamp, vil temperaturen stige med ytterligere 1 grad C. Alt i alt kan det altså bli 1,7 grader varmere enn i dag, eller 2,7 grader varmere enn i førindustriell tid.

Dette er ikke klimateori; det er enkel fysikk. Det kan godt hende at alle de komplekse prosessene i atmosfæren og i havet modifiserer dette regnestykket, og at stadig bedre klimamodeller vil vise mindre økning (eller mer!). Men den grunnleggende mekanismen blir den samme: Jorda blir varmere helt til både det nåværende pådrivet, og det pådrivet som følger av mer vanndamp, er utlignet.

Jeg har altså forutsatt at CO2-innholdet flater ut på dagens nivå. Men ingenting tyder på at det kommer til å skje: Tvert imot, innholdet øker raskere enn noen gang før. Bare fra desember 2014 til desember 2015 har gjennomsnittet, slik det måles ved Mauna Loa-stasjonen på Hawaii, økt med 3 ppm – mer enn i noe tidligere år. Så det pådrivet jeg må regne på hvis jeg gjør de samme regnestykkene om et år, vil sannsynligvis øke fra 2,5 W/m2 , ikke minke.

Oppvarming tar tid. Det aller meste av energioverskuddet lagres i havet, og havet er et enormt varmemagasin. Hvis de øverste 500 metrene i havet mottar det meste av denne energien, vil 1,5-gradersmålet være passert før 2030, og 2-gradersmålet før 2050. Dette baserer seg på den overoptimistiske antakelsen at CO2 -innholdet (og innholdet av andre klimagasser) flater ut på dagens nivå. Det betyr jo ikke at anstrengelsene for å redusere utslippene kan innstilles: Tvert imot; vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal bli enda verre.

Samtidig må vi forberede oss på å møte de endringene som er blitt uunngåelige fordi vi har gjort alt for lite, alt for seint, for å bremse utslippene.