«Bare en halv
grad igjen», står det i «Aftenposten» lørdag 30. januar. Den
halve graden har vi nok brukt opp allerede, og mer til.
Ifølge
NASA utgjør differansen mellom den strålingsenergien Jorda mottar
og den strålingsenergien Jorda gir fra seg – det såkalte
klimapådrivet – nå ca 2,5 W/m2.
Det er dette pådrivet som fører til oppvarming, og Jorda kommer til
å bli varmere helt til den gir fra seg like mye energi som den
mottar. Det er som når du retter en vifteovn mot en vegg: Veggen
blir varmere helt til den er blitt så varm at den stråler ut like
mye energi som den mottar.
Slik
jordatmosfæren er sammensatt nå, etter at CO2
-innholdet
har passert 400 ppm («parts per million»), er pådrivet altså ca
2,5 W/m2.
Ved bruk av fysiske lover går det an å regne ut at dette pådrivet
vil være utlignet når Jorda er blitt 0,7 grader varmere enn i dag.
Men når Jorda blir varmere, blir det mer vanndamp i atmosfæren. Og
vanndamp er den viktigste klimagassen: Den fungerer som en
multiplikator på temperaturendringer som skyldes andre årsaker. Da
går det an å regne ut at når vi tar hensyn til økt pådriv på
grunn av mer vanndamp, vil temperaturen stige med ytterligere 1 grad
C. Alt i alt kan det altså bli 1,7 grader varmere enn i dag, eller
2,7 grader varmere enn i førindustriell tid.
Dette
er ikke klimateori; det er enkel fysikk. Det kan godt hende at alle
de komplekse prosessene i atmosfæren og i havet modifiserer dette
regnestykket, og at stadig bedre klimamodeller vil vise mindre
økning (eller mer!). Men den grunnleggende mekanismen blir den
samme: Jorda blir varmere helt til både det nåværende pådrivet,
og det pådrivet som følger av mer vanndamp, er utlignet.
Jeg
har altså forutsatt at CO2-innholdet
flater ut på dagens nivå. Men ingenting tyder på at det kommer til
å skje: Tvert imot, innholdet øker raskere
enn
noen gang før. Bare fra desember 2014 til desember 2015 har
gjennomsnittet, slik det måles ved Mauna Loa-stasjonen på Hawaii,
økt med 3 ppm – mer enn i noe tidligere år. Så det pådrivet jeg
må regne på hvis jeg gjør de samme regnestykkene om et år, vil
sannsynligvis øke
fra
2,5 W/m2
,
ikke minke.
Oppvarming
tar tid. Det aller meste av energioverskuddet lagres i havet, og
havet er et enormt varmemagasin. Hvis de øverste 500 metrene i havet
mottar det meste av denne energien, vil 1,5-gradersmålet være
passert før 2030, og 2-gradersmålet før 2050. Dette baserer seg på
den overoptimistiske antakelsen at CO2
-innholdet
(og innholdet av andre klimagasser) flater ut på dagens nivå. Det
betyr jo ikke at anstrengelsene for å redusere utslippene kan
innstilles: Tvert imot; vi må gjøre alt vi kan for at det ikke skal
bli enda
verre.
Samtidig må vi forberede oss på å møte de endringene
som er blitt uunngåelige fordi vi har gjort alt for lite, alt for
seint, for å bremse utslippene.