11.
november får klimaindustrien utfolde seg over to helsider i
«Aftenposten», under overskriften «Nå kan du snart fylle norske
skoger på tanken!». Fire forskjellige bedrifter skal produsere
«avansert» biodrivstoff fra tømmer. Dette utgjør viktige bidrag
til å redde klimaet, står det. Investorene trenger bare litt
drahjelp fra politikerne. Og det får de: Partiene overbyr hverandre
i løfter om påbudt innblanding av biodrivstoff.
Dagen
etter gir avisen plass til et langt leserinnlegg fra Norges
Skogeierforbund, som forteller følgende eventyr: «Biodrivstoff
fra skog reduserer klimagassutslippene mellom 70 og 95 prosent.»
Det er en fysisk kjensgjerning at trevirke avgir like mye CO2 pr. produsert kWt som kull, og mer enn vanlig diesel eller bensin. Dette utslippet forsvinner ikke om man først omdanner trevirket til diesel, og deretter fyller denne dieselen på tanken. Tvert imot: Utslipp pr. utnyttbar kWt fordobles, fordi omdanning av trevirke til diesel også krever mye energi. SSBs forsker Bjart Holtsmark har i flere analyser vist at bioenergi fra skog vil føre til økte utslipp ut hele dette århundret, sammenliknet med gass eller olje. Hans funn støttes av tilsvarende analyser fra forskere i USA, Canada og Europa. I 2015 kom NVE til samme konklusjon i sin utredning «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål».
Dette
skyldes at skogen her i nord har en lang vekstfase. Når du brenner
opp et 70 år gammelt tre, slippes det ut CO2
som
treet har brukt 70 år på å ta opp. Det vil ta 70 nye år før et
nyplantet tre har tatt opp like mye CO2
som
du nettopp har sluppet ut. Både produksjonen og bruken av biodiesel
medfører utslipp. Dermed pådrar du deg en «karbongjeld», og
inntil den gjelden er nedbetalt går klimaregnskapet ditt i rødt.
Derfor
bruker forskerne begrepet «tilbakebetalingstid» om den tida det tar
før samlet utslipp fra biodrivstoffet blir like stort som samlet
utslipp fra tilsvarende mengde fossilt drivstoff. Fram til dette
tidspunktet gir biodrivstoffet mer
CO2
i
atmosfæren enn fortsatt bruk av vanlig diesel og bensin.
Forskjellige studier oppgir tilbakebetalingstider som varierer fra
30-50 år til langt over 100 år.
Men ved å satse på slike
«løsninger» kan politikerne vise klimapolitisk handlekraft,
samtidig som de skaper nye (subsidierte) arbeidsplasser! En
kriserammet skogindustri ser nye muligheter i form av subsidier og
påbud. Pådrivere er naive miljøvernere med mediatekke, men uten
grunnleggende kunnskaper om fysikk. Med andre ord; et perfekt
interessefellesskap. Dette klimaindustrielle komplekset er så
dominerende i media at det er nesten umulig for kritiske røster –
som Holtsmarks – å trenge gjennom lydmuren.
Derfor
kommer politikerne antakelig til å bruke hundrevis av millioner på
å øke utslippene, samtidig som de sier at de gjør det motsatte. De
fører nemlig et regnskap uten utgifter. Tørt trevirke gir fra seg
400 g CO2
pr.
produsert kWt, men i politikkens og klimaindustriens finurlige
karbonregnskap er dette tallet justert ned til 0.