mandag 21. november 2016

Det klimaindustrielle kompleks


 
11. november får klimaindustrien utfolde seg over to helsider i «Aftenposten», under overskriften «Nå kan du snart fylle norske skoger på tanken!». Fire forskjellige bedrifter skal produsere «avansert» biodrivstoff fra tømmer. Dette utgjør viktige bidrag til å redde klimaet, står det. Investorene trenger bare litt drahjelp fra politikerne. Og det får de: Partiene overbyr hverandre i løfter om påbudt innblanding av biodrivstoff.

Dagen etter gir avisen plass til et langt leserinnlegg fra Norges Skogeierforbund, som forteller følgende eventyr: «Biodrivstoff fra skog reduserer klimagassutslippene mellom 70 og 95 prosent.»

Det er en fysisk kjensgjerning at trevirke avgir like mye CO2 pr. produsert kWt som kull, og mer enn vanlig diesel eller bensin. Dette utslippet forsvinner ikke om man først omdanner trevirket til diesel, og deretter fyller denne dieselen på tanken. Tvert imot: Utslipp pr. utnyttbar kWt fordobles, fordi omdanning av trevirke til diesel også krever mye energi. SSBs forsker Bjart Holtsmark har i flere analyser vist at bioenergi fra skog vil føre til økte utslipp ut hele dette århundret, sammenliknet med gass eller olje. Hans funn støttes av tilsvarende analyser fra forskere i USA, Canada og Europa. I 2015 kom NVE til samme konklusjon i sin utredning «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål».

Dette skyldes at skogen her i nord har en lang vekstfase. Når du brenner opp et 70 år gammelt tre, slippes det ut CO2 som treet har brukt 70 år på å ta opp. Det vil ta 70 nye år før et nyplantet tre har tatt opp like mye CO2 som du nettopp har sluppet ut. Både produksjonen og bruken av biodiesel medfører utslipp. Dermed pådrar du deg en «karbongjeld», og inntil den gjelden er nedbetalt går klimaregnskapet ditt i rødt.

Derfor bruker forskerne begrepet «tilbakebetalingstid» om den tida det tar før samlet utslipp fra biodrivstoffet blir like stort som samlet utslipp fra tilsvarende mengde fossilt drivstoff. Fram til dette tidspunktet gir biodrivstoffet mer CO2 i atmosfæren enn fortsatt bruk av vanlig diesel og bensin. Forskjellige studier oppgir tilbakebetalingstider som varierer fra 30-50 år til langt over 100 år.

Men ved å satse på slike «løsninger» kan politikerne vise klimapolitisk handlekraft, samtidig som de skaper nye (subsidierte) arbeidsplasser! En kriserammet skogindustri ser nye muligheter i form av subsidier og påbud. Pådrivere er naive miljøvernere med mediatekke, men uten grunnleggende kunnskaper om fysikk. Med andre ord; et perfekt interessefellesskap. Dette klimaindustrielle komplekset er så dominerende i media at det er nesten umulig for kritiske røster – som Holtsmarks – å trenge gjennom lydmuren.

Derfor kommer politikerne antakelig til å bruke hundrevis av millioner på å øke utslippene, samtidig som de sier at de gjør det motsatte. De fører nemlig et regnskap uten utgifter. Tørt trevirke gir fra seg 400 g CO2 pr. produsert kWt, men i politikkens og klimaindustriens finurlige karbonregnskap er dette tallet justert ned til 0.







fredag 11. november 2016

Politikerne redder klimaet med bokføring


Regjeringen vil redusere utslipp av klimagasser ved bruk av bioenergi. «Miljøpartiet» Venstre synes ikke det går raskt nok, og vil øke innblanding av biodiesel. Og nå går Ap enda lengre og vil at det bare skal selges «utslippsfrie» biler fra 2025. Dessuten vil de satse enda kraftigere på bioenergi fra skog.

Felles for alle disse fromme ønskene er at de ser suverent bort fra grunnleggende fysikk.

Det finnes ikke utslippsfrie biler. Om en bil går på elektrisitet, så inngår også norsk el-produksjon i et internasjonalt marked: En del av vårt forbruk stammer fra kullkraftverk på kontinentet. Sånn kommer det til å være i 2025 også. I tillegg krever også el-biler en infrastruktur som bygges ut og vedlikeholdes, og det medfører utslipp. Nye biler produseres av en industri som medfører utslipp. Når materialene som bilene bygges av utvinnes, foredles og transporteres medfører det utslipp. Så i et fullstendig karbonregnskap framgår det at forestillingen om utslippsfrie biler er like utopisk som forestillingen om perpetuum mobile.

Men denne bokføringsfeilen bleikner mot den hemningsløse bio-begeistringen som har grepet hele det politiske miljøet. Partiene overbyr hverandre i innblanding av biodrivstoff og bioenergi fra norsk skog – til tross for at det er en fysisk kjensgjerning at trevirke avgir like mye CO2 pr. produsert kWt som klimaverstingen kull! Og denne kjensgjerningen forsvinner ikke om man omdanner trevirket til diesel, i en prosess der over halvparten av energien går til spille. SSBs forsker Bjart Holtsmark har i mange grundige analyser påvist at i et fullstendig karbonregnskap vil bruk av bioenergi fra skog føre til økte utslipp ut gjennom hele dette århundret, dersom man sammenlikner med fortsatt bruk av gass eller olje. Holtsmarks funn bekreftes av et stort antall forskningsrapporter fra Tyskland, Canada, USA og flere andre land, samt av utredninger fra blant andre NVE.

Forestillingen om at bioenergi fra skog er «klimanøytral» bygger på at CO2 som slippes ut når trevirket brennes tas opp igjen av nyplantet skog. Dette argumentet ville ha noe for seg hvis hogsten skjedde uten karbontap fra skogbunnen og fra avfall i form av topper, greiner og rotstubber, og hvis det nye skogfeltet sto der ferdig utvokst dagen etter at det gamle feltet ble hogd. Men sånn er det jo ikke: Det tar som kjent 70 år før et nyplantet felt blir 70 år gammelt! Og det kan ta mange hundre år før skogbunnen har tatt opp like mye karbon som den mistet på grunn av hogsten.

Politikerne baserer seg på et etablert dogme om at bioenergi er utslippsfri. Så setter de opp et karbonregnskap der utslipp fra slik energi settes til 0, og slik «redder» de klimaet med kreativ bokføring. I realiteten kan denne politikken føre til økte utslipp fram til 2025, og kanskje ut hele dette århundret.