Er Hans Rustad etnisk norsk?

Hans Rustad er redaktør av «Document.no», ei nettblekke i den norske varianten av Alternative Høyre. Han er opptatt av innvandring, utlendinger og annen styggedom. Sylo Taraku, opprinnelig kosovoalbaner, vil gjerne være norsk. I hvert fall vil han gjerne at barnebarna hans skal kunne bli anerkjent som ordentlig norske.

Men nei, skriver Rustad: Så lett er det nok ikke! Og ordentlig norske blir etterkommerne hans aldri, så lenge Taraku sjøl er født og oppvokst i Kosovo. For: «Selv om jeg bosetter meg i Pristina med min norske kone og blir boende der resten av livet, blir vi ikke «etniske kosovoalbanere». Heller ikke våre barnebarn vil bli det, hvis de da ikke gifter seg med en kosovoalbaner.» («Aftenposten», 19. september.)

Riktignok anviser Rustad en snarveg som hopper bukk over alle stengsler: Hvis hans eget barnebarn gifter seg med en kosovoalbaner, så blir barnebarnet etnisk kosovoalbansk på et blunk. Men det tviler jeg på at han egentlig meiner, hvis han skulle slumpe til å skjønne hva han sjøl har skrevet. Hele innlegget forøvrig tyder på at han stiller langt strengere krav enn som så til etnisk renhet.

Innlegget gjør meg imidlertid alvorlig bekymret for Rustads egen etniske tilhørighet.

Jeg garanterer at hvis han gransker sin egen slektshistorie inngående, vil han finne et hopetall av etniske utlendinger blant sine formødre og -fedre. Det kan vel hende at han ikke har flyktninger fra Ungarn, Vietnam eller Chile, eller gjestearbeidere fra Tyrkia eller Pakistan, i slektstreet sitt: Det ville han vel ha visst – om ikke slike skammelige familiehemmeligheter ble feid under teppet, da. Men hvor sikker kan han være på at han heller ikke finner svenske rallare, danske prester og embetsmenn, glassarbeidere fra Böhmen, skogfinner, tatere, kvener, tyske bergverksarbeidere, nederlandske sjøfolk, hanseater, skotske leiesoldater eller irske treller på slektstreet sitt – bare for å nevne NOEN av dem som har kommet hit i løpet av de siste 1000 år?

Islendingene, som har oversikt over slikt, har funnet genetiske spor etter minst én indianer som må ha fulgt med en av Vinlandsekspedisjonene tilbake. Bærerne av sånne gener blir likevel oppfattet som etniske islendinger så gode som noen.

Går Hustad lengre tilbake, vil han oppdage at det kom innvandrere til Norge i folkevandringstida også: Handelsfolk, kanskje krigere. «Osebergdronninga» hadde sitt opphav et sted ved Svartehavet. Tidligere kom det andre innvandrere som bragte med seg hesten og det språket som skulle utvikle seg til norsk. Før den tid igjen kom det noen som bragte med seg både jordbruket og den bleike hudfargen som også Rustad har arvet: De første som kom hit etter istida var nemlig temmelig Afrika-mørke i skinnet. Ja endog neandertalere vil han finne blant sine aner, dersom han får sitt DNA analysert.

Hver av oss bærer et arvemateriale som er en sann vaffelrøre av gener fra alle slags forfedre og -mødre. Reine «raser» finnes ikke. Men Rustads egne barnebarn kan altså aldri bli etnisk kosovoalbanske. Hva med oldebarna hans? Tippoldebarna? Er vår egen kongefamilie etnisk norsk? Er jeg etnisk norsk? Jeg har god grunn til å tru at jeg har både tatere og skogfinner bak meg i slekta, for fem eller ti eller femten slektledd sia.

Og hva skal vi egentlig med dette begrepet - «etnisk norsk»? Det finnes historiske eksempler på kulturnasjoner som har brukt etnisitet som sorteringskriterium, med statsansatte byråkrater som satt og regnet ut hvor mange prosent du var av det ene eller det andre. Det førte ikke noe godt med seg.

Hvis en person er norsk statsborger, bor i Norge, oppfatter seg som norsk og oppfører seg som norsk, så er vedkommende 100 % norsk. Punktum. Vi trenger ikke noe eget begrep for folk som er reinraset norske i minst fire generasjoner – vi driver ikke avl og oppdrett av «ekte» norskinger. Jeg har ingen problemer med å inkludere Hans Rustad, sjøl om det skulle vise seg at hans tippoldemor var fra Congo. Men det problemet har tydeligvis Hans Rustad sjøl.

Djengis Khan og Den lille istid: Hadde han skylda for den også?

 Djengis Khan var en fæl fyr. Ifølge Matthew White's «Atrocitology: Humanity's 100 Deadliest Achievements» sørget han for at bortimot 40 millioner mennesker mistet livet. Ganske imponerende, i betraktning av at han manglet moderne hjelpemidler, og at det var langt færre mennesker å ta av enn mens Hitler herjet. Han oppnådde disse resultatene ved at han klarte å legge under seg det største imperiet verden noen gang har sett, og at han gjennomførte en systematisk utryddelsespolitikk i hele dette enorme området.

Sånne tall er alltid usikre, men White underbygger dem med befolkningsstatistikker fra de erobrete områdene, så langt som overhodet mulig.

Han førte en systematisk befolkningspolitikk på flere måter: Han fikk levert til seg vakre unge kvinner fra hvert nytt område han la under seg. Disse damene besvangret han, og så fikk de i hvert fall leve lenge nok til at de fødte ungene hans. Basert på spesielle kjennetegn i y-kromosomet har genetikerne beregnet at han har ca 16 millioner sønnesønnssønnesønns....sønner. Hvis det er riktig, har han like mange datterdatterdatter....døtre, og like mange sønnedatterdatter...døtre, og så videre. Men det er bare etterkommerne hans i rett nedstigende mannlig linje som kan identifiseres ut fra y-kromosomet, som bare nedarves fra far til sønn.

Sjøl med en stor grad av overlapping – tremenninger, firsbenninger og så videre får jo også unger sammen – betyr dette at Djengis Khan er stamfar til en betydelig andel av Eurasias befolkning i dag. Vi kan trekke en dyster slutning: Drap og voldtekt har spilt en viktig rolle i menneskets evolusjon. Seierherrene sprer sine egne gener, og utsletter konkurrentenes.

Men hadde denne fæle fyren også ansvaret for en annen katastrofe – nemlig den kuldeperioden som går under betegnelsen «den lille istid»?

Dette er en periode da gjennomsnittstemperaturen falt kraftig, etter den relativt varme perioden i høgmiddelalderen. Klimaforskere og historikere blir aldri helt enige om når denne perioden begynte, eller hvor lenge den varte, men de fleste vil nok hevde at den var godt i gang midt på 1300-tallet. Klimaendringene skal blant annet ha ført til matmangel, slik at befolkningen i Europa var kraftig svekket før Svartedauen. Derfor bukket bortimot halvparten av innbyggerne under for byllepest i flere land, deriblant Norge.

Djengis Khan forlot oss i 1227. Eventuelle klimavirkninger av hans entusiastiske drapsinnsats må altså ha kommet som ettervirkninger. Og noen historikere har meint at det kan finnes en mekanisme som knytter mongolenes nedslakting til seinere klimaendringer: Store områder i Kina og Sentral-Asia ble avfolket. Beitemarker og oppdyrkete områder grodde igjen. Etterhvert gikk tidligere dyrket mark tilbake til store skoger – ref. Vår egen tids gjengroing, som til en viss (liten) grad motvirker klimaendringene. Men i seinmiddelalderens gjengroingsprosess kan det ha blitt bundet så mye CO2 fra atmosfæren at drivhuseffekten ble merkbart svekket, med nedkjøling til følge, hevdes det. Da vil klimaendringene ha meldt seg gradvis, for skogene fortsatte å vokse til lenge etter at Djengis Khan vandret hjem til den himmelske fred.

Høres jo rimelig ut. Eller?

Sånne antakelser kan jo sjekkes. La oss foreta en rimelighetskontroll:

Tilveksten i norsk skog reknes som god hvis skogen legger på seg 1 kubikkmeter pr. dekar pr. år. 1 kubikkmeter trevirke inneholder cirka 200 kg karbon. (Regn sjøl: Egenvekten av trevirke er omkring 0,5, og trevirke består av omtrent like deler cellulose og lignin. Finn formlene, bruk atomvektene og gjør dine beregninger. Ingen heksekunst; bare kjedelige tall.) Anta at de områdene som Djengis Khan og hans folk har lagt helt øde utgjorde så mye som 1 million kvadratkilometer, og at tilveksten foregikk over en periode på 100 år: Da er vi et stykke inn i «Den lille istid».

Igjen skal jeg spare deg for alle mellomregnestykkene. Under de nevnte forutsetningene har 100 års tilvekst sugd til seg omtrent 20 milliarder tonn karbon.

Kontroll av kontrollberegningen: Årlig tilvekst i norsk skog tilsvarer totalt ca 25 milloner tonn CO2, ifølge alle seriøse og veldokumenterte kilder. Da regner vi med krattskog og kjerr, fjellbjørk og skrinne furumoer. Sett at tilveksten på kinesiske og sentralasiatiske beitemarker og åkre var inntil 3 ganger så god som gjennomsnittet i vårt værete, furbitte land. Skogen i Norge dekker et område på godt og vel 100.000 kvadratkilometer, alt inklusive. Da vil tilveksten på et ti ganger så stort og tre ganger så fruktbart område gjennom 100 år tilsvare opptak av 75 milliarder tonn CO2 – eller 20 milliarder tonn karbon.

Lær deg en tommelfingerregel, like godt først som sist: Vår atmosfære inneholder i dag ca 800 milliarder tonn karbon, og det utgjør litt over 400 milliontedeler CO2 i atmosfæren. To milliarder tonn karbon utgjør altså 1 milliontedel CO2.

Et økt opptak på 20 milliarder tonn karbon kan altså oversettes til en reduksjon på ti milliontedeler CO2 i atmosfæren. Er det mye?

Fra førindustriell tid til i dag har CO2-innholdet i atmosfæren økt fra ca 280 til ca 400 milliontedeler, altså en økning på 120 milliontedeler. Som trufast leser av Øyvinds globb veit du at dette i det lange løp kan føre til en økning på 2,7 grader C. (Andre er mer optimistiske og trur ennå vi kan komme under 2 grader. Dem om det.)

Drivhuseffekten er grovt regnet logaritmisk, ikke linjær. Men over små endringer kan vi regne linjært. En tolvtedel av 2,7 er litt mer enn 0,2. Under alle disse forutsetningene kan khanens herjinger altså ha medført en reduksjon på litt over 0,2 grader i de globale temperaturene, hvis alt annet holdes likt.

0,2 grader på 100 år utgjør ikke noen «istid», det være seg stor eller liten. Vi må nok leite etter andre forklaringer – vulkanutbrudd, solflekker, variasjoner i jordbanen. Kanskje ble store krøtterflokker slaktet og spist også, med reduserte metanutslipp til følge – men det sier kildene lite om. Og sånne store bølinger har for vane å bli enda mye større på ganske kort tid, hvis de får rusle rundt og beite i fred.

Helt sikre kan vi ikke være: Områdene kan ha vært enda større, og krøtterflokkene kan ha blitt permanent bore. Så kom Svartedauen og la enda større områder øde.

Men tvilen må alltid komme tiltalte til gode, og i dette tilfellet er tvilen stor. For én gangs skyld må Djengis Khan frikjennes.

Jeg lover at det ikke skal gjenta seg.

Fem fyrer med ved. Men er det klimavennlig?

- å ved, å ved, å ved å ved å ved - synger Vazelina, og det holder jeg med dem i. Ingenting er mer trivelig enn lukta av våte ullsokker på ei snor etter skituren, mens du strekker beina mot den sprakende varmen fra peisen. Men hvor klimavennlig er det? Fortjener du den gode samvittigheten du kjenner når der du kaster flere kubber på hyttepeisen i stedet for å fyre opp på propanovnen?

Det er vanlig å anta at å bruke skogsavfall – GROT – til brensel i stedet for «fossil» brensel er bra for klimaet. Denne antakelsen ligger til grunn for etablering av fjernvarmeanlegg som fyres med ved eller flis fra skogsavfall. Argumentet er: Hvis ikke avfallet blir brukt, så råtner det der det ligger, og det gir samme virkning som om avfallet blir brent opp. Derfor kan vi sette utslippene fra flisfyring eller vedfyring til 0 i klimaregnskapet vårt.

Nå er det jo ikke riktig at alt trevirke som ligger igjen etter hogst råtner bort. Dødt trevirke utgjør en vesentlig del av karbonlageret i norsk skog, og en god del av karbonet i dødt trevirke ender opp i annet organisk materiale i skogbunnen: Sopp, humus, insekter. Uten slike prosesser ville skogbunnen i Norge fortsatt ha bestått av grus og nakent berg etter siste istid. Slik er det jo ikke.

Men sett nå at det aller meste råtner bort og blir til CO₂ og vanndamp. Da er det av stor betydning å vite: Hvor lang tid tar det? Ti år eller hundre år? For i klimaarbeidet har vi dårlig tid. I det lange løp er vi alle døde. Men i mellomtida må vi bremse den globale oppvarminga nå, og ikke utsette utslippsreduksjonen i hundre år.

Hvis du noen gang kastet granbar i hagekomposten, så er du blitt klok av skade: Etter fem år er gras og lauv blitt til fin matjord, men granbaret – inklusive kvisten – er nesten like hele. Men bortsett fra tips og råd fra gartnere og hagestellkonsulenter finnes det forbausende lite dokumentasjon på dette området. På forskning.no finner jeg likevel et utsagn fra Olav Hjeljord, professor emeritus ved Universitet for miljø og biovitenskap: «For et furutre som velter kan det ta rundt 200 til 300 år før det er helt borte, mens for en gran er nok det meste borte innen 50 til 100 år.»

Furua bruker altså så lang tid på å råtne at det er uinteressant å bruke den til ved for å «spare» klimaet. La oss holde oss til granved.

Hvis en grantopp blir liggende igjen etter hogst, slik at 3 % av den veden som er igjen råtner bort hvert år, vil det etter 50 år være igjen 22 % av den opprinnelige veden. Resten er borte. (Regnemåten er den samme som når du beregner pengeverdien med 3 % årlig inflasjon.) Og hvis det råtner bort 1,5 % i året, vil det være igjen 47 %. Resten er borte. 1,5 % til 3 % må være det området vi befinner oss i, hvis professoren har rett.

1 kWt fra fyringsolje gir et utslipp på ca 260 g CO2. Hvis vi i stedet henter 1 kWt fra granved, slippes det ut ca 400 g CO2  momentant, men til gjengjeld unngår vi at den samme veden ligger og råtner langsomt bort.

Veden gir altså et større momentant utslipp enn fyringsolja, men til gjengjeld sparer vi små utslipp fra råtning hvert eneste år etterpå. Da kan vi regne ut hvor mange år det går før samlet utslipp blir det samme i begge tilfellene. Fram til da har vedfyringa vært et ulønnsomt klimatiltak; etter dette tidspunktet har den lønt seg. Dette er den velkjente «tilbakebetalingsperioden».

Hvis vi brenner fyringsolje tilsvarende 1 kWt, i stedet for å hente den samme energien fra trevirke, vil vi altså etter N år ha forårsaket et samlet utslipp på:

260 g + 400 g x (1 - p)**N, hvor p er den andelen av gjenværende trevirke som råtner årlig.

 

Summen av utslipp fra tre som brensel, kontra fyringsolje som brensel og tre som råtner, blir den samme etter N år dersom

400 g = 260 g + 400 g x (1 - p)**N, og det fører til at

 

N = log0,65/log(1 – p)

Hvis p = 0,05 (dvs 5 % råtner bort årlig), vil summen av utslipp være like stor etter 8,4 år. Hvis p = 0,03 (dvs 3 % årlig råtning), er summene like etter 14,1 år. Og ved langsom råtning, p = 0,015, varer det hele 28,5 år før vedfyringa har ført til mindre utslipp en oljefyringa. Fram til da har trefyringa altså bidratt mer til global oppvarming enn om vi fyrte med olje.

Her har jeg forutsatt at kvist og kvas får nok luft når det ligger og råtner. Hvis råtninga skjer uten tilstrekkelig tilgang på luft, f eks nede i ei myr, forsvinner en del av karbonet i trestykket som metan, og da blir regnestykket et helt annet. Vi kan fortsatt gjøre beregninger, men vi finner fort ut at hvis det karbonet som slår seg sammen med hydrogen og blir til metan overstiger noen få prosent, så bør helst brenne opp veden litt faderlig fort. På den andre sida har vi sett helt bort fra den andelen av karbonet som påviselig bindes i jorda som sopp, bakterier og småkryp.

Likevel: Hvis professoren har rett, og perspektivet vårt er 15 år eller mindre (fram til 2032), er det nok ingen god klimaidé å gå over fra oljefyring til flisfyring.  

Men i klimadiskusjonen settes det aldri opp fullstendige karbonregnskap, i hvert fall ikke når diskusjonen dreier seg om noe som begynner på «bio». For sånne diskusjoner berører både følelser og lommebøker, og da taper fysikken hver eneste gang.

Det &!#***!! valget! - Eller Øyvinds valgomat

 Det har vært krevende å finne et parti som det til nød kan gå an å stemme på denne gangen. Mer krevende enn noen gang før.

Ved en annen anledning skal jeg gi deg de blodige detaljene om min egen politiske utvikling, enten du vil eller ikke. Her er overskriftene: Reaksjonær bygderomantiker; blåsvart konservativ; Ayn Rand-berust objektivist; liberalist; libertarianer – og nå liker jeg å oppfatte meg sjøl som en reflektert libertarianer med samfunnsansvar. (Jo da, jeg beundrer Thatcher for mye, ikke minst at hun reddet Storbritannia fra økonomisk sammenbrudd. Men uttalelsen om at «Samfunnet finnes ikke» burde hun ha spart seg. «Samfunnet» finnes i hodet til hver av oss, og uten et «samfunn» finnes det ingen rettigheter. Ikke en gang retten til personlig frihet.)

Mer om dette en annen gang. Mye mer! Men dette kan langt på veg forklare alle stemmesedler jeg har puttet i boksen i min lange karriere som velger.

Gjennom åra har jeg stemt på Høyre, på FrP, på Venstre – og jeg lurer på om jeg ikke en gang i min reaksjonære ungdom kom i skade for å stemme på SP en gang også. Men aldri, aldri, aldri på sosialister av noen som helst avskygning. Kjernen i sosialisme – det som står igjen når du skreller bort alle fine ord om solidaritet og rettferdighet – viser seg alltid som en ustyrlig trang til å bestemme over andre. Tydeligere uttrykt: Å herske over andre. Det skjer alltid med de beste hensikter; «til ditt eget beste», og ikke minst til det beste for samfunnet (som i sosialistisk terminologi stort sett betyr Staten). Og jo mer dogmatisk den foreliggende versjonen av sosialisme ter seg, jo større makt konsentreres hos den herskende elite. Sosialister skaffer seg også gjerne idealsamfunn som de holder fram som strålende eksempler til etterfølgelse: Sovjet under Stalin. Maos Kina. Nord-Korea under alle Kimmene. Folkets Kampuchea. Albania, «sosialismens fyrtårn i Europa». Cuba. Og nå sist: Venezuela. Og de lærer aldri: «Nei, denne utgaven av sosialismen utviklet seg visst helt feil, så det var nok ikke ekte sosialisme. Men neste gang ---» Nei takk.

((Men de er jo så godhjertet og snille, da. Eiegode. Deres hjerter er fylt av nestekjærlighet, sånn at de alltid skaffer seg den moralske kommandoposisjonen i samfunnsdebatten. Chavez' datter, for eksempel, var så godhjertet at hun ble Venezuelas rikeste kvinne.))

Jeg trur mitt viktigste kriterium ved alle valg har vært å finne det partiet som gir størst rom for personlig frihet. Etterhvert, i mine (hrrm!!) modnere år, modifisert med hensynet til andres verdighet, velferd og frihet. For uten en samfunnsorden som ivaretar grunnleggende behov for verdighet og velferd, blir friheten illusorisk for de fleste av oss, har jeg tenkt. Og stemt deretter.

I vår tid, og i min alder, er et like viktig kriterium blitt: Hva kan jeg gjøre for at framtidige generasjoner – våre etterkommere – skal få sjansen til å leve menneskeverdige liv? Hvordan skal de kunne oppnå verdighet, velferd og frihet, hvis vi etterlater oss en verden som er utplyndret og ødelagt av klimaendringer og masseutryddelse av levende arter? Dette må jeg prøve å gjøre noe med. For eksempel gjennom stemmeseddelen.

Her om dagen fikk jeg et kort fra Erna Solberg. Jeg antar at partiet hennes – det vil si partiets algoritmer – hadde plukket navn og adresse ut fra alder og inntekt, sånn at hun kunne spisse budskapet sitt mot akkurat meg. Jeg fikk vite at pensjonen min har økt noen tusen kroner i Ernas regjeringstid, og at skatten på pensjonen min er satt ned. Sånne tillegg til pensjonene og reduksjoner i skatten vil de fortsette med hvis de blir gjenvalgt, for det fortjener jeg som har bygd landet.

Dette var det eneste budskapet de ville formidle til meg.

Jeg tjener en del mer enn gjennomsnittet, og langt mer enn jeg egentlig trenger. Likevel er jeg nok mest opptatt av hvor mye mer jeg kan grafse til meg fra felleskassa, antar Høyre..

Ei sånn nedvurdering av meg som samfunnsborger ville i seg sjøl være nok til at jeg forkaster Høyre som valgmulighet. Det finns flere gode grunner. For eksempel:

Regjeringa skryter på seg at de tar i så det monner for å redusere utslipp av klimagasser. Det viktigste tiltaket er at de vil de blande inn enda mer «biodrivstoff» i diesel og bensin: Det nye målet er 20 %. Til klappsalver fra bioindustrien, skogeierne og Zero påstår de at dette vil gi tilsvarende reduksjon i utslipp av CO₂. En sånn reduksjon oppnår de med kreativ bokføring, som går ut på å sette CO₂-utslippene fra «bio»drivstoffet til 0 i klimaregnskapet. Dette bokføringsknepet støttes av EUs «bærekraftkriterier», så dermed er alt vel og bra? Nei.

EUs «bærekraftkriterier» stammer fra Kyoto-protokollen, som sier at utslipp fra landbruk - «biogene utslipp» - ikke skal bokføres. Den regelen er laget av politikere og byråkrater, ikke av forskere. Tvert imot har EUs viktigste forskningsråd for miljø to ganger avgitt skarpe uttalelser om at denne regelen kan føre til økte utslipp. Haugevis av forskningsrapporter fra universiteter over hele verden har analysert klimanytten av forskjellige former for bioenergi, og dokumentert at nytten er svært variabel. Palmeolje er en versting, fordi produksjonen fører til mye større utslipp enn det drivstoffet som erstattes, når en regner med hogst av regnskog og uttørking av myrer. Nordlig skog som energikilde kommer også ganske dårlig ut. Men Høyre hører mer på lobbyister og industrifolk med sugerør enn på forskere, så nå skal det satses for fullt på «avansert» biodrivstoff fra norsk tømmer. Ved hjelp av «Norges grønne gull» kan vi bokføre stadig flere nullutslipp, og samtidig skape ny industri som gir sugerør til Høyres egne sponsorer! Hurra.

Trur du at Ap er noe bedre? Tru om igjen. Jens Stoltenberg tvang i si tid igjennom et kunnskapsbasert vedtak om å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel. Det reiste seg et protesthyl fra biolobbyen, men Stoltenberg og hans miljøminister sto på sitt – et sjeldent tilfelle av prinsippfasthet hos en toppolitiker. I sin sjølbiografi skriver den nåværende NATO-sjefen: «I dragkampene om biodiesel og grønne sertifikater opplevde jeg at vi i Norge hadde et miljøindustrielt kompleks: et interessefelleskap mellom industri, næringsorganisasjoner og deler av miljøbevegelsen. Ofte har disse stått sammen om mer eller mindre godt begrunnede miljøkrav. De har én felles interesse: å få fellesskapet til å betale.» Etter Stoltenbergs avgang har lobbyistene fått fritt spillerom i Ap, og resultatet er kunnskapslause overbud. Kan ikke være dårligere enn Høyre, veit du.

Verken Høyre eller Ap bryr seg om forskning som viser at innblandingspåbudet kan føre til økte utslipp (og til ødelagte bilmotorer). Like lite bryr de seg om enkle beregninger som viser at tilveksten i norsk skog ikke er stor nok til å skaffe alt dette drivstoffet! Konkrete resultater av politikken spiller liten rolle. Det viktige er å holde det grønne ordskiftet i gang, i håp om å sanke noen naive klimavelgere.

Mitt liberale tilfluktsted etter Bolkesjø-massakren i FrP, der alle frihetlige elementer ble feid bort av partieier Hagen, har vært Venstre. Men takk skal du ha: Som nyfrelst miljøparti er de blitt regjeringens onde ånd. Det var Venstres kunnskapslause klimatalsmann Elvestuen som presset igjennom innblandingsvedtaket i statsbudsjettet sist høst. Dermed kunne Venstre krysse av en ny «seier» i klimakampen. Med det samme mannskapet kommer de til å fortsette på samme måte, og tvinge igjennom avsporingstiltak som i beste fall ikke fører til særlig skade, sia de ikke er gjennomførbare. Sånne klimatiltak kan vi klare oss uten. Hvis Venstre nå forsvinner under sperregrensa vil det være en viktig seier for seriøst klimaarbeid.

Og så FrP, da. I festtaler omtaler de seg fortsatt som «liberalister». Frihetsidealene viser seg nå hovedsakelig i kampen for fri fart og fri fyll. Samtidig kjemper noen av dem hardt for å bestemme hva slags hodeplagg folk får lov til å gå med: Hvis hvem som helst får lov til å gå med skaut både inne og ute, så kan en jo aldri vite hva slags tanker som spirer i hårrota. FrPs iherdigste talsdame meiner å vite at tankene som gror i skjul av dette tøystykket er både diskriminerende og kvinneundertrykkende, og undergraver norske grunnverdier som kristendom, kjøttkaker og vafler. Forsvar de norske verdiene! Bort med tøystykkene og de unorske tankene – husj, husj! Ellers får vi sikkert svenske tilstander, med terror og sharialovgivning.

Nei: Jeg nekter å stemme på et parti som driver klappjakt på et hodeplagg – og på folk som bærer dette hodeplagget. Og som dessuten bruker tid og krefter på å diskutere om klimaendringene er virkelige og menneskeskapte. Jeg kunne like gjerne stemme på folk som nekter småjenter å kle seg i rosa, eller som går til kamp mot Newtons bevegelseslover.

Så kikket jeg på et bilde fra landsmøtet til det nye partiet «Liberalistene». Det liknet til forveksling et klassefoto av avgangskullet på BI: Velfriserte unge menn med briller, ispedd noen få freche unge damer med kurs rett mot styrerommene. Fordomsfri som jeg er kikket jeg på valgprogrammet deres, og der fant jeg mye jeg kjente, og som jeg ville ha tatt mer ukritisk til meg i yngre år. Programmet var tydeligvis skrevet av folk som kjente sin Murray Rothbard og sin David Friedman (Miltons mer radikale avlegger). Kanskje også sin Robert Nozick – så hvorfor er jeg så skeptisk?

Fordi disse økonomistene tydeligvis hare mindre respekt for naturlovene enn for økonomi. Menneskeskapte klimaendringer trur de ikke noe særlig på, og uansett så meiner de at naturvern ikke må hindre utvikling av «velferd». (Det framgår av programmet forøvrig at «velferd» i denne sammenhengen betyr det samme som «velstand».)

En kan slutte seg til at disse «liberalistene» ikke kjenner til et klassisk begrep i økonomisk teori, nemlig «allmenningens tragedie». Allmenningen er et felleseie der alle kan forsyne seg, og ingen har ansvaret for vedlikehold og påfyll. Det fører alltid til at allmenningen blir ødelagt: De enorme fiskeressursene ved New Foundland er borte. Felles beiteområder er fullstendig nedslitt – i Skottland, på Island, på Finnmarksvidda.

Havet, atmosfæren og miljøet er vår, menneskehetens, allmenning. Hvis «liberalistene» hadde nøyd seg med å øke drivhuseffekten bare i sine egne sentrumsleiligheter, kunne de gjerne få svette under sine egne utslipp, mens alle andre slipper. Men klimaet funker ikke på den måten: Det er så enkelt som at felles eie krever felles regler.

Altså: Bort med denne studiesirkelen. Noen av tankene deres er riktige, men helt utilstrekkelige.

Kr F? Et parti av snille og godhjertete folk som er Norgesmestere i nødhjelp. Dessverre holder de seg med ei bok der det står om en allmektig Gud som for noen tusen år sia spanderte ei stripe land til en flokk nomader. På dette landstykket bodde det folk fra før, men denne Guden ga de samme nomadene fullmakt til å gjennomføre full etnisk rensing og utslette lokalbefolkningen, like ned til spebarn og husdyr. Denne fullmakten står ved lag til evig tid, så etterkommerne til disse nomadene benytter seg av den ennå, med støtte fra bokstavtro tolkere av samme bok – deriblant Kr F. Nei.

Jeg har sagt hva jeg meiner om sosialisme i alle dens varianter. Men hva med de konkrete, nåværende sosialistpartiene?

Rødt nedstammer i rett linje fra RV, som nedstammer fra AKP(m-l), som nedstammer fra SUF, som ville henge oss klassefiender i lyktestolpene når revolusjonen kom. Og det skulle ikke bli lenge til, fikk vi vite. Stalinister, maoister og Pol Pot-tilhengere opptrer i stadig nye inkarnasjoner, og de er stadig de samme. Pål Steigan forkynner fortsatt sin totalitære agrarsosialisme, sist sett i hans hyldest til Folkets Kampuchea. Nei og atter nei! Jeg stemmer ikke på Stalins arvinger, mer enn jeg ville stemme på Hitlers arvinger – uansett hvilke nye pappneser de tar på seg.

Og så SV, da. En litt bleikere kopi av stalinistene. De støttet ikke fullt og helt opp om Sovjet og DDR, bare nesten. De støttet ikke Pol Pot fullt og helt heller, men de «forsto» ham. Sånn har det fortsatt. Det rykker i sympatifoten hver gang det dukker opp en diktator som kaller seg sosialist. Siste tilfelle heter Chavez, og jeg har ennå ikke hørt noen offisiell konklusjon på hva som gikk galt denne gangen. (Sosialister er jo gode mennesker. Det gjelder i prinsippet sosialistiske diktatorer også. Dermed: Enten er det noen andre – det vil si CIA – som står bak elendigheta, eller så er ikke Venezuelas makthavere ordentlige sosialister – de heller.)

I tillegg kommer retorikken mot «velferdsprofitørene». Sosialister har en oppfatning – du kjenner den igjen hvis du har lest Karl Marx' forskrudde teori om merverdi – om at hvis noen tjener penger på en tjeneste, så skjer det på bekostning av noen andre. Derfor må private barnehager og sjukehjem forbys, sånn at alle pengene kan komme de ansatte og «brukerne» til gode.

Anvend samme teori på dagligvarehandel: Da kommer du til at det bare finnes én måte å drive en matbutikk på. Hvis eierne av butikken tjener penger, skjer det altså på bekostning av de ansatte. Eller kundene. Eller begge. Skal noen virkelig få lov til å tjene seg feite på folks behov for livsnødvendigheter? Få matprofitørene ut av dagligvarebransjen! Alle butikker må bli offentlige monopoler. Da blir varene billigere, og de ansatte får bedre lønn. Akkurat som i Sovjet før sammenbruddet.

Det er for mye å håpe på at de skal sette seg på skolebenken og lære noe som helst om økonomi og ledelse. Den sjansen har de hatt i mange, mange år. Så: Nei.

SP står bakerst i køen for å redde klimaet og det biologiske mangfoldet. Sånne hensyn blir alltid underordnet næringsinteressene til kjernevelgerne deres. Det satte en varig støkk i meg da talsmann Lundteigen kunne fastslå at «metan er bare en annen form for CO₂ », så dermed spilte det ingen rolle hvor mye metan som ble sluppet ut ved produksjon av rødt kjøtt. En så prinsippfast uvitenhet kan bare opprettholdes ved full satsing på næringsinteressene. (Sia du leser Øyvinds globb, veit du sikkert allerede at metan er en klimagass som over en 100-årsperiode har ca 20 ganger så kraftig virkning på drivhuseffekten som CO₂. Det veit ikke Lundteigen & Co, og de vil ikke vite det heller.)

SP har klokkertru på all slags «bioenergi». Gjett hvorfor. Nei takk!

Hva med de andre særingene? Pensjonistpartiet. Demokratene. Alliansen. Piratpartiet. - De fleste – nei: Alle – er basert på en eller annen fiks idé eller en enkelt sak. I tillegg: Stort sett en sak som gagner én gruppe og går ut over alle andre, og som gjerne innfører litt mer ufrihet og tvang også. Livet er bedre uten dem.

Og hva gjenstår? Øyvind, snille deg – har det klikket helt for deg? Sier du at du har gått hen og stemt på de verdensfjerne svermerne i MDG? De grønne fantastene?

Nå kan du lure, nå! Det er hemmelig valg. Men sånn har jeg tenkt:

Det vil være til stor skade hvis disse fantastene får avgjørende innflytelse over viktige politikkområder. Og skulle de virkelig klare å «fase ut» oljevirksomheten over 15 år, så vil det være til skade for klimaet også. Hvorfor det? Fordi metangass, som vi eksporterer til Tyskland, stort sett erstatter kull. Metan gir fra seg ca 180 g CO₂ pr. kWt; kull gir fra seg 380. Oljeprodukter havner midt imellom. Med andre ord: Eksport av gass bidrar til å redusere klimagassutslippene. Det kommer den til å gjøre i mer enn 15 år til.

Og ta nå det vanvittige påfunnet om å strype biltrafikken, så den blir stående og stange i kø i stedet for å gli igjennom på en firefelts motorveg. Argumentet er det absurde at jo flere og bedre veger, jo flere biler. Argumentet gjelder bare til det punktet der alle potensielle bilister er ute og kjører. Deretter blir framkommeligheten bedre! - Jeg har kjørt på seksfelts motorveg gjennom Nevada der det passerte en bil i halvtimen. Framkommeligheten var upåklagelig.

Det finnes mange tullinger i MDG – folk med lilla skjerf som er motstandere av atomer og kjemiske stoffer i naturen. Men det finns mange godt orienterte folk også; ikke minst mange naturvitere av ymse slag. Det går an å diskutere med dem – mange av dem står helt fritt i forhold til vedtatte dogmer og næringsinteresser. Ikke minst: Det er flere og flere av dem som skjønner at den varige løsningen på klimaproblemet heter solenergi. Punktum.

Nei, de må absolutt ikke få makt til å bestemme noe særlig. Men de bør få posisjon nok til å påvirke, og til å påvirkes. Framfor alt: Ingen av de eksisterende blokkene fortjener å få dominerende flertall aleine. Og da gjenstår i praksis bare en mulighet.

For Kystpartiet er visst ikke blant oss lenger. Lykke til med valget!