Under tittelen «Også forfattere trenger olje» gjør Øystein Sjølie, høgskolelektor i økonomi, seg lystig over at 159 forfattere har skrevet under på et krav om stans i norsk oljeleiting. «Mange av oss ønsker å endre verden til det bedre. For å klare det, må man først sette seg inn i hvordan verden fungerer,» skriver han.
Jeg er en av disse 159 forfatterne. Jeg er også sivilingeniør i teknisk fysikk, og jeg har arbeidet mesteparten av mitt yrkesaktive liv med teknisk støtte og markedsføring i ett av verdens største teknologiselskaper. Jeg meiner at jeg har skaffet meg en viss oversikt over hvordan verden fungerer. Ikke full og hel oversikt, bevare meg vel; det er det nok bare noen ganske få økonomiprofessorer som har. Men nå skal jeg forklare denne økonomiprofessoren hvordan deler av verdensøkonomien fungerer.
Tittelen hans er feil. Forfattere og andre folk trenger energi, og den behøver slett ikke å komme fra olje. Olje er én vare som inneholder energi, men slett ikke den eneste.
Jo mer det pumpes opp av denne spesifikke varen, jo større blir tilbudet. Da synker prisen på denne varen. Da blir det mindre lukrativt for leverandører av andre former for energi - solkraft, vindkraft, kjernekraft - å bygge ut nye anlegg. Med andre ord: Da brukes det mer forurensende energi og mindre forurensningsfri enn det som ellers ville ha skjedd.
Det er en kjensgjerning at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det vi trenger å brenne opp for å passere 1,5-gradersmålet med god margin. Når vi sper på med mer køl, slik mange gjør, har vi funnet nok til å passere 2-gradersmålet også. Jeg kan gjerne sende økonomiprofessoren dokumentasjon, hvis han er interessert. Å leite etter enda mer betyr altså at vi øker risikoen for å passere både 1,5- og 2-gradersmålet.
At Norge slutter å leite etter mer olje, betyr ikke at oljekranene blir skrudd av i morgen. Tvert imot; de vil levere olje i mange år ennå. Den oljen man eventuelt finner ved mer leiting, derimot, den blir kanskje ikke leveringsklar før om 15 år. Akkurat tidsnok til å forlenge bruken av forurensende energi noen år til, med andre ord.
Ved overgang til forurensningsfri energi kan både forfattere og andre folk innen den tid reise med biler, båter og fly som drives av elektrisitet, eller av hydrogen eller ammoniakk som er produsert av elektrisitet. Elektrisiteten er i sin tur produsert ved hjelp av vindkraft, solkraft eller kjernekraft. Denne helt nødvendige overgangen blir, som vist over, forsinket hvis man fortsetter å subsidiere leiting etter mer forurensende energi enn den som allerede er funnet.
Hvis man vil forbedre verden, bør man altså først sette seg inn i hvordan markedsøkonomien fungerer.
