Usaklige angrep fra ZERO

Marius Holm, leder i ZERO, har levert et personangrep på forsker Bjart Holtsmark i SSB. («Aftenposten», 12. mao.) Holm argumenterer ikke; han nøyer seg med å karakterisere. I tillegg utstyrer han Holtsmark med skjulte motiver: «Det er først når Holtsmark argumenterer mot fornybar energi og elbiler at vi forstår hans egentlige agenda: Nemlig at han ikke liker at verden endrer seg», skriver Holm. - Har denne «miljøverneren» noensinne hørt om saklighetskriterier?

Holtsmark har stilt spørsmålstegn ved flere tiltak som det er politisk korrekt å oppfatte som klimavennlige. Han foreslår noe så radikalt som at når vi satser på et «klimatiltak», bør vi vite at det ikke fører til økte utslipp av klimagasser! Vi må med andre ord se et etterprøvbart CO2-regnskap. Ellers risikerer vi å satse store summer på tiltak som presses fram av næringsinteresser med lange sugerør, og som bare framstår som klimavennlige så lenge vi ikke regner nøyere etter.

Holtsmark er skeptisk til elbiler. Jeg kan argumentere mot en slik skepsis. Men det vil jeg gjøre ved hjelp av argumenter og regnestykker; ikke ved å tillegge Holtsmark skjulte motiver. Som fysiker meiner jeg nemlig at hans skepsis vil forsvinne hvis han tar med alle viktige faktorer i regnestykket.

Hans kritikk av «bioenergi», derimot, står fjellstøtt både i forskningen og i kalkyler basert på kjente data. Det er grunnen til at European Environment Agencys vitenskapelige komite, som er satt sammen av framstående klimaforskere fra 15 land, to ganger har bedt EU korrigere måten de bokfører CO2-utslipp på. I henstillingen fra 2011 skriver de: «Lover som oppmuntrer til å erstatte fossilt brensel med bioenergi uavhengig av kilden kan endog føre til økte karbonutslipp, og dermed bidra til økt global oppvarming.» Omfattende forskning viser at dette også gjelder «bioenergi» fra skog, og spesielt «biodiesel» fra tremasse.

Det liker ikke Holm! Han skriver: «Norsk skogbruk har hatt negative utslipp i mange tiår, ved at skognæringen binder mer karbon enn den slipper ut.» For det første er det ikke skogbruket eller skognæringen - skogeierne og -direktørene – som binder karbon! De har nok ikke begynt med fotosyntese, de heller; som oss andre gir de tvertimot fra seg både CO2 og metan. Det er skogen som binder karbon, og det ville den klare minst like godt om det ikke fantes en eneste skogeier! For det andre er det ikke sikkert at norsk skog akkumulerer så mye CO2 som vi trur, altså ca 25 millioner tonn i året: Vi veit nemlig ikke hvor mye karbon som frigjøres fra skogbunnen på grunn av råtning og oksydering etter hogst.

Flere representanter for skognæringa har engasjert seg for å ta ut «biobrensel» og «biodiesel» fra skogen, under det fiffige slagordet «grønt karbon». Denne karbonvarianten finns ikke i noen utgave av Periodiske tabeller som jeg har sett; det er et fantasiprodukt på linje med «grønne kraftperler». EEAs vitenskapelige komite har ei mer nøktern tilnærming når de klassifiserer hvor store bokføringsfeil man gjør ved å anta at «bioenergi» er klimanøytral: For brensel fra levende skog i naturlig vekst er feilen «High», og hvis man konverterer skog til «bioenergi»-plantasjer er feilen «Very High».

Holm er oppfinnsom når det gjelder å finne skjulte motiver hos andre. Det ville være fint om han også kunne avklare sin egen habilitet ved å oppgi hvor store bidrag ZERO mottar årlig fra skogeiere og skogindustri.

Inntil videre: Ligg unna ZERO. Så lenge de propaganderer helt ukritisk for «bioenergi» fra skog, arbeider de slett ikke for «nullutslipp», slik navnet deres sier. Tvert imot arbeider de for tiltak som kan bidra til økte utslipp.

Seiglivet myte blant klimafornektere

Da Hadley-senteret til det britiske meteorologiske instituttet, Met Office, publiserte sitt nyeste datasett med globale temperaturmålinger, HadCRUT4, i 2012, dukket det opp ei avisand i britiske tabloider: Påstanden om at disse tallene viste at global oppvarming hadde stanset i 1997/98.

Met Office rykket ut med en korreksjon og påpekte blant annet:

• Det går ikke an å trekke konklusjoner basert på ett eller noen få år, fordi temperaturene vil variere fra år til år, uten at det endrer den langsiktige tendensen. 1998 var ekstremt varmt, og det går ikke an å definere en trend ved å starte med et ekstremår.
• En langsiktig tendens basert på HadCRUT4 viser fortsatt økning, skjønt litt svakere enn før. Tiåret 2001-2010 var varmere enn tiåret 1991-2000, som var varmere enn 1981-1990, som var varmere enn – og så videre. Åtte av de ti varmeste åra var registrert på 2000-tallet, og tre av disse var varmere enn 1998.

Denne korreksjonen hindret ikke at avisanda spredte seg via andre tabloider og bloggene til «klimarealister». Nå lever den sitt eget liv som en etablert «sannhet» på nettet. Stadig vekk møter vi påstanden om at det ikke vært noen oppvarming på 17 år.

 

 

Kilden for denne myten, HadCRUT4, viser altså fortsatt oppvarming. Dette datasettet forteller dessuten bare litt av sannheten. Mange forskere har påpekt at temperaturendringene i arktiske strøk har skutt fart etter år 2000. Arktiske strøk er sterkt underrepresentert i HadCRUT4. Hvis en korrigerer for denne underrepresentasjonen, forsvinner tendensen til redusert oppvarming! (Se f. eks. Kevin Cowtan og Robert Way: «Coverage bias in the HadCRUT4 temperature series and its impact on recent temperature trends», Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, 12. februar 2014.) Den tilsynelatende reduksjonen er altså sannsynligvis et resultat av manglende måledata.

 

 

Satelittmålinger viser at Jorda mottar mer energi enn den gir fra seg. Denne forskjellen har vært kjent lenge, og utgjør nå ca. 1 Watt pr. kvadratmeter over hele jordoverflata. Energi forsvinner ikke uten videre! Og så lenge ingen kan gi ei bedre forklaring på hvor det blir av denne energien, betyr det pr. definisjon at det pågår ei oppvarming.

 

 

HadCRUT4 og liknende temperaturdata viser lufttemperaturer ved overflata. Men atmosfæren absorberer bare ca 3 prosent av overskuddsenergien fra Sola. Hvis hele overskuddet på 1 Watt pr. kvadratmeter ble tatt opp av atmosfæren, ville vi ha en temperaturstigning på 3 grader C i året! Men langt over 90 % absorberes av havet. Det finns svært mange målinger, særlig i nordlige farvann, som viser temperaturastigning i havet. Fiskebestander, blant annet langs norskekysten, trekker lengre nordover for hvert år.

 

 

En god del går også med til økende nedsmelting av breene på Grønland, i Antarktis og andre steder. Nå smelter det kanskje så mye som 500 milliarder tonn is pr. år. Nedsmelting aleine absorberer i så fall en energi som tilsvarer en temperaturøkning i atmosfæren på 0,03 grader pr. år.

 

 

Det finns altså nok av observasjoner og studier som viser at global oppvarming fortsetter like raskt som før tusenårsskiftet; kanskje raskere. La oss slippe å se tabloidmyten om at oppvarminga stanset i 1998 flere ganger.