Talspersonene
for det klimaindustrielle kompleks arbeider utrettelig for at vi skal
satse stort på «bio»energi. Sånne prosjekter går nesten alltid
med dundrende underskudd hvis de skal stå på egne bein. Derfor
trengs det store statlige tilskudd og påbud for å få dem i gang.
Argumentene er enkle nok til at de får gjennomslag hos populistene i
Venstre, som i snart fire år har holdt kronjuvelene til regjeringa i
ei skruestikke i alle miljøsaker: «Bio»energi er fossilfri og
dermed utslippsfri; dessuten blir det jo slutt på fossilene en gang,
og vi må bygge opp produksjon av alternativ energi i god tid før
det skjer. Her kan Norge være tidlig ute; vi kan skape store,
grønne, verdensledende produksjonsmiljøer – osv. Argumentene
treffer midt i blinken i det grønne ordskiftet. Ikke rart at
Elvestuen lar seg begistre!
Det
er, som alltid, på sin plass å regne litt.
La
oss et øyeblikk, for argumentets skyld, godta den populære
misforståelsen at «bio»energi ikke gir fra seg CO2. Det gjør den
jo, som du veit, og i mange tilfeller er utslippene mye større enn
ved bruk av «fossil» energi. Men kunne ei storstilt satsing på
«bio»energi og -drivstoff forsvares hvis fiksjonen om utslippsfri
energi var sann?
Den
mest effektive måten å produsere "bio"drivstoff på her i
landet er antakelig å dyrke oljevekster.
Høstraps, f eks, kan realistisk gi ca 100 liter diesel pr. dekar pr.
år, ifølge Bioforsk
og andre. Pluss minus noen prosent.
100
liter diesel gir en energimengde på ca
1.000 kWt.
(Dieselslukeren din som drikker 0,6 på mila, svir altså av 6 kWt på
den samme strekningen, mens el-bilen til naboen nøyer seg med 2.
Vinker og smiler til deg gjør han også, den slasken, der han glir
forbi deg i bussfila.)
Vår
kjølige, grønne jord befinner seg omtrent 150 millioner km fra
Sola, og godt er det. Her ute stråler Sola med en effekt på 1365 W
pr. kvadratmeter, vinkelrett på strålingsfluksen. Overflata av ei
kule er som kjent 4 ganger tverrsnittet, så denne effekten jevner
seg ut til et gjennomsnitt på ca 341 W pr. kvadratmeter
jordoverflate. Dag ut og dag inn; år ut, år inn. Jorda har en
albedo på ca 0,30, det vil si at ca 30 % av energien blir
reflektert. Resten - 70 prosent, eller 240 W pr. kvadratmeter - blir
absorbert og varmer opp overflata.
((I
energibalanse stråles det ut akkurat like mye energi til
verdensrommet i form av varmestråling som Jorda mottar. Som du veit,
så hersker det ikke balanse akkurat nå: En økt drivhuseffekt fører
til at jordoverflata ikke klarer å kvitte seg med alt. Derfor blir
den varmere, og det kommer til å fortsette til varmestrålinga har
økt så mye at vi når et nytt balansepunkt. Dette kalles global
oppvarming. Og slik det ser ut nå, kommer vi til å ha passert
togradersmålet lenge før vi er i balanse, "grønt ordskifte"
eller ikke.))
Sahara
mottar mer enn gjennomsnittet på 240 W. Her på 60 grader nord mottar
vi mindre. Men ikke uhorvelig mye mindre: Det jevner seg ut til ca
200 W pr kvadratmeter, når en husker at vinkelen mot Sola er mye
guntigere om sommeren. Et svært konservativt anslag sier at et
solpanel greier å utnytte 15 % av dette. Det gir en effekt på 30
W/m2, eller 30 kW/dekar. I løpet av ett år blir det ca 263.000
kWt. Gang ut sjøl, hvis du ikke trur meg!
Altså
263
ganger så mye
som om vi dyrker "bio"diesel på samme dekar. Så hvis du
låner meg fire kvadratmeter av rapsåkeren din, kan jeg produsere
mer energi på disse fire enn du greier å dyrke på de resterende
996.
I
tillegg: Dieselen du dyrker kan enten fylles på tanken til en
eksplosjonsmotor som bare utnytter 30 % av energien, eller den kan
brukes til å fyre et kraftverk, hvor 40 % utnyttes. Resten går opp
i røyk. Energien fra solpanelet, derimot, foreligger allerede som
elektrisitet.
Tilsvarende
beregninger kan gjøres for "bio"etanol, dvs sprit, som
dessuten har den stusslige egenskapen at en tredjedel av
CO2-utslippet har skjedd FØR det kommer en dråpe på tanken. Det
skjer fordi spriten («bio» eller ikke!) framstilles ved bruk av en
teknologi som er godt kjent i noe mindre skala her på flatbygda. Det
er disse CO2-utslippene som sier "plupp plupp" på
ballongen, og som trekker til seg bananfluer i store skarer, til stor
frust for enhver hjemmeprodusent.
Diesel
kan riktignok lagres. Inntil videre er det et problem for
el-produsenter. Men lagringsteknologi – stadig kraftigere og bedre
batterier – forbedres stadig, og i verste fall kan elekrisiteten
brukes til å produsere hydrogen. DEN kan lagres til seinere bruk,
akkurat som diesel.
Konklusjon:
"Bio"drivstoff KAN IKKE konkurrere, av helt grunnleggende
årsaker: Det er mye mer effektivt å fange solenergien direkte enn å
la den gå gjennom mange ineffektive ledd, fra fotosyntese via
foredling til tank. Solceller blir mer og mer effektive, og billigere
og billigere. - Sola blir ikke borte med det første, og det kommer
ingen nye energikilder i overskuelig framtid som NÆRMER seg dens
effektivitet. I hvert fall så lenge vi ser bort fra atomkraft.
Gløm
«bio»energien! Bruk ØRLITT av arealet her i landet – vi har en
god del å ta av – til å produsere solenergi. Dyrkbar jord bør
brukes til å lage mat, og dyrkbar skog bør brukes til å lage
trevirke. Blir det noe landbruks- og jordbruksareal til overs (og det
blir det!), så kan naturen få ta det tilbake og gi seg til å
gjenskape de
artsrike urskogene som fantes for noen få tusen år sia. Vi trenger
denne artsrikdommen – og skal den gjenskapes, må vi gjøre det før
artene er utryddet.
Og
matolje eller treflis på tanken trenger vi IKKE.