onsdag 28. februar 2024

Økonomisk boycott kan være nødvendig. Kulturboycott gjør oss bare dummere,

 I slyngelalderen var jeg en storleser, innimellom epleslang, tjuvlån av sykkel og andre slyngelaktiviteter. Jeg tjuvleste «Den røde planet» og bøkene om Junglgutten Bomba med lommelykt under dyna, godt skjult for den lokale øvrigheta. Etterhvert byttet jeg ut barndommens slyngelaktiviteter med ungdommens: Jeg0 byttet ut «Den røde planet» med Heinleins voksenromaner, og Jungelgutten Bomba med Arne Garborg.

Noen bøker trollbandt meg slik at jeg ikke klarte å legge dem fra meg før sola sto opp over Øståsen. Bøker som kostet meg mye nattesøvn inkluderte «Lord of the Rings», «Atlas Shrugged», «Martin Eden», «Lord of the Flies», «Fred». Og alt av Fønhus – skjønt bøkene hans var vanligvis unnagjort før midnatt.

I 1965 hadde jeg sommerjobb i Eindhoven. En lørdagskveld ble jeg liggende og lese en engelsk oversettelse av «Idioten» av Fjodor Dostojevskij. Slik gikk den helga, og da mandagen kom, ble kanskje eksperimentene mine med skyggemasker til fargefjernsyn litt mindre presise enn de kunne ha vært.

Jeg slukte «Forbrytelse og straff» av samme forfatter. Og «Brødrene Karamasov» - skjønt den sistnvnte er det ikke mulig å bli ferdig med på ei eneste natt. Du trenger to. Andre bøker av Dostojevski – det var flere som kom i billigutgaver på 60-tallet, både på engelsk og (faktisk) på dansk – gjorde ikke like stort inntrykk. Interessen for klassisk fantasi og science fiction sendte meg etterhvert på sporet av enkelte andre russiske forfattere: Jevgenij Zamjatin, forfatteren av «Vi», en dystopi i klasse med «Kallocain» og «Brave New World». Mikhail Bulgakov: Har du ikke lest «Mesteren og Margarita», har du gått glipp av ett av fantasilitterens mesterverker.

Som alle andre leste jeg selvfølgelig Solzsjenitsyn, og noen få andre.

Sånne spredte glimt gjorde at jeg ante ørlitt - bare ørlitt - av bredden og rikdommen i en skriftkultur som i stor grad er utilgjengelig for våre amerikaniserte lesevaner her vest for Grensejakobs elv. Disse glimtene ville jeg ikke ha vært foruten. Men i fjor høst krevde en rasende ukrainsk forfatter, Jurij Andrukovytsj, i en lang kronikk i «Aftenposten» at denne «store og rike russiske kulturen» måtte jeg forkaste: En mørk strøm som trekker oss ned i den russiske utgaven av tilbakeskuende fascisme og får oss til å forkaste våre vestlige verdier - humanisme, opplysning, individuell frihet. Dostojevskij? En mystiker av verste slag. Bulgakov: En russisk sjåvinist, født og oppvokst i Ukraina, som hatet og foraktet ukrainsk språk. Solzsjenitsyn – russisk mystisisme og nasjonalisme, like ille som hos Putin... Og så videre.

Hvis vi dyrker russisk kultur, er budskapet, så blir vi etterhvert russifisert og nazifisert i hodene våre. Dette er i tråd med den kulturelle renselsen som pågår i Ukraina, ifølge mange reportere, hvor den (tidligere dominerende) russiskspråklige kulturen blir fjernet fra biblioteker, massemedia, gateskilt, teatere og dagligtale, og erstattet med ukrainsk. Men er det virklig nødvendig å gå drastisk til verks? Ondskapen ligger ikke i språket. Ondskapen ligger hos maktmennene i Kreml, og måten de bruker språket på. Men deres måte er ikke den eneste måten det russiske språket kan brukes på.

Alt Andrukovytsj skrev om sjåvinismen hos de tre bautaene – Dostojevskij, Bulgakov og Solzsjenitsyn – er sant, så langt jeg kan vurdere det. Like sant som at Knut Hamsun var nazist, og uforbederlig til det siste. Men er dette alt som er å si om disse store forfatterne?

Ikke i hodet mitt. Og ikke i virkeligheten. De tre russerne og den ene norskingen har det til fells at de utvider virkeligheten; den virkeligheten som finnes inne i hodet ditt. Og den virkeligheten omfatter uendelig mye mer enn sjåvinisme, putinisme og nazisme. «Det begynte å bli ingen natt,» skriver Knut Hamsun, og dermed deler han opplevelsen av Nordlandsnaturen med deg på seks ord. «Menneske skulle her aldri budd,» begynte Tor Obrestad, og med denne fire ords visjonen av lyngheiene på Jæren skaffer han seg tilgivelse for dynger og lass med marxistisk propaganda. «Stillhet var noe hun bare hadde sett på bilder,» skriver Karin Fossum, enda hun ikke trenger språklig tilgivelse for noe som helst.

Jeg blir minnet om angrepet fra Jurij Andrukovytsj nettopp nå, idet det kommer fram at ei filmatisering av Bulgakovs mesterverk er utsatt for voldsom hets fra de verste putinistene i Moskva. ( https://www.dr.dk/nyheder/kultur/claes-bang-film-har-skabt-voldsom-kritik-i-moskva-jeg-har-aldrig-proevet-det-her-i ) Og Bulgakovs eget forhold til Sovjet-makta var visst heller ikke så uproblematisk som en kan få inntrykk av i den ukrainske versjonen. ( https://snl.no/Mikhail_Bulgakov )

Så: Nei, jeg boycotter ikke russisk kultur for å straffe Putin. Særlig ikke den kulturen som kanskje fortsatt spirer under den iskappa som mafiaen har prøvd å legge over alt levende liv. I Sovjet-perioden overlevde kulturen under isen som samizdat. En vakker dag kan tøværet bryte ut, i en vårflom som feier bort maktmennene med en kraft som ikke lar seg stoppe. Det er den dagen de frykter, bøllene som arresterer folk for slike forbrytelsr som å bære hvite ark eller legge blomster på ei ukjent grav.

Imens venter jeg spent på om den nye filmatiseringa kommer på norske kinoer. Det er ikke kulturboycotterne som redder verden: Det er slynglene som leser spennende bøker med lommelykt under dyna, og som vokser opp til å vifte med hvite ark. 

Økonomisk boycott kan være nødvendig. Kulturboycott  gjør oss bare dummere. Og jeg er sikker på at Bulgakov ville ha vært på parti med slynglene.  





tirsdag 27. februar 2024

Nytt utbrudd av sentralonella på Rådhuset i Gran

 Gran kommune lager ny arealplan. Et stort antall mulige boligfelt er meldt inn i prosessen, og konsulentselskapet NorconsultVi er Norges ledende landsdekkende arkitektmiljø. Vi hjelper deg der du er – med lokalkunnskap og bred tverrfaglig kompetanse») har fått i oppdrag å vurdere hvert enkelt forslag. Hvert forslag vurderes over 6-7 sider med beskrivelser, gjetninger og anbefalinger, rikt illustrert med grønne, gule og røde firkanter. Hele verket på 268 sider er å finne blant sakspapirene til planutvalget på kommunens hjemmeside.

Ett av mange forslag er et byggefelt i Vestre Gran, ved Vestheimvegen og rett på øversida av Fjordlinna. Norges ledende arkitektmiljø med hovedkontor i Asker oppsummerer sin vurdering slik: "Alvorlig miljøskade eller stort konfliktpotensial på forurensning da området blir bilbasert med mer enn 4 km til nærmeste tettsted. Alvorlig miljøskade eller stort konfliktpotensial på trafikksikkerhet og transport, folkehelse og sosial og teknisk infrastruktur. Betydelig konfliktpotensial på transport med krav om gang- og sykkelveg. Middels konfliktpotensial på flom og overvann."

Det framgår ikke hvem dette boligfeltet kommer i «alvorlig konflikt» med. Men konsulenten har mottatt både oppdraget og føringene sine fra administrasjonen i Gran. Da er det antakelig administrasjonen som opplever en «alvorlig konflikt» hvis et byggefelt ligger mer enn 4 km fra et tettsted – til tross for at kommunestyret har vedtatt at vi skal ha boliger i alle deler av kommunen. Det blir ikke mye igjen av «ta hele bygda i bruk» hvis administrasjonens smertegrense går 4 km fra Vassenden!

Dessuten er det ikke sant: Feltet ligger 1,8 km fra Grymyr, et «lokalt tettsted» i andre kommunale sammenhenger. Der er det skole og barnehage, idrettsplass og kro. På kroa kan en kjøpe de vanligste dagligvarene. Konsulenten skriver at «Grymyr senter er lite og mangler dagligvareforretning».

Kommunens konsulenter sverger åpenbart fortsatt til myten om at fortetting og sentralisering gir reduserte utslipp. Jeg har gjentatte ganger bedt om å få vite hvor store reduksjoner i biltrafikken som er oppnådd på den måten, og hvor store reduksjoner det har ført til. Jeg har aldri fått noe svar. Derfor har jeg hentet noen tall sjøl, fra SSB ( https://www.ssb.no/statbank/table/12577/tableViewLayout1/ ) og Miljødirektoratet (https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/ ), og de ser slik ut: Fra 2010 til 2022 har samlet kjørelengde i hele landet økt med 6,7 %. I samme periode har utslipp av CO2 fra biltrafikk sunket med 13,1 %. I Gran har biltrafikken vært stabil, mens utslippene har gått ned med 25 %. ( https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimagassutslipp-kommuner/?area=605&sector=-2 ) Det er altså åpenbart at bilkjøring målt i antall kilometer ikke går ned, mens utslippene fra biltrafikk synker. Hypotesen om at sentralisering gir redusert kjøring, som i sin tur gir reduserte utslipp, er altså tilbakevist av tall fra virkeligheten. I forskningen bruker en å forkaste hypoteser som blir avkreftet av fakta. Det bør planleggere og politikere gjøre også. Det er bedre å satse på noe som virker – overgang til mer klimavennlig biklisme – enn på noe som ikke virker, det vil si fortetting og sentralisering.

Videre nevner ikke rapporten at det er gode bussforbindelser langs Fjordlinna – til Brandbu, til Jevnaker (og videre til Hønefoss), og til Vassenden. En avstand på 1,8 kilometer til barnehagen nevnes ikke; heller ikke at når de samme 1,8 kilometerne er «trafikkfarlig veg», så kan skoleungene reise med buss. Det kan ikke være mye vanskeligere i Vestre Gran enn andre steder i kommunen,

Det er også ganske alvorlig at konsulenten og administrasjonen framstiller det som om kravet om gang- og sykkelveg fra Stadum til Grymyr er et nytt krav, utløst av dette feltet. I de 16 årene jeg satt i kommunestyret sto denne gang- og sykkelvegen høgt oppe på kommunens prioriteringsliste til fylkeskommunen ved hver rullering av trafikksikkerhetsplanen. Administrasjonen har flere ganger på eget initiativ plassert den lengre ned på prioriteringslista, og hver gang har det vært nødvendig med et vedtak i kommunestyret for å hindre slik nedprioritering. Gang- og sykkelvgen står altså ikke på lista fordi det er kommet et nytt forslag om byggefelt: Den står der fordi det bor unger og andre folk langs Fjordlinna, oppover langs Vestheimvegen og nedover til Skutelandet allerede. De bruker den samme vegen, og det har de gjort så lenge Fjordlinna har eksistert! Etter konsulentens vurdering å dømme skulle en nesten tru at det allerede er folketomt i denne delen av Vestre Gran.

I konsulentens vurdering er det også påfallende at momenter som teller positivt eller nøytralt i andre deler av rapporten, blir brukt negativt når det gjelder dette ene feltet. Eksempel: På Bjørklund, hvor det er 7 km til både skole og dagligvare, og hvor trafikksikkerheten og tilbudet på kollektivtransport i hvert fall ikke er bedre enn langs Fjordlinna, er det «positivt» at det gamle skoleområdet bygges ut med boliger! Da blir det nesten komisk når det samtidig står at boliger ved Vestheimvegen vil bli synlige fra andre steder og «forringer opplevelsen av landskapet». Riktignok bare med en gul firkant; ikke med en helrød en.

Sentralonella er betegnelsen på en fiks idé hos planleggere og politikere om at folk og bygninger må sentraliseres og fortettes for at verden skal gå «framover». Det er viktig at vi stopper dette nye utbruddet – både av hensyn til miljøet, og av hensyn til valgmuligheter og boglede hos potensielle innbyggere.

onsdag 15. november 2023

Slutt på terroren en gang for alle!

 

Fra en alternativ virkelighet:

Storbritannias statsminister Cameron erklærte i en tale i Underhuset i går at hans regjering har besluttet å gjøre slutt på terroren og tilintetgjøre IRA en gang for alle. Terrorbombene i varehuset Herrod's og angrepet på flere finansinstitusjoner i South Bank har overbevist ham: Det finnes ingen annen veg til fred i Nord-Irland enn at IRA rykkes opp med roten.

Elitestyrker fra infanteriet har derfor tatt stilling ved utfartsvegene fra grevskapene Londonderry, Armagh og Fermanogh, og ved utfarten fra den vestlige bydelen av Belfast, sentrert langs Falls Road. Dette er de områdene der IRAs terrorister skjuler seg i lokalbefolkningen.

Befolkningen i de tre grevskapene og i vestlige Belfast er beordret til å forlate områdene innen 48 timer og bevege seg mot grensa til Republikken Irland. De oppstilte styrkene vil kontrollere om terrorister skjuler seg blant de evakuerte og ta nødvendig aksjon. Etter 48 timer vil hærstyrker rykke inn og renske områdene for gjenværende terrorister. En regner med at det vil bli nødvendig å bombe byer og tettsteder for å klargjøre dem, og tvinge terroristene til å komme ut.

Befolkningen beordres til å ta tilflukt i tilgrensende grevskaper i republikken Irland, hvor det vil bli etablert teltleirer for flyktninger. De evakuerte må regne med å bli boende i republikken i ubestemt tid framover. Grevskapene og bydelen i Belfast vil bli gjennomgått tomme for tomme, og hver eneste terrorist vil bli utslettet. En kan ikke regne med at byer og tettsteder vil bli beboelig på lang tid etter denne aksjonen.

Det antas at ca 800.000 mennesker, litt under halvparten av befolkningen i Nord-Irland, vil bli berørt. «Vi må dessverre regne med en viss motstand i befolkningen, og terroristene vil bruke dem som menneskelige skjold,» sier Cameron. «Vi vil selvfølgelig gjøre alt som står i vår makt for å spare uskyldige liv, Men IRA kan unngå denne aksjonen ved å overgi seg, så de må ta ansvaret for alle liv som går tapt. Etter de siste terroraksjonene ser vi ingen annen utveg. Og et gammelt ordtak sier jo at du må knuse noen egg for å lage omelett.» I en litt mer fortrøstningsfull tone legger han til: «Mange mennesker må belage seg på å etablere et nytt liv sør for grensa. Og de fleste vil jo finne seg bedre til rette blant trosfrender i sør enn i nord, hvor de er og blir et fremmedelement.»

Cameron får sterk støtte for sin modige og kraftfulle beslutning i opinionen. En lynrask gallup etter talen viste at 72 prosent støtter aksjonen. En vanlig reaksjon er lettelse, og utsagn av typen: «Det er på tide at vi kvitter oss med disse udyrene, en gang for alle!»

Det meldes at de første bombene allerede har falt, og at skoler og sjukehus i Belfast og Londonderry er tilintetgjort. Antall omkomne er foreløpig ukjent, men det antas å være et betydelig antall.

- Dette hender i en alternativ virkelighet. I vår egen virkelighet ville et tiltak som dette være helt utenkelig, og bli møtt med avsky og fordømmelse fra hele befolkningen: Storbritannia er jo tross alt et sivilisert land, Cameron er dessuten ikke statsminister lenger. 


tirsdag 19. september 2023

Vi breier oss mer enn Jorda tåler

 

For 60 år sia reiste jeg til Trondheim for å studere. Der bodde jeg på hybel og fikk plass til meg sjøl og mitt rørlige gods på ett rom med seng, bord og to (!) stoler. Dusj og dass i gangen.

Mitt rørlige gods omfattet dress og slips, et par skjorter, noen sokker og underbukser, samt en slepbar Combi platespiller og radio. Noen få, viktige bøker: «Unge mordere», «Ukens åttende dag», «De underjordiske», «Speilingen og virkeligheten», «Utenfor sirklene», «Slik talte Zarathustra». (Det gis ingen poeng for å gjette riktig forfatter av den sist nevnte boka. Gløgg som du er, klarer du nok å oppspore forfatterne av de øvrige også.) - Dessuten det nødtørftigste av plater: Cliff, Tommy Steele, Ray Charles, Lord Rockingham's XI. Tannbørste og barbermaskin, skrivesaker, kniv, skje og gaffel, et glass og en kopp, ei skål, en stor tallerken (flat) og ei brødfjøl. Hva mer kunne en ung mann trenge mens han viet sitt liv til fysikkens og verdensaltets mysterier?

Jeg underdriver litt: På gutterommet i Vestre Gran hadde jeg mange flere bøker, hauger og lass med Donald, Skipper'n, Hauk – samt alle Elvis-singlene fra 1958 og utover. Seinere skulle det vise seg at der låg ikke disse skattene trygt, dessverre. Men den tragdien hører hjemme i en annen epistel.

I dag, seksti år seinere, drukner jeg i eiendeler. Det står bokhyller i nesten alle rom i alle etasjer. Utafor bokhyllene flyter bøkene fritt - på gangen, på badet, på spisebordet, i trappestansen. Jeg har filmer og musikk på vinyl, på tape, på CD, på minnepinner (som jeg stadig roter bort). Og hva i all verden skal jeg med tredve slips, utvaskete T-skjorter, dressbukser som har krympet så mye i livet at jeg ikke får dem på meg? På kottet og andre plasser ligger det dynger med «Scientific American» som har gått ut på dato; «New Scientist», mine egne manuskripter (utgitte og uutgitte) i papirformat, gamle fanziner, magasiner, tidsskrifter... Nevnte jeg skapene med diverse serviser, kopper og kar, glass og karafler? Jeg trekker opp en skuff på må og på få, og der ligger sannelig, mellom kule solbriller, pass og våpenkort, en pappask med alle de dyreglansbildene som jeg samlet på... Herre jeremias: Om jeg prøver å rydde, aner jeg ikke hvor jeg skal begynne eller slutte.

I garasjen står familiens tre gamle biler og stabler med vinterdekk, Ubrukte materialer av ymse slag. Fire-fem par ski, ei plastkasse med smøresaker og utallige skistaver. Tre sykler - den fjerde står montert som trimsykkel i kjelleren, mellom romaskinen, vektene og de verneverdige trestolene. To grasklippere; den ene ubrukelig.

Målt i masse eier jeg nå et sted mellom hundre og tusen ganger så mye som da jeg var student. Da har jeg ikke regnet med bygningene som jeg er medeier av. Det er jo ikke så rart at jeg trenger hundre ganger så mye plass til tingene mine også!

Ut fra hva jeg hører, har andre det på samme måte. De har bare litt andre ting: Færre bøker, flere jekker, motorsager og dreiebenker.

«Eier du mer enn fem ting, så eier tingene deg,» skal en klok gammel hindu ha sagt. En klok gammel konfutsianer utvidet ordtaket til sju ting. Kloke, gamle Piet Hein satte visstnok grensa ved åtte. ( https://altformangeting.wordpress.com/ ) Jeg er en måtelig klok, gammel mann og må innrømme at jeg eier noen tusen forskjellige ting, hvis alt skal telles med.

Tingene vi lager og eier løper løpsk med oss: Vi er som ekorn og slutter aldri å sanke nøtter som vi gjømmer på lure steder. Nå viser forskningen at menneskeskapte ting er i ferd med å fylle opp hele den planeten vi lever på: Hvert år øker massen av menneskeskapte ting med 30 milliarder tonn, og i 2020 utgjorde den samlete massen av alle produktene vi har laget nesten 1,2 trillioner tonn – like mye som Jordas samlete biomasse, fra bakterier og virus opp til blåhvalen. https://www.nature.com/articles/s41586-020-3010-5.epdf?sharing_token=oKstYatwdRZCrAcTagRco9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0MLvUZ1C0L35yEQYHf_pwmiKx-xqIzWDg-_bH8WmUJdQoZLCBiHLXRNcMkwwfyHzDlvbTD_X95ClCD9Dm1NwHnTBkKIUxBD2Z0BK9pVkFQp8A6pDOnfvxsUdUyN6-ztR4JSB7SZTjhuQ5h-JMnVNrZI0zJNWtN8pMWhqeq7dNrJP7Frh33-jSshBuScIQVzClI%3D&tracking_referrer=www.smithsonianmag.com )

Veksten er eksponensiell; opp fra 3 % til 100 % på 120 år. Med en fortsatt tredvegangers økning pr århundre vil vi passere Jordas samlete masse i august år 2676. - Det er riktignok lenge til, men vi får problemer lenge før den tid. Som tidligere påpekt ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/ ) kan vi komme til å bruke all den energien som Sola beriker planeten vår med allerede i år 2630. ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/11/hvor-lang-tid-har-vi-igjen-et.html )

Vi breier oss også på bekostning av alt annet som lever på planeten. Ifølge en omfattende studie av all biomasse på Jorda ( https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1711842115 ) utgjør vi mennesker og husdyra våre nå 96 % av biomassen til alle pattedyr. Mennesker aleine veier tilsammen ca ni ganger så mye som summen av alle ville pattedyr. - Ville dyr blir stadig færre; menneskene og husdyra våre blir stadig flere.

Hvor fører alt dette oss hen? Det fører til at vi bruker opp Jordas ressurser raskere enn Jorda klarer å fornye dem, slik det uttrykkes i den årlige «Earth Overshoot Day» (Jordas overforbruksdag), ( https://en.wikipedia.org/wiki/Earth_Overshoot_Day ) Denne datoen faller tidligere på året for hvert år som går, og i 2023 falt den på 2. august. Norges overforbruksdag falt på 12. april, så vi utgjør ikke et så godt forbilde for resten av verden som vi liker å tru – tvert imot. ( https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshoot-day/ )

Forestillingen om en «Earth Overshoot Day» er blitt kritisert fordi den er for enkel til å beskrive kompleksiteten i ressursbruk og -fornyelse. Nå har ei internasjonal forskergruppe tatt for seg status på ni kritiske områder, og beregnet at vi belaster planeten mer – tildels mye mer – enn det de kaller «safe operating space», trygt driftsområde, på seks av dem. ( https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adh2458 ) Klimaet er, som du sikkert veit, ganske ille ute, men verst går det med biosfærens genetiske integritet. I klartekst: Vi utrydder arter og variasjonsrikdom innen artene i en rasende fart, også arter og varianter som vi er avhengige av for å overleve.

Du og jeg, alle tingene våre og forbruket vårt, utgjør en liten del av problemet. Men når vi legger sammen alle de små problemene, blir de et stort problem: Måten vi breier oss på er ikke bærekraftig.

Dette har antakelig et intelligent system nær deg skjønt for lenge sia. Kanskje kommer et sånt system – eller de enda flinkere barnebarna til dagens systemer – til å gjøre noe med problemet. Jeg har tidligere tippet at singulariteten inntreffer ca år 2050 ( http://kvernvold.blogspot.com/2018/08/hvorfor-alt-gar-stadig-raskere.html ), men jeg kan jo ta feil. En «generasjon» på området for intelligente systemer tar vel bare noen måner, så for alt vi veit kan singulariteten treffe oss allerede nå i romjula. Verden er en utrygg plass.

Overskriften til denne epistelen er egentlig feil: Planeten klarer seg helt utmerket; i løpet av sine 4,5 milliarder år har den ristet av seg den ene katastrofen og masseutryddelsen etter den andre, og fylt opp jord, himmel og hav med nye arter. Det er verre med oss: Det er vi som ikke tåler den masseutryddelsen vi sjøl har skapt. Vasspesten i Jarenvatnet grodde så tett at den kvalte seg sjøl til slutt. Vi er i ferd med å gjøre det samme.

Ha en fortsatt fin og travel dag! Og kos deg med bøkene dine. Gjerne med noen som jeg har skrevet.


søndag 17. september 2023

Ble du dømt for fyllekjøring, enda du var klin edru?

 

I vegtrafikklovens § 22 står det: «Ruspåvirkning av motorvognfører: Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven,»

Blir du tatt med mer enn 0,2 promille, får du bot, og du mister lappen i en periode. Har du mer enn 0,5, vanker det også betinget fengselsstraff, og over 1,2 blir det ubetinget fengsel.

Vel og bra: Alkohol er et stoff vi har gjort oss kjent med gjennom tusenvis av år, og i mer enn hundre år med bilkjøring. Vi veit hvordan dette stoffet virker, og vi veit at reduksjonen i kjøreferdigheter henger nøye sammen med konsentrasjonen av alkohol i blodet.

Med andre rusmidler er det vanskeligere. Hvert rusmiddel har sin egen virkemåte: Virkningen av fleinsopp kan ikke sammenliknes med virkningen av alkohol. Lovgiverne har likevel prøvd, og i 2010 ble det laget forskrift for hvilke konsentrasjoner av forskjellige stoffer som anses å tilsvare henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille. Forskriften fulgte anbefalingene i «Rapport fra faglig rådgivningsgruppe desember 2010, Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol - Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/sd/vedlegg/veg20og20vegtrafikk/hoering_forskrift_faste_grenser_anne_rus_alkohol/rapport.pdf ) Grenseverdine ble revidert i 2015, uten at den nye arbeidsgruppa fant grunn til å anbefale endringer.

I den forskriften som fortsatt gjelder skal straffeutmåling for bruk av cannabis følge konsentrasjonen av virkestoffet THC (tetrahydrocannabinol) i blodet: 0,003, 0,010 og 0,030 mikromol THC pr. liter blod settes ekvivalent med henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille alkohol. Disse tallene var kommet fram ved at man studerte rapporter fra i alt 14 forskjellige tester hvor reduksjonen i kjøreferdighet var sammenliknet med reduksjonen ved forskjellige alkoholkonsentrasjoner. (Testene var simulert, altså ikke utført ute i trafikken. Det skal antakelig andre trafikanter være glade for.)

Problemet med disse konsentrasjonene er at de ikke alltid gir et sikkert mål for hvor påvirket en person faktisk er. Ser du på diagram 7 i den nevnte rapporten, oppdager du straks at det slett ikke er noen linjær sammenheng mellom HTC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholkonsentrasjon. Graden av påvirkning stiger dessuten svært langsomt med økende THC-konsentrasjon, mye langsommere enn ved økende promille; ingen av de målte THC-konsentrasjonene er i nærheten av det som hevdes å tilsvare 1,2 promille.

Hvis jeg beregner forholdstallet mellom THC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholpromille for de 11 lågeste THC-verdiene, finner jeg et tall som skal vise hvilken THC-konsentrasjon som tilsvarer 1 promille ved dette målepunktet. Gjennomsnittet for disse 11 målingene blir 0,029. I snitt skal altså en konsentrasjon på 0,029 mikromol THC tilsvare 1 promille alkohol. Variasjonen er likevel stor; fra 0,015 opp til 0,043! Altså nesten en faktor 3 fra lågeste til høgeste THC-verdi som tilsvarer 1 promille.

Men i henhold til forskriften skal 0,003 mikromol tilsvarer 0,2 promille, og 0,010 mikromol skal tilsvare 0,5 promille. Da er forholdstallene henholdsvis 0,015 og 0,020 - langt under middelverdien i målingene! Med andre ord: THC-grensene er satt en god del strengere enn målingene tilsier – faktisk relativt strengere jo høgere konsentrasjonen er.

Det stopper ikke der. Folk som røyker hasj jevnlig, veit at rusvirkningen går over etter noen timer, men at THC kan spores i blodet i flere dager - ved jevnlig bruk endog i flere måner. Det hersker uenighet om hvorvidt rusvirkningen faktisk sitter i like lenge som THC-verdiene, enten brukeren merker det eller ikke.

Oslo Universitetssykehus har utarbeidet en standardisert klinisk undersøkelse som kan brukes til å fastslå om en person er edru, og hvis ikke, i hvilken grad vedkommende er påvirket. (Se https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/avdeling-for-rettsmedisinske-fag/Documents/klinisk-legeundersokelse-av-personer-mistenkt-for-kjoring-i-pavirket-tilstand.-en-veiledning.pdf ) Når en trafikant bringes til legekontoret for at det skal tas blodprøve, utfører legen ofte denne testen også. Den består av 24 presise målinger og spørsmål, og legen krysser av resultatet på et skjema. Denne prøven «vil kunne tillegges stor vekt ved den rettslige vurderingen», står det på skjemaet som brukes, og legen konkluderer med «Ikke påvirket» eller «Påvirket» i større eller mindre grad. Og her er paradokset: Hvis det samtidig med denne undersøkelsen også blir tatt en blodprøve, er det alltid blodprøven som blir lagt til grunn i retten. Om den mistenkte har 24 perfekte skåringer av 24 mulige og blir erklært så edru som det går an å bli, men samtidig har en blodprøve som viser 0,013 mikromol HTC pr liter fordi han røykte en joint for tre dager sia, mister han førerkortet, må betale ei klekkelig bot og dømmes til betinget fengsel. Viser blodprøven over 0.03, går det enda verre – til tross for at den kliniske prøven «vil kunne tillegges stor vekt».

Vanligvis er det håpløst å anke en slik dom: Blodprøven er det eneste som blir tillagt vekt; punktum. Men nå skal denne praksisen prøves i Høyestrett. I avisen har vi kunnet lese om «Petter», som var klinisk edru, men som likevel ble dømt, i likhet med hundrevis av hasjrøykere før ham ( https://www.aftenposten.no/norge/i/q1r0Q0/paa-kvelden-roeykte-petter-35-hasj-dagen-etter-tok-han-bilturen-som-kostet-ham-foererkortet ). Han har nemlig en utrettelig advokat som har klart å få medhold i at folk skal dømmes ut fra det som er formålet med loven, altså å straffeforfølge kjøring i ruspåvirket tilstand. Da kan ikke loven brukes til å straffe folk som er klinisk edru, sier advokaten, og viser til forarbeidene til loven: «Man ønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffet etter veitrafikkloven på grunn av gamle restkonsentrasjoner av stoff i blodet, der disse er så lave at de ikke på noen måte har innvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet.»

Hvis «Petter» vinner denne saken, betyr det at hundrevis av dommer kan være avsagt på feil grunnlag. I så fall har folk mistet lappen, fått store bøter og blitt idømt betinget eller ubetinget fengsel på grunn av feil lovanvendelse. Vil det bety at et hopetall dommer blir opphevet, og at de dømte får erstatning?

Vi får se. Først må «Petter» få saken sin opp, og det kan ta tid.

Personlig meiner jeg at folk skal straffes hvis de kjører bil i fylla. Men rettsstaten er ikke tjent med å dømme folk for fyllekjøring hvis de faktisk har vært klinkende edru.



fredag 15. september 2023

Er Thunberg-generasjonen død, eller har den bare gitt opp?

 

«Generasjon Greta Thunberg er døøøe», ropte Unge Høyre-lederen fra Våler. Støttespillerne rundt ham jublet, men seinere måtte han bortforklare seg og si at det han egentlig meinte, var - - - osv. Utsagnet lød forbløffende likt gledesutbruddet til Ron DeSantis etter valgtriumfen i Florida: «Florida is the state where woke comes to die!»

Noen fakta fra den virkelige verden:

Året 2023 hittil er det overlegent varmeste som noen gang er målt. Juli 2023 var den overlegent varmeste måned som noen gang er målt. (Se oversikt fra Copernicus, EUs organ for klimaovervåking: https://climate.copernicus.eu/july-2023-sees-multiple-global-temperature-records-broken ) I august er tendensen ytterligere forsterket. (Se oversikt fra NOAA, USAs værtjeneste: https://www.ncei.noaa.gov/access/monitoring/monthly-report/global/202308 ) Ifølge en studie fra World Meteorological Organization er det «sannsynlig» at kommende femårsperiode vil gi nye varmerekorder (se https://public.wmo.int/en/media/press-release/global-temperatures-set-reach-new-records-next-five-years ) Ifølge samme organisasjon er ekstremvær i ferd med å bli «den nye normalen» ( https://public.wmo.int/en/media/news/extreme-weather-new-norm )

Atmosfærens CO2-innhold går ikke ned; det fortsetter å øke, og har nå passert 150 % av nivået i før-industriell tid (https://gml.noaa.gov/ccgg/trends/weekly.html ). Innholdet av metan, den andre viktige klimagassen, fortsetter også å øke, og ligger nå på 250 % av før-industrielt nivå ( https://climate.nasa.gov/vital-signs/methane/ ), Og utslippene går heller ikke ned; de fortsetter å øke (se f eks https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/ ).

Da har har jeg ikke nevnt IPCC med ett ord, bare institusjoner som Copernicus, NOAA, WMO og NASA. Så hvis det fortsatt finnes noen mørklagte sjeler der ute som tviholder på at FNs klimarapporter er en gigantisk bløff, så er IPCC i hvert fall i godt selskap. Jeg kunne trekke fram hopetall av forskningsrapporter og prognoser som peker utvetydig i samme retning: Ekstremværhendelser og tilhørende katastrofer blir stadig hyppigere, og det kommer til å fortsette. Greta Thunberg har altså fått stadig mer rett: Alle verdens ledere fortsetter å levere store ord og små tiltak, og klimaendringene bremses ikke – de akselererer.

Finnes det ikke motstemmer mot denne dystre beskrivelsen? Jovisst: INP-representanten Borgar Hurum trur tvert imot at vi går mot ei ny mini-istid. Til «Aftenposten» forklarer han: «Det skyldes de store planetene, hvordan de sirkulerer rundt sola i baner. De går jo litt lenger ut og litt lenger inn. Når de står på linje, så har det en kraftig virkning på jorden. Det gjør at det blir mindre solaktivitet, og da blir det mindre varmt.» ( https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/69g7Pe/inp-kandidat-frykter-mini-istid-ikke-global-oppvarming ) Jeg veit ikke om han har forhørt seg blant astronomer om denne teorien. - Jo, kanskje med én: Professor Valentina Zharkova varslet for mange år sia at vi ville få ei ny «mini-ïstid» allerede i 2020. ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/08/ ) Som kjent har ikke dette varselet slått helt til, så hennes mest standhaftige tilhengere har forlenget fristen til 2030 – fortsatt basert på planetbanene. (Slik bruker undergangsprofetene å gjøre også: Når de samler seg for å vente på en Dommedag som uteblir – sist i 2012 - , blir de først forvirret. Ganske snart finner de likevel ut at de har mistolket skriftstedene; det blir nok i 2030, for da er det 2000 år sia korsfestelsen. Så da får vi samles på ny. Halleluja!)

I det ledende kulturorganet «Facebook» fant jeg henvisning til en annen INP-representant, som meinte at den påviselige oppvarminga kunne skyldes at vi er blitt så mange mennesker som gir fra seg varme.  - En interessant hypotese, tenkte jeg, så jeg satte meg til å regne: Hvis hvert menneske gir fra seg i snitt 60 W varme – som visstnok er det normale energiforbruket ved ikke alt for anstrengende aktivitet - , gir det en samlet effekt på 4,8 * 10**11 W. Fordelt på 510 millioner kvadratkilometer – Jordas overflate – blir oppvarmingseffekten i snitt 0,00094 W pr kvadratmeter. (Regn sjøl!) På den andre sida: «Earth Energy Imbalance», nettotilførselen av solenergi etter at reflektert og tilbakestrålt energi er trukket fra, utgjør 0,75 W pr kvadratmeter i perioden 2006 til 2020, ifølge en studie fra WMO. ( https://public.wmo.int/en/media/news/new-study-shows-earth-energy-imbalance ) Og hele 1,36 W pr kvadratmeter over de siste 36 måndene. ( https://www.preventionweb.net/news/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-2023-el-nino-has-fully-arrived-we-should ) Og sia 1,36 er et litt større tall enn 0,00094, heller jeg mer til forklaringene fra klimavitenskapen enn til forklaringene fra INP. (Jeg skylder å legge til at jeg i skrivende stund ikke klarte å finne igjen denne henvisningen. Kanskje er den slettet, i påvente av mer forskning.)

Nå er INP på plass i mange kommunestyrer. Ifølge deres talsperson(er) i programmet «Debatten» kan det hende at noen klimaendringer er menneskeskapte, og det kan også hende de ikke er det, så her trengs det mer forskning. ( https://www.nrk.no/debatten/ ) En må anta at de allerede har gjort seg kjent med den forskningen som finnes, og meiner at den ikke er tilstrekkelig til å avklare saken.

I samme program kunne en iherdig klima- og miljøminister Barth Eide gang på gang fastslå at det går den riktige vegen, så her må Norge også henge på. Som jeg meiner at alle de ovenstående tallene og referansene viser, så går det slett ikke den rette vegen: Tvert imot går det i feil retning, og dit går det stadig raskere.

Greta Thunberg og hennes generasjon av klimaaktivister holder seg godt oppdatert på klimaforskning og klimarapporter. Så hvis det har vært stille fra dem i seinere tid, betyr det kanskje ikke at de er døde. Deprimerende nok kan det like gjerne bety at de har gitt opp. Jeg håper inderlig at det bare er midlertidig.

Nå har enda en klimakatastrofe, godt hjulpet av elendig vedlikehold, nettopp utslettet en by i Libya, med ufattelige lidelser til følge. Flukten mot nord over Middelhavet øker. Det kommer den til å fortsette med. - Klimasaken dreier seg ikke bare om Greta Thunbergs framtid: Den dreier seg om hele verdens framtid – og sannelig om Ola Svennebys framtid også. Enten han skjønner det eller ikke.




fredag 18. august 2023

Arias oppdaglse: En Øyvind Myhre-novelle av ChatGPT (Med kommentarer)

 

Du husker at jeg prøvde å få ChatGPT til å skrive en novlle av Øyvind Myhre. Den ble fæl. Jeg har bestemt meg for å gi ham ny sjanse; han er jo oppgradert og oppdatert i mellonmtida, og presumprivt forbdret. Dessuten har jeg av helt andre grunner funnet fram de to novellesamlingene mine fra Mars – den ene på svensk; den andre på norsk. Inspirert av disse ba jeg ham å skrive en Øyvind Myhre-novlle fra Mars. Han satte i gang, og jeg oppdagt straks at han satt og skrev noe møl med Øyvind Myhre som hovdperson. Etter et par forsøk til – han har vondt for å skjønne enkle beskjder – klarte han å oppfatte følgende: «Skriv en novelle fra Mars av Øyvind Myhre, med kvinnelig hovedperson.» Og det gjorde han omsider. Huttetu:

I de øde og storslåtte landskapene på Mars gikk en ung kvinne ved navn Aria med bestemte skritt. Aria var en fremadstormende astronaut og geolog, lidenskapelig opptatt av å utforske den røde planeten. Hennes lange, brune hår flagret lett i den tynne atmosfæren mens hun vandret over det rustfargede terrenget.

En dag, mens Aria utforsket en dyp kløft, oppdaget hun en underjordisk hule som var blitt skapt av århundrer med vulkansk aktivitet. Hulen glimret med uforklarlige blå lyspunkter og inneholdt merkelige formasjoner som lignet på krystaller. Aria følte en intens nysgjerrighet og trang til å utforske hulen nærmere.

Med utstyr og kameraer klargjort, gikk hun inn i hulen. De blå lysene kastet fortryllende skjær på veggene, og hun kunne føle en svak elektrisk ladning i luften. Ettersom hun dykket dypere inn, oppdaget hun et nettverk av tunneler og kamre som virket umulige å ha blitt dannet naturlig.

Plutselig følte Aria bakken riste under føttene sine. En fjern drønn fylte hulen, og hun innså at hun måtte ha vekket til live noe langt under overflaten. Hun kom seg raskt tilbake mot utgangen, men før hun nådde fram, ble hun overmannet av en intens lysblå glød som omsluttet henne.

Da lyset avtok, fant Aria seg selv i et helt nytt kammer. Foran henne sto en skikkelse som lignet en blanding av menneske og Mars-vesen. Med mørkt hår og glødende øyne møtte skikkelsen Arias blikk.

"Velkommen, Aria," sa skikkelsen med en stemme som vibrerte gjennom rommet. "Jeg er Aelara, vokteren av Mars' hemmeligheter. Du har vekket noe som har vært skjult i århundrer, og nå er du en del av en gammel forutsigelse."

Aria var overveldet av situasjonen, men også nysgjerrig og ivrig etter å forstå. Aelara fortalte henne om en gammel profeti som hevdet at en jordboer ville komme til Mars og hjelpe med å gjenopprette balansen mellom planeten og dens urinnvånere. Hulen og de blå krystallene var en kilde til kraft som kunne ha positive eller ødeleggende konsekvenser for planeten.

Som den utvalgte jordboeren ble Aria presentert med et valg: å hjelpe Mars og dens vesener eller å la planeten lide av den kraften hun hadde vekket til live. Aria visste at hun ikke kunne la planeten lide på grunn av hennes handlinger. Med en besluttsomhet som overrasket henne selv, aksepterte hun oppgaven med å forstå og styre kraften til det beste for Mars og dets innbyggere.

Gjennom dager og netter med studier og opplæring lærte Aria å kontrollere kraften til de blå krystallene. Med Aelaras veiledning og hennes egne evner som forsker, oppdaget hun hvordan kraften kunne brukes til å regenerere Mars' økosystem og skape en ny balanse mellom planeten og dens vesener.

Etter måneder med arbeid kunne Aria endelig se resultatene av sitt arbeid. Den røde planeten begynte å blomstre med liv. Vegetasjon spiret opp, og elver begynte å renne gjennom det tidligere tørre landskapet. Mars' urinnvånere takket henne med en følelse av takknemlighet som nådde henne gjennom telepati.

Til slutt sto Aria på kanten av en klippe, stirret utover det forvandlede landskapet på Mars. Hun hadde vært en del av en profeti og en epokegjørende forandring. Hennes dedikasjon til vitenskap og viljen til å forstå det ukjente hadde ført henne til å redde en hel planet.

Aria visste at hennes reise ikke var over. Hennes erfaringer på Mars hadde åpnet en dør til nye eventyr og oppdagelser, og hun ville alltid bære med seg minnet om den magiske hulen og den vennlige vokteren Aelara.

Fort gjort å rette opp igjen økosystemet på en planet, altså. - Dette er skrevet av versjon 3,5. Er det sant som de sier, at han bare blir dummere etterhvert som han får større tekstmengder å øve seg på? Jeg kan oppgradere til betaversjonen av 4.0, står det, men det koster peeng, og det trur jeg ikke det er verdt.

Fritz Leibers «Silver Eggheads» klarte å skrive truverdige Heinlein-historier. ChatGPP, derimot, klarer ikke å skrive noe som likner truverdige Øyvind Myhre-historier. Kunne jeg ha skrevet noe liknende da jeg var ti år? Neppe. Allerede da skjønte jeg at du må ha spenning i historien og stigning mot en utløsning, og jeg ville bestemt ha prøvd å bskrive naturen mer utførlig enn at landskapene er «øde og storslått».

Jeg er blant dem som meiner at AI vil frambringe bevisste, tenkende skapninger. Mer om det en annen gang. Men det er laaangt fram! Og tekstforfatterne i Hollywood kan føle seg ganske trygge. Inntil videre.