Arias oppdaglse: En Øyvind Myhre-novelle av ChatGPT (Med kommentarer)

 

Du husker at jeg prøvde å få ChatGPT til å skrive en novlle av Øyvind Myhre. Den ble fæl. Jeg har bestemt meg for å gi ham ny sjanse; han er jo oppgradert og oppdatert i mellonmtida, og presumprivt forbdret. Dessuten har jeg av helt andre grunner funnet fram de to novellesamlingene mine fra Mars – den ene på svensk; den andre på norsk. Inspirert av disse ba jeg ham å skrive en Øyvind Myhre-novlle fra Mars. Han satte i gang, og jeg oppdagt straks at han satt og skrev noe møl med Øyvind Myhre som hovdperson. Etter et par forsøk til – han har vondt for å skjønne enkle beskjder – klarte han å oppfatte følgende: «Skriv en novelle fra Mars av Øyvind Myhre, med kvinnelig hovedperson.» Og det gjorde han omsider. Huttetu:

I de øde og storslåtte landskapene på Mars gikk en ung kvinne ved navn Aria med bestemte skritt. Aria var en fremadstormende astronaut og geolog, lidenskapelig opptatt av å utforske den røde planeten. Hennes lange, brune hår flagret lett i den tynne atmosfæren mens hun vandret over det rustfargede terrenget.

En dag, mens Aria utforsket en dyp kløft, oppdaget hun en underjordisk hule som var blitt skapt av århundrer med vulkansk aktivitet. Hulen glimret med uforklarlige blå lyspunkter og inneholdt merkelige formasjoner som lignet på krystaller. Aria følte en intens nysgjerrighet og trang til å utforske hulen nærmere.

Med utstyr og kameraer klargjort, gikk hun inn i hulen. De blå lysene kastet fortryllende skjær på veggene, og hun kunne føle en svak elektrisk ladning i luften. Ettersom hun dykket dypere inn, oppdaget hun et nettverk av tunneler og kamre som virket umulige å ha blitt dannet naturlig.

Plutselig følte Aria bakken riste under føttene sine. En fjern drønn fylte hulen, og hun innså at hun måtte ha vekket til live noe langt under overflaten. Hun kom seg raskt tilbake mot utgangen, men før hun nådde fram, ble hun overmannet av en intens lysblå glød som omsluttet henne.

Da lyset avtok, fant Aria seg selv i et helt nytt kammer. Foran henne sto en skikkelse som lignet en blanding av menneske og Mars-vesen. Med mørkt hår og glødende øyne møtte skikkelsen Arias blikk.

"Velkommen, Aria," sa skikkelsen med en stemme som vibrerte gjennom rommet. "Jeg er Aelara, vokteren av Mars' hemmeligheter. Du har vekket noe som har vært skjult i århundrer, og nå er du en del av en gammel forutsigelse."

Aria var overveldet av situasjonen, men også nysgjerrig og ivrig etter å forstå. Aelara fortalte henne om en gammel profeti som hevdet at en jordboer ville komme til Mars og hjelpe med å gjenopprette balansen mellom planeten og dens urinnvånere. Hulen og de blå krystallene var en kilde til kraft som kunne ha positive eller ødeleggende konsekvenser for planeten.

Som den utvalgte jordboeren ble Aria presentert med et valg: å hjelpe Mars og dens vesener eller å la planeten lide av den kraften hun hadde vekket til live. Aria visste at hun ikke kunne la planeten lide på grunn av hennes handlinger. Med en besluttsomhet som overrasket henne selv, aksepterte hun oppgaven med å forstå og styre kraften til det beste for Mars og dets innbyggere.

Gjennom dager og netter med studier og opplæring lærte Aria å kontrollere kraften til de blå krystallene. Med Aelaras veiledning og hennes egne evner som forsker, oppdaget hun hvordan kraften kunne brukes til å regenerere Mars' økosystem og skape en ny balanse mellom planeten og dens vesener.

Etter måneder med arbeid kunne Aria endelig se resultatene av sitt arbeid. Den røde planeten begynte å blomstre med liv. Vegetasjon spiret opp, og elver begynte å renne gjennom det tidligere tørre landskapet. Mars' urinnvånere takket henne med en følelse av takknemlighet som nådde henne gjennom telepati.

Til slutt sto Aria på kanten av en klippe, stirret utover det forvandlede landskapet på Mars. Hun hadde vært en del av en profeti og en epokegjørende forandring. Hennes dedikasjon til vitenskap og viljen til å forstå det ukjente hadde ført henne til å redde en hel planet.

Aria visste at hennes reise ikke var over. Hennes erfaringer på Mars hadde åpnet en dør til nye eventyr og oppdagelser, og hun ville alltid bære med seg minnet om den magiske hulen og den vennlige vokteren Aelara.

Fort gjort å rette opp igjen økosystemet på en planet, altså. - Dette er skrevet av versjon 3,5. Er det sant som de sier, at han bare blir dummere etterhvert som han får større tekstmengder å øve seg på? Jeg kan oppgradere til betaversjonen av 4.0, står det, men det koster peeng, og det trur jeg ikke det er verdt.

Fritz Leibers «Silver Eggheads» klarte å skrive truverdige Heinlein-historier. ChatGPP, derimot, klarer ikke å skrive noe som likner truverdige Øyvind Myhre-historier. Kunne jeg ha skrevet noe liknende da jeg var ti år? Neppe. Allerede da skjønte jeg at du må ha spenning i historien og stigning mot en utløsning, og jeg ville bestemt ha prøvd å bskrive naturen mer utførlig enn at landskapene er «øde og storslått».

Jeg er blant dem som meiner at AI vil frambringe bevisste, tenkende skapninger. Mer om det en annen gang. Men det er laaangt fram! Og tekstforfatterne i Hollywood kan føle seg ganske trygge. Inntil videre.

Varmere, våtere, villere: Slik vil det fortsette.

 

Faktafornekterne i INP, Norgesdemokratene og deler av FrP harselerer over at ekstremværet Hans blir omtalt som ekstremvær. Det samme gjør kokko-høyre og kokko-venstre forøvrig, fra Dokument til Steigan. «Uvær har det alltid vært! Varmebølger har kommet og gått!»

Det siste har de forsåvidt rett i; vi beveger oss kanskje inn i en periode som likner det Paleosen–Eosen-termale maksimum som begynte for 56 millioner pr sia. ( https://en.wikipedia.org/wiki/Paleocene%E2%80%93Eocene_Thermal_Maximum ) Hvis det skjer, blir store deler av planeten ubeboelig for sånne sarte vesener som oss. Jorda klarer seg fint; den er robust. Det er ikke vår moderne sivilisasjon, så den kommer til å bryte sammen.

Tegn i tida: Når vi ser på gjennomsnittet for planeten, ligger 2023 an til å bli det varmeste året som noen gang er målt – klart over 2022, som var det varmeste hittil. ( Se tall og graf fra University of Maine; https://climatereanalyzer.org/clim/t2_daily/ .) I juli ble det satt globale varmerekorder fire dager etter hverandre. Den nyeste rekorden er på 17,23 grader C, noe som er et hav over forrige rekord fra 2016. (Som vanlig vil noen innvende: Det kommer jo an på hvor du måler! Javisst. Men alle slike gjennomsnittsberegninger baserer seg på målinger på samme sted, med samme metode, år etter år etter år. Det er ikke slik som faktafornekterne kanskje trur, at en verdensomspennende konspirasjon av korrupte meteorologer flytter termometrene til stadig varmere plasser for å kunne måle stadig høgere gjennomsnittstall.)

Flere fakta: Juni i år var den varmeste junimåneden som noen gang er målt. ( https://climate.copernicus.eu/copernicus-record-north-atlantic-warmth-hottest-june-record-globally ) Juli var den varmeste måneden som noen gang er målt. ( https://climate.copernicus.eu/july-2023-global-air-and-ocean-temperatures-reach-new-record-highs ) Ekstrem varme og tørke i Sør-Europa førte til ekstrem fordamping, og den dampen kom ned igjen lengre nord i form av Hans. På Hawaii har ekstrem varme og tørke ført til den verste katastrofebrannen i landets historie.

Hans var en ganske snill fyr, til ekstremist å være. Han kommer til å bli fulgt av stadig nye og verre ekstremværhendelser, også i Norge. Vi veit ikke når de kommer, bare at de kommer.

Hvordan kan jeg påstå det? Av to grunner:

For det første fortsetter verdens utslipp å øke. Det er ikke bare Norge som aldri når sine utslippsmål. Det er ikke alle som prøver å redusere utslippene en gang.

I Norge gikk utslippene i fjor ned med 0,5 prosent. Regjeringen har lovet at vi skal ned med 55 prosent innen 2030 – altså 110 ganger så mye som i fjor, i løpet av 7 år. ( Se https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/ )

En flink fyr jeg kjenner har beregnet at for å klare 55 % nedgang i utslipp av klimagasser, må vi elektrifisere transport, industri og alt annet i et omfang som krever en økning på 36 Twh i året i utslippsfri energi – i tillegg til den ekstra energien som trengs til ny industri (og til stadig mer kravstore og misfornøyde forbrukere). Det vil hovedsakelig si vindkraft på land. (Havvind tar lengre tid og er mange ganger så dyrt å bygge ut.) 36 Twh er mer enn 10 ganger produksjonen fra vindmøllene på Fosen! Det kommer til å bli gjort, men motstanden og rettssakene vil bremse utbygging med mange år. Se for deg protestene fra Motvind, Naturvernforbundet, Samenes Riksforbund, FrP og Rødt! (Eventuelt også SP, straks de er ute av regjering.) Jeg er en stor beundrer av Ella Marie. Men jeg gleder meg ikke til talene og gratiskonsertne hennes i nye lavvoleirer foran Stortinget. - Og globale utslipp? Verden satte ny utslippsrekord i 2022. ( https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/ ) Det kommer den til å fortsette å gjøre i flere år framover.

For det andre: Sjøl om alle utslippsmål ble nådd, om alle klimagassutslipp ble avsluttet i morgen, ville global oppvarming fortsette på grunn av den mengden klimagasser som allerede er i atmosfæren: CO2-innholdet er nå 420 deler pr million, mot 280 i før-industriell tid. Og metaninnholdet er 1900 deler pr milliard, mot 700 før den industrielle revolusjon. Dette gjør at kloden vil fortsette å bli varmere, helt til den er så varm at den stråler ut like mye energi som den mottar fra Sola.

Klimaforskere bruker en parameter som kalles «Earth Energy Imbalance» (EEI). Denne er nå målt og beregnet til sin aller høgeste verdi noensinne, 1,36 W/m2 (se https://theconversation.com/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-in-2023-before-el-nino-has-fully-arrived-we-should-be-very-concerned-207731 ). Det betyr at Jorda hvert sekund tilføres et energioverskudd som tilsvarer 11 Hiroshima-bomber. Når Jorda tilføres et energioverskudd, blir den varmere, akkurat som veggen når du retter vifteovnen mot den. Enkel bruk av Stefan-Boltzmanns strålingslov viser at dette overskuddet stråles ut igjen hvis verden blir 0,4 grader varmere. Men Stefan-Boltzmann sier ingenting om vanndamp, som er en mye kraftigere drivhusgass enn CO2, Og når det blir 0,4 grader varmere, blir det 3 % mer vanndamp i atmosfæren. Mer vanndamp gir mr oppvarming. Det fører til mer vanndamp, som fører til mer oppvarming, som ... - Vi må regne med at vanndampen gir minst like mye oppvarming som øvrige drivhusgasser tilsammen. Da vil overflata bli gjennomsnittlig 0,8 grader varmere enn nå (minst), og da vil togradersmålet allerede være passert.

Denne temperaturøkningen fører til det som kalles kortsiktig energibalanse. På lengre sikt vil slik oppvarming føre til stadig mindre is og snø, karbonutslipp fra havet, økt utslipp fra tundra som tiner osv., slik at globale temperaturer stiger ytterligere. James Hansen, tidligere leder av NASAs klimaforskning, har ledet ei forskergruppe ved Columbia-universitetet som har studert klimaendringer i forhistoriske perioder, bl a i det Paleosen–Eosen-termale maksimum for 56 millioner år sia. Deres rapport, «Global Warming in the Pipeline», konkluderer med at hvis dagens nivå på klimagasser opprettholdes, fører det til 6 grader oppvarming i løpet av 100 år, og opp mot 10 grader på enda lengre sikt. ( http://www.columbia.edu/~jeh1/Documents/PipelinePaper.2023.05.19.pdf ) Og i dag øker altså atmosfærens innhold av klimagasser fortsatt.

Det blir satt inn tiltak. Utbygging av sol- og vindkraft fortsetter, i økende tempo. Men som ofte ellers reagerer ikke folk, og dermed heller ikke regjeringer, mot truende katastrofer før de skimter dem i synsranda. Og synsranda ligger ofte forbausende nær. Det blir nesten som med begrepet «i manns minne»: Jeg har hørt fra pålitelige kilder at på Mack-kjelleren i Tromsø betegner «manns minne» et tidsintervall på ca. tre kvarter. Sånn er det kanskje med framsikten hos mange også.

Tiltakene blir for kraftlause, og de kommer for seint. Vi trenger effektiv bruk av teknologi som ikke finnes ennå. Problemet er så komplekst at det er vanskelig for både forskere og teknokrater å se og beregne alle ringvirkninger, og hvordan ringvirkningne griper inn i hverandre.

Kampen mot klimaendringer kan antakelig bare føres effektivt nok hvis vi setter verdensledende AI-systemer i gang med å analysere, anbefale og utvikle. La oss bare unngå et AI-system som plutselig skjønner at global oppvarming bare kan stanses ved at det gjøres noe drastisk med rotproblemet, altså den egentlige kilden til alle utslipp.

Carsten Jensen skriver godt, men tenker dårlig

 

Carsten Jensen får halvannen side i «Aftenposten» til å skrive om Koran-brenning: Ikke fordi han kommer med noe nytt i debatten, men fordi han er Carsten Jensen. Artikkelen er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT, står det.

Flere avsnitt kunne ha vært skrevet av ChatGPT også. For ifølge Inga Strümke («Maskiner som tenker») bygger sånne tekstgeneratorer i stor grad på å finne de mest sannsynlige ordene og formuleringene innafor gitte rammer ved å skumme uhorvelige mengder med tekst på nettet. Og ei formulering som dukker opp i nesten enhver tekst der det kreves forbud mot Koran-brenning, er dette sitatet fra Heinrich Heine: «Der hvor man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker». Samme sitat dukker tidlig opp i Carsten Jensens lesestykke også.

Dette var kanskje fiffig formulert i 1823, men sant er det selvfølgelig ikke. Det finnes lassevis av eksempler på at bøker blir brent uten at det fører til massedrap, likesom det har foregått atskillige massedrap uten forangående bokbrenning. Hensikten er blott og bart å skape en assosiasjon hos leseren mellom dagens bokbrennere og Hitlers gassovner. For at ingen leser skal slippe unna sammenhengen med Hitler understreker Jensen videre: «Det starter med bokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler i historien», Og videre om Koran-brennerne: «De er nazismens arvtagere.»

Han fastslår riktignok også: «Ytringsfrihet er for opplysning, debatt og kritikk, men også for å utfordre, håne og latterliggjøre». Få vil nekte for at det er akkurat det Koran-brennerne gjør: De håner og latterliggjør. Sjøl vil de antakelig si at de håner innholdet i den boka de brenner; andre vil meine at de håner muslimer. Begge deler kan altså være lov innafor ytringsfrihetens rammer, har han jo nettopp skrevet. Men nei da: Bokbrenning er en handling, ikke en ytring! Så da spør Jensen retorisk: «Er det da også en ytring hvis jeg tvinger en motstander ned av talerstolen? Og skal jeg derfor være beskyttet av loven?»

Han later altså som å utøve vold mot en ting – i dette tilfellet: Ei bok – er det samme som å utøve vold mot en person. - Men bøker er ikke personer, og har ikke riktig de samme rettighetene som mennesker har. Jeg kan godt brenne min danske utgave av Hitlers «Min kamp» foran nesen på Paludan, om han skulle dukke opp. Jeg kan ikke med samme krav på lovens beskyttelse sette fyr på Paludan, sjøl om jeg misliker Paludan nesten like mye som jeg misliker «Min kamp».

Jeg fastholder altså at å brenne ei bok (eller en avis, en valgbrosjyre, et flagg) er ei ytring. Å brenne folk mot deres vilje, derimot, er et overgrep. Lovverket i de fleste siviliserte land klarer fint å skille mellom de to: Å brenne ei bok er tillatt; å brenne levende mennesker er forbudt. Derfor er utsagnet «Der hvor man brenner bøker...» uriktig. Det ene fører slett ikke uunngåelig til det andre. Det ene er ikke en gang en nødvendig betingelse for det andre!

Carsten Jensen legger stor vekt på at Koran-brennere og deres forsvarere er «ekstremister», «nazistenes arvtakere» osv. I forlengelsen av dette finner han også rom for å karakterisere bl. a. Sannfinnene og Sverigedemokratene som «høyrekstremister», hva nå dét har med saken å gjøre – bortsett fra at begge antakelig forsvarer folks rett til å brenne sine egne Koraner. (Han nevner ikke disse partiene ved navn, men det framgår klart at det er dem han sikter til.) Han synes nesten å argumentere for at sånne folk ikke har rett til å påberope seg ytringsfrihet. Skal din ytringsfrihet altså avhenge av hva slags person (Carsten Jensen meiner at) du er, i tillegg til hvordan du ytrer deg?

Jeg misliker bokbrenning som ytring. Det er mange ytringer jeg misliker. Da kan jeg bruke min egen ytringsfrihet til å kritisere dem sønder og sammen. Men forby dem? Nei. Da begrenser vi folks ytringsfrihet, med den enkle begrunnelsen at vi misliker det de ytrer. Eller at de er nazister, i hvert fall ekstremister, og da er det ikke så nøye om de får ytre seg.

Carsten Jensen resonnerer ikke; han assosierer. Det er han flink til: Han prøver å gi deg en fornemmelse av at noen ytringer bør forbys, uten at han fører en logisk argumentasjon for det. Han skriver godt, men han tenker dårlig.

Antakelig kommer danskene uansett til å finne på noen ulne begrunnelser for at Koran-brenning bør forbys – kanskje med henvisning til hvor skadelige sånne ekstreme ytringer kan være. For sjøl om Koranen eller andre bøker ikke er fullt så hellige som noen vil ha det til, så er i hvert fall eksporten til kjøpesterke markeder hellig og ukrenkelig, i Danmark som i Norge.