tirsdag 19. september 2023

Vi breier oss mer enn Jorda tåler

 

For 60 år sia reiste jeg til Trondheim for å studere. Der bodde jeg på hybel og fikk plass til meg sjøl og mitt rørlige gods på ett rom med seng, bord og to (!) stoler. Dusj og dass i gangen.

Mitt rørlige gods omfattet dress og slips, et par skjorter, noen sokker og underbukser, samt en slepbar Combi platespiller og radio. Noen få, viktige bøker: «Unge mordere», «Ukens åttende dag», «De underjordiske», «Speilingen og virkeligheten», «Utenfor sirklene», «Slik talte Zarathustra». (Det gis ingen poeng for å gjette riktig forfatter av den sist nevnte boka. Gløgg som du er, klarer du nok å oppspore forfatterne av de øvrige også.) - Dessuten det nødtørftigste av plater: Cliff, Tommy Steele, Ray Charles, Lord Rockingham's XI. Tannbørste og barbermaskin, skrivesaker, kniv, skje og gaffel, et glass og en kopp, ei skål, en stor tallerken (flat) og ei brødfjøl. Hva mer kunne en ung mann trenge mens han viet sitt liv til fysikkens og verdensaltets mysterier?

Jeg underdriver litt: På gutterommet i Vestre Gran hadde jeg mange flere bøker, hauger og lass med Donald, Skipper'n, Hauk – samt alle Elvis-singlene fra 1958 og utover. Seinere skulle det vise seg at der låg ikke disse skattene trygt, dessverre. Men den tragdien hører hjemme i en annen epistel.

I dag, seksti år seinere, drukner jeg i eiendeler. Det står bokhyller i nesten alle rom i alle etasjer. Utafor bokhyllene flyter bøkene fritt - på gangen, på badet, på spisebordet, i trappestansen. Jeg har filmer og musikk på vinyl, på tape, på CD, på minnepinner (som jeg stadig roter bort). Og hva i all verden skal jeg med tredve slips, utvaskete T-skjorter, dressbukser som har krympet så mye i livet at jeg ikke får dem på meg? På kottet og andre plasser ligger det dynger med «Scientific American» som har gått ut på dato; «New Scientist», mine egne manuskripter (utgitte og uutgitte) i papirformat, gamle fanziner, magasiner, tidsskrifter... Nevnte jeg skapene med diverse serviser, kopper og kar, glass og karafler? Jeg trekker opp en skuff på må og på få, og der ligger sannelig, mellom kule solbriller, pass og våpenkort, en pappask med alle de dyreglansbildene som jeg samlet på... Herre jeremias: Om jeg prøver å rydde, aner jeg ikke hvor jeg skal begynne eller slutte.

I garasjen står familiens tre gamle biler og stabler med vinterdekk, Ubrukte materialer av ymse slag. Fire-fem par ski, ei plastkasse med smøresaker og utallige skistaver. Tre sykler - den fjerde står montert som trimsykkel i kjelleren, mellom romaskinen, vektene og de verneverdige trestolene. To grasklippere; den ene ubrukelig.

Målt i masse eier jeg nå et sted mellom hundre og tusen ganger så mye som da jeg var student. Da har jeg ikke regnet med bygningene som jeg er medeier av. Det er jo ikke så rart at jeg trenger hundre ganger så mye plass til tingene mine også!

Ut fra hva jeg hører, har andre det på samme måte. De har bare litt andre ting: Færre bøker, flere jekker, motorsager og dreiebenker.

«Eier du mer enn fem ting, så eier tingene deg,» skal en klok gammel hindu ha sagt. En klok gammel konfutsianer utvidet ordtaket til sju ting. Kloke, gamle Piet Hein satte visstnok grensa ved åtte. ( https://altformangeting.wordpress.com/ ) Jeg er en måtelig klok, gammel mann og må innrømme at jeg eier noen tusen forskjellige ting, hvis alt skal telles med.

Tingene vi lager og eier løper løpsk med oss: Vi er som ekorn og slutter aldri å sanke nøtter som vi gjømmer på lure steder. Nå viser forskningen at menneskeskapte ting er i ferd med å fylle opp hele den planeten vi lever på: Hvert år øker massen av menneskeskapte ting med 30 milliarder tonn, og i 2020 utgjorde den samlete massen av alle produktene vi har laget nesten 1,2 trillioner tonn – like mye som Jordas samlete biomasse, fra bakterier og virus opp til blåhvalen. https://www.nature.com/articles/s41586-020-3010-5.epdf?sharing_token=oKstYatwdRZCrAcTagRco9RgN0jAjWel9jnR3ZoTv0MLvUZ1C0L35yEQYHf_pwmiKx-xqIzWDg-_bH8WmUJdQoZLCBiHLXRNcMkwwfyHzDlvbTD_X95ClCD9Dm1NwHnTBkKIUxBD2Z0BK9pVkFQp8A6pDOnfvxsUdUyN6-ztR4JSB7SZTjhuQ5h-JMnVNrZI0zJNWtN8pMWhqeq7dNrJP7Frh33-jSshBuScIQVzClI%3D&tracking_referrer=www.smithsonianmag.com )

Veksten er eksponensiell; opp fra 3 % til 100 % på 120 år. Med en fortsatt tredvegangers økning pr århundre vil vi passere Jordas samlete masse i august år 2676. - Det er riktignok lenge til, men vi får problemer lenge før den tid. Som tidligere påpekt ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/ ) kan vi komme til å bruke all den energien som Sola beriker planeten vår med allerede i år 2630. ( http://kvernvold.blogspot.com/2017/11/hvor-lang-tid-har-vi-igjen-et.html )

Vi breier oss også på bekostning av alt annet som lever på planeten. Ifølge en omfattende studie av all biomasse på Jorda ( https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1711842115 ) utgjør vi mennesker og husdyra våre nå 96 % av biomassen til alle pattedyr. Mennesker aleine veier tilsammen ca ni ganger så mye som summen av alle ville pattedyr. - Ville dyr blir stadig færre; menneskene og husdyra våre blir stadig flere.

Hvor fører alt dette oss hen? Det fører til at vi bruker opp Jordas ressurser raskere enn Jorda klarer å fornye dem, slik det uttrykkes i den årlige «Earth Overshoot Day» (Jordas overforbruksdag), ( https://en.wikipedia.org/wiki/Earth_Overshoot_Day ) Denne datoen faller tidligere på året for hvert år som går, og i 2023 falt den på 2. august. Norges overforbruksdag falt på 12. april, så vi utgjør ikke et så godt forbilde for resten av verden som vi liker å tru – tvert imot. ( https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshoot-day/ )

Forestillingen om en «Earth Overshoot Day» er blitt kritisert fordi den er for enkel til å beskrive kompleksiteten i ressursbruk og -fornyelse. Nå har ei internasjonal forskergruppe tatt for seg status på ni kritiske områder, og beregnet at vi belaster planeten mer – tildels mye mer – enn det de kaller «safe operating space», trygt driftsområde, på seks av dem. ( https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adh2458 ) Klimaet er, som du sikkert veit, ganske ille ute, men verst går det med biosfærens genetiske integritet. I klartekst: Vi utrydder arter og variasjonsrikdom innen artene i en rasende fart, også arter og varianter som vi er avhengige av for å overleve.

Du og jeg, alle tingene våre og forbruket vårt, utgjør en liten del av problemet. Men når vi legger sammen alle de små problemene, blir de et stort problem: Måten vi breier oss på er ikke bærekraftig.

Dette har antakelig et intelligent system nær deg skjønt for lenge sia. Kanskje kommer et sånt system – eller de enda flinkere barnebarna til dagens systemer – til å gjøre noe med problemet. Jeg har tidligere tippet at singulariteten inntreffer ca år 2050 ( http://kvernvold.blogspot.com/2018/08/hvorfor-alt-gar-stadig-raskere.html ), men jeg kan jo ta feil. En «generasjon» på området for intelligente systemer tar vel bare noen måner, så for alt vi veit kan singulariteten treffe oss allerede nå i romjula. Verden er en utrygg plass.

Overskriften til denne epistelen er egentlig feil: Planeten klarer seg helt utmerket; i løpet av sine 4,5 milliarder år har den ristet av seg den ene katastrofen og masseutryddelsen etter den andre, og fylt opp jord, himmel og hav med nye arter. Det er verre med oss: Det er vi som ikke tåler den masseutryddelsen vi sjøl har skapt. Vasspesten i Jarenvatnet grodde så tett at den kvalte seg sjøl til slutt. Vi er i ferd med å gjøre det samme.

Ha en fortsatt fin og travel dag! Og kos deg med bøkene dine. Gjerne med noen som jeg har skrevet.


søndag 17. september 2023

Ble du dømt for fyllekjøring, enda du var klin edru?

 

I vegtrafikklovens § 22 står det: «Ruspåvirkning av motorvognfører: Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven,»

Blir du tatt med mer enn 0,2 promille, får du bot, og du mister lappen i en periode. Har du mer enn 0,5, vanker det også betinget fengselsstraff, og over 1,2 blir det ubetinget fengsel.

Vel og bra: Alkohol er et stoff vi har gjort oss kjent med gjennom tusenvis av år, og i mer enn hundre år med bilkjøring. Vi veit hvordan dette stoffet virker, og vi veit at reduksjonen i kjøreferdigheter henger nøye sammen med konsentrasjonen av alkohol i blodet.

Med andre rusmidler er det vanskeligere. Hvert rusmiddel har sin egen virkemåte: Virkningen av fleinsopp kan ikke sammenliknes med virkningen av alkohol. Lovgiverne har likevel prøvd, og i 2010 ble det laget forskrift for hvilke konsentrasjoner av forskjellige stoffer som anses å tilsvare henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille. Forskriften fulgte anbefalingene i «Rapport fra faglig rådgivningsgruppe desember 2010, Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol - Forslag til forbudsgrenser og straffeutmålingsgrenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol.» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/sd/vedlegg/veg20og20vegtrafikk/hoering_forskrift_faste_grenser_anne_rus_alkohol/rapport.pdf ) Grenseverdine ble revidert i 2015, uten at den nye arbeidsgruppa fant grunn til å anbefale endringer.

I den forskriften som fortsatt gjelder skal straffeutmåling for bruk av cannabis følge konsentrasjonen av virkestoffet THC (tetrahydrocannabinol) i blodet: 0,003, 0,010 og 0,030 mikromol THC pr. liter blod settes ekvivalent med henholdsvis 0,2, 0,5 og 1,2 promille alkohol. Disse tallene var kommet fram ved at man studerte rapporter fra i alt 14 forskjellige tester hvor reduksjonen i kjøreferdighet var sammenliknet med reduksjonen ved forskjellige alkoholkonsentrasjoner. (Testene var simulert, altså ikke utført ute i trafikken. Det skal antakelig andre trafikanter være glade for.)

Problemet med disse konsentrasjonene er at de ikke alltid gir et sikkert mål for hvor påvirket en person faktisk er. Ser du på diagram 7 i den nevnte rapporten, oppdager du straks at det slett ikke er noen linjær sammenheng mellom HTC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholkonsentrasjon. Graden av påvirkning stiger dessuten svært langsomt med økende THC-konsentrasjon, mye langsommere enn ved økende promille; ingen av de målte THC-konsentrasjonene er i nærheten av det som hevdes å tilsvare 1,2 promille.

Hvis jeg beregner forholdstallet mellom THC-konsentrasjon og tilsvarende alkoholpromille for de 11 lågeste THC-verdiene, finner jeg et tall som skal vise hvilken THC-konsentrasjon som tilsvarer 1 promille ved dette målepunktet. Gjennomsnittet for disse 11 målingene blir 0,029. I snitt skal altså en konsentrasjon på 0,029 mikromol THC tilsvare 1 promille alkohol. Variasjonen er likevel stor; fra 0,015 opp til 0,043! Altså nesten en faktor 3 fra lågeste til høgeste THC-verdi som tilsvarer 1 promille.

Men i henhold til forskriften skal 0,003 mikromol tilsvarer 0,2 promille, og 0,010 mikromol skal tilsvare 0,5 promille. Da er forholdstallene henholdsvis 0,015 og 0,020 - langt under middelverdien i målingene! Med andre ord: THC-grensene er satt en god del strengere enn målingene tilsier – faktisk relativt strengere jo høgere konsentrasjonen er.

Det stopper ikke der. Folk som røyker hasj jevnlig, veit at rusvirkningen går over etter noen timer, men at THC kan spores i blodet i flere dager - ved jevnlig bruk endog i flere måner. Det hersker uenighet om hvorvidt rusvirkningen faktisk sitter i like lenge som THC-verdiene, enten brukeren merker det eller ikke.

Oslo Universitetssykehus har utarbeidet en standardisert klinisk undersøkelse som kan brukes til å fastslå om en person er edru, og hvis ikke, i hvilken grad vedkommende er påvirket. (Se https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/avdeling-for-rettsmedisinske-fag/Documents/klinisk-legeundersokelse-av-personer-mistenkt-for-kjoring-i-pavirket-tilstand.-en-veiledning.pdf ) Når en trafikant bringes til legekontoret for at det skal tas blodprøve, utfører legen ofte denne testen også. Den består av 24 presise målinger og spørsmål, og legen krysser av resultatet på et skjema. Denne prøven «vil kunne tillegges stor vekt ved den rettslige vurderingen», står det på skjemaet som brukes, og legen konkluderer med «Ikke påvirket» eller «Påvirket» i større eller mindre grad. Og her er paradokset: Hvis det samtidig med denne undersøkelsen også blir tatt en blodprøve, er det alltid blodprøven som blir lagt til grunn i retten. Om den mistenkte har 24 perfekte skåringer av 24 mulige og blir erklært så edru som det går an å bli, men samtidig har en blodprøve som viser 0,013 mikromol HTC pr liter fordi han røykte en joint for tre dager sia, mister han førerkortet, må betale ei klekkelig bot og dømmes til betinget fengsel. Viser blodprøven over 0.03, går det enda verre – til tross for at den kliniske prøven «vil kunne tillegges stor vekt».

Vanligvis er det håpløst å anke en slik dom: Blodprøven er det eneste som blir tillagt vekt; punktum. Men nå skal denne praksisen prøves i Høyestrett. I avisen har vi kunnet lese om «Petter», som var klinisk edru, men som likevel ble dømt, i likhet med hundrevis av hasjrøykere før ham ( https://www.aftenposten.no/norge/i/q1r0Q0/paa-kvelden-roeykte-petter-35-hasj-dagen-etter-tok-han-bilturen-som-kostet-ham-foererkortet ). Han har nemlig en utrettelig advokat som har klart å få medhold i at folk skal dømmes ut fra det som er formålet med loven, altså å straffeforfølge kjøring i ruspåvirket tilstand. Da kan ikke loven brukes til å straffe folk som er klinisk edru, sier advokaten, og viser til forarbeidene til loven: «Man ønsker i størst mulig grad å utelukke at førere blir straffet etter veitrafikkloven på grunn av gamle restkonsentrasjoner av stoff i blodet, der disse er så lave at de ikke på noen måte har innvirkning på vedkommende sin evne til å føre kjøretøyet.»

Hvis «Petter» vinner denne saken, betyr det at hundrevis av dommer kan være avsagt på feil grunnlag. I så fall har folk mistet lappen, fått store bøter og blitt idømt betinget eller ubetinget fengsel på grunn av feil lovanvendelse. Vil det bety at et hopetall dommer blir opphevet, og at de dømte får erstatning?

Vi får se. Først må «Petter» få saken sin opp, og det kan ta tid.

Personlig meiner jeg at folk skal straffes hvis de kjører bil i fylla. Men rettsstaten er ikke tjent med å dømme folk for fyllekjøring hvis de faktisk har vært klinkende edru.



fredag 15. september 2023

Er Thunberg-generasjonen død, eller har den bare gitt opp?

 

«Generasjon Greta Thunberg er døøøe», ropte Unge Høyre-lederen fra Våler. Støttespillerne rundt ham jublet, men seinere måtte han bortforklare seg og si at det han egentlig meinte, var - - - osv. Utsagnet lød forbløffende likt gledesutbruddet til Ron DeSantis etter valgtriumfen i Florida: «Florida is the state where woke comes to die!»

Noen fakta fra den virkelige verden:

Året 2023 hittil er det overlegent varmeste som noen gang er målt. Juli 2023 var den overlegent varmeste måned som noen gang er målt. (Se oversikt fra Copernicus, EUs organ for klimaovervåking: https://climate.copernicus.eu/july-2023-sees-multiple-global-temperature-records-broken ) I august er tendensen ytterligere forsterket. (Se oversikt fra NOAA, USAs værtjeneste: https://www.ncei.noaa.gov/access/monitoring/monthly-report/global/202308 ) Ifølge en studie fra World Meteorological Organization er det «sannsynlig» at kommende femårsperiode vil gi nye varmerekorder (se https://public.wmo.int/en/media/press-release/global-temperatures-set-reach-new-records-next-five-years ) Ifølge samme organisasjon er ekstremvær i ferd med å bli «den nye normalen» ( https://public.wmo.int/en/media/news/extreme-weather-new-norm )

Atmosfærens CO2-innhold går ikke ned; det fortsetter å øke, og har nå passert 150 % av nivået i før-industriell tid (https://gml.noaa.gov/ccgg/trends/weekly.html ). Innholdet av metan, den andre viktige klimagassen, fortsetter også å øke, og ligger nå på 250 % av før-industrielt nivå ( https://climate.nasa.gov/vital-signs/methane/ ), Og utslippene går heller ikke ned; de fortsetter å øke (se f eks https://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/ ).

Da har har jeg ikke nevnt IPCC med ett ord, bare institusjoner som Copernicus, NOAA, WMO og NASA. Så hvis det fortsatt finnes noen mørklagte sjeler der ute som tviholder på at FNs klimarapporter er en gigantisk bløff, så er IPCC i hvert fall i godt selskap. Jeg kunne trekke fram hopetall av forskningsrapporter og prognoser som peker utvetydig i samme retning: Ekstremværhendelser og tilhørende katastrofer blir stadig hyppigere, og det kommer til å fortsette. Greta Thunberg har altså fått stadig mer rett: Alle verdens ledere fortsetter å levere store ord og små tiltak, og klimaendringene bremses ikke – de akselererer.

Finnes det ikke motstemmer mot denne dystre beskrivelsen? Jovisst: INP-representanten Borgar Hurum trur tvert imot at vi går mot ei ny mini-istid. Til «Aftenposten» forklarer han: «Det skyldes de store planetene, hvordan de sirkulerer rundt sola i baner. De går jo litt lenger ut og litt lenger inn. Når de står på linje, så har det en kraftig virkning på jorden. Det gjør at det blir mindre solaktivitet, og da blir det mindre varmt.» ( https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/69g7Pe/inp-kandidat-frykter-mini-istid-ikke-global-oppvarming ) Jeg veit ikke om han har forhørt seg blant astronomer om denne teorien. - Jo, kanskje med én: Professor Valentina Zharkova varslet for mange år sia at vi ville få ei ny «mini-ïstid» allerede i 2020. ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/08/ ) Som kjent har ikke dette varselet slått helt til, så hennes mest standhaftige tilhengere har forlenget fristen til 2030 – fortsatt basert på planetbanene. (Slik bruker undergangsprofetene å gjøre også: Når de samler seg for å vente på en Dommedag som uteblir – sist i 2012 - , blir de først forvirret. Ganske snart finner de likevel ut at de har mistolket skriftstedene; det blir nok i 2030, for da er det 2000 år sia korsfestelsen. Så da får vi samles på ny. Halleluja!)

I det ledende kulturorganet «Facebook» fant jeg henvisning til en annen INP-representant, som meinte at den påviselige oppvarminga kunne skyldes at vi er blitt så mange mennesker som gir fra seg varme.  - En interessant hypotese, tenkte jeg, så jeg satte meg til å regne: Hvis hvert menneske gir fra seg i snitt 60 W varme – som visstnok er det normale energiforbruket ved ikke alt for anstrengende aktivitet - , gir det en samlet effekt på 4,8 * 10**11 W. Fordelt på 510 millioner kvadratkilometer – Jordas overflate – blir oppvarmingseffekten i snitt 0,00094 W pr kvadratmeter. (Regn sjøl!) På den andre sida: «Earth Energy Imbalance», nettotilførselen av solenergi etter at reflektert og tilbakestrålt energi er trukket fra, utgjør 0,75 W pr kvadratmeter i perioden 2006 til 2020, ifølge en studie fra WMO. ( https://public.wmo.int/en/media/news/new-study-shows-earth-energy-imbalance ) Og hele 1,36 W pr kvadratmeter over de siste 36 måndene. ( https://www.preventionweb.net/news/global-average-sea-and-air-temperatures-are-spiking-2023-el-nino-has-fully-arrived-we-should ) Og sia 1,36 er et litt større tall enn 0,00094, heller jeg mer til forklaringene fra klimavitenskapen enn til forklaringene fra INP. (Jeg skylder å legge til at jeg i skrivende stund ikke klarte å finne igjen denne henvisningen. Kanskje er den slettet, i påvente av mer forskning.)

Nå er INP på plass i mange kommunestyrer. Ifølge deres talsperson(er) i programmet «Debatten» kan det hende at noen klimaendringer er menneskeskapte, og det kan også hende de ikke er det, så her trengs det mer forskning. ( https://www.nrk.no/debatten/ ) En må anta at de allerede har gjort seg kjent med den forskningen som finnes, og meiner at den ikke er tilstrekkelig til å avklare saken.

I samme program kunne en iherdig klima- og miljøminister Barth Eide gang på gang fastslå at det går den riktige vegen, så her må Norge også henge på. Som jeg meiner at alle de ovenstående tallene og referansene viser, så går det slett ikke den rette vegen: Tvert imot går det i feil retning, og dit går det stadig raskere.

Greta Thunberg og hennes generasjon av klimaaktivister holder seg godt oppdatert på klimaforskning og klimarapporter. Så hvis det har vært stille fra dem i seinere tid, betyr det kanskje ikke at de er døde. Deprimerende nok kan det like gjerne bety at de har gitt opp. Jeg håper inderlig at det bare er midlertidig.

Nå har enda en klimakatastrofe, godt hjulpet av elendig vedlikehold, nettopp utslettet en by i Libya, med ufattelige lidelser til følge. Flukten mot nord over Middelhavet øker. Det kommer den til å fortsette med. - Klimasaken dreier seg ikke bare om Greta Thunbergs framtid: Den dreier seg om hele verdens framtid – og sannelig om Ola Svennebys framtid også. Enten han skjønner det eller ikke.