Det finnes en sekt politiske fantaster som har brutt ut av partiet Rødt på grunn av partiets støtte til Ukraina. Disse fantastene har en urokkelig forestilling om at årsaken til det meste av krig og elendighet her i verden etter 2. verdenskrig er «USA-imperialismen» og kapitalismen. Gjennom sine redskaper NATO og CIA, og sammen med sine medsammensvorne i EU, har USA-imperialistene ført en utrettelig kamp mot Folket, freden og friheten i alle land. 1
I Europa kommer dette i nyere tid særlig til uttrykk ved at USA/NATO/CIA/EU bruker Ukraina i en forferdelig stedfortrederkrig mot Russland. Det er altså, i denne forestillingsverdenen, USA/NATO/CIA/EU som har tvunget Russland til å invadere Ukraina – i sjølforsvar. De samme kreftene vil holde krigen gående til siste ukrainer, til tross for at Putin gjerne vil ha fred.
Ukrainerne er bare et redskap for disse onde kreftene; de har ingen egen vilje. De manipuleres stadig til å gjøre opprør mot ledere som USA/NATO/CIA/EU ikke vil ha, og til å slutte opp om ledere som imperialistene heller vil ha. Ukrainerne er med andre ord konstant hjernevasket av propagandan fra CIA og andre vestlige kilder. Denne propagandaen strømmer ustanselig gjennom MSM («Main Stream Media»), og ukrainerne kan bare følge ordrene de mottar, zombier som de er blitt av CIAs hjernevask.
Denne fantasifortellinga formidles hovedsakelig av nedsnødde gammelstalinister som ikke har tenkt en eneste ny tanke etter at de kom ferdigtenkte ut fra studiesirklene i AKP(m-l). Den formidles også av enkelte ytre høgre-fantaster fra de mest paranoide ytterkantene av Trump-land. Nå har disse få opplyste dannet et nytt politisk parti, Fred og Rettferdighet (snakk gjerne litt om «rettferdighet» til Navalnyjs enke!). Dette partiet skal samle alle som gjennomskuer løgnene fra The Establishment. De utfolder en voldsom aktivitet på nettet og lar det hagle med YouTube-lenker og pratebobler som de stort sett mottar fra Putins nettroboter, direkte eller via nettsteder som Steigan.
En av de mildere stemmene i dette koret, og en som derfor av og til blir tatt alvorlig av de mer naive idealistene, er professor Glenn Diesen. Han opptrer hyppig på Putins propagandakanal «Russia Today», hvor han framstår som en garantist for Putins talepunkter. Der presenteres han som «professor», noe han er, uten at det framgår at han opptrer som privatperson, ikke som representant for en seriøs forskningsinstitusjon. Dette er blitt kritisert av Den norske Helsingforskomiteen. Forutsigbart nok ble kritikken karakterisert som trakassering av Diesen, i et opprop med den gamle AKP-toppen Sigurd Allern som førstesignerende: https://www.khrono.no/forfolgelsen-av-professor-glenn-diesen-ma-opphore/952818 Påstanden om trakassering ble skarpt imøtegpått av Helsingforskomiteen sjøl, samt av ei mye lengre underskriftliste ( https://www.khrono.no/forfolgelse-av-professor-glenn-diesen/954884 )
Diesen har hatt et behov for å forklare og begrunne sin forståelse for Putins krig overfor den norske offentlighet. Derfor publiserte han ei argumentliste i «Aftenposten». Essensen av argumentasjonen hans er at Vesten i lang tid har infiltrert og manipulert Ukraina, og at vi burde ha hørt på alle Putins advarsler - da ville krigen ha vært unngått. ( https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-04/a/kort-sagt-ukraina/611/1885797/61968721 )
Hans viktigste poeng er forestillingen om «NATOs inntog i Ukraina»: «Russland anser Natos inntog i Ukraina som en eksistensiell trussel... Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel sa at Moskva ser på Ukraina som Nato-medlem som en «krigserklæring» «. Når Merkel brukes som sannhetsvitne, er det på sin plass å lese hva Merkel faktisk sa i det intervjuet som Diesen viser til.2 Slik begynner intervjuet: «She refused to apologize for her policies towards Moscow, but stressed there was no justification for Russia’s invasion of Ukraine.» Hun oppsummerer sin oppfatning av Putin slik: "Military deterrence is the only language he understands." Videre, i samme intervju: «By the end of her chancellorship, it was clear that Russia was moving in the direction of conflict, she said. And that Russia was finished with the Normandy format talks [between Germany, France, Ukraine and Russia].»
Merkel gikk av i desember 2021, altså før storskalainvasjonen. Hun fastslår at på det tidspunktet var det tydelig at Russland beveget seg mot konflikt, og ikke hadde noe ønske om fortsatte samtaler.
Hun viser også til Tysklands motstand i 2008 mot å ta inn Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Blant annet på grunn av denne motstanden ble det ikke iverksatt noen aksjonsplan som skulle sikre medlemskap innen 5 til 10 år. Som kjent kreves det enstemmighet blant NATOs medlemmer om et nytt medlem skal tas inn. En slik enstemmighet er enda fjernere i dag enn den var i 2008.
Det er i denne sammenhengen Merkel sier at «If NATO had granted them membership, Russian President Vladimir Putin could have caused "enormous damage in Ukraine." As it was, Russia invaded Georgia less than six months after this declaration in Bucharest, instigating Europe’s first war in the 21st century.» Så konkluderer hun: "I was very sure … that Putin is not going to just let that happen. From his perspective, that would be a declaration of war."
Det er fortsatt små utsikter til NATO-medlemskap på mange år, hvis det noen gang blir mulig. Derimot har ønsket om NATO-medlemskap steget kraftig i befolkningen, takket være Putin. Likevel bruker Diesen Ukrainas NATO-medlemskap som forklaring på Russlands massive invasjon i 2022! Han spenner vogna foran hesten når han begrunner Putins angrep med «Natos inntog i Ukraina». Diesen tillegger altså Putin følgende tankegang: «Det kan kanskje hende at Ukraina blir NATO-medlem om mange, mange år. Derfor må vi gå til full krig nå.» Det er sannelig ikke mange angrepskriger som ikke kan begrunnes hvis et slikt resonnement ansees som gyldig.
Diesen fortsetter med et sitat fra tidligere CIA-direktør William C. Burns. Cable: 08MOSCOW265_a ) I 2008 skrev Burns: «Following a muted first reaction to Ukraine's intent to seek a NATO Membership Action Plan (MAP) at the Bucharest summit (ref A), Foreign Minister Lavrov and other senior officials have reiterated strong opposition, stressing that Russia would view further eastward expansion as a potential military threat.»
Burns skriver videre: «In Ukraine, these include fears that the issue could potentially split the country in two, leading to violence or even, some claim, civil war, which would force Russia to decide whether to intervene.»
Diesen påstår at Burns skriver: «Russland ville føle seg tvunget til å intervenere. Det er irrelevant om man er uenig med Moskvas tolkninger. Å ignorere det satte oss på kurs mot krig.»
Men det er ikke det Burns skriver. Han skriver, som du ser, at et NATO-medlemskap potensielt kan splitte landet i to. Det kan etter enkeltes syn føre til borgerkrig – og i så fall ville Russland bli tvunget til å vurdere om landet skulle intervenere. Altså en mye mer forsiktig vurdering, med langt flere forbehold, enn det Diesen tillegger Burns. Men det spiller egentlig ingen rolle; som påpekt er ikke Ukraina blitt NATO-medlem og kommer ikke til å bli det på lang tid, hvis noensinne. Da er det lettere absurd å hevde at det nettopp er NATO-medlemskapet som har fått Russland til å «intervenere»!
Så skriver Diesen sannelig: «New York Times bekrefter at umiddelbart etter det vestligstøttede regimeskiftet i Ukraina i 2014, ringte den nye ukrainske etterretningssjefen CIA og den britiske etterretningstjenesten MI6 for å starte en skjult krig mot Russland». Jeg utfordrer enhver som kommer inn på New York Times' sider til å sjekke om det faktisk står at den nye etterretningssjefen ville «starte en skjult krig mot Russland». I 2014 hadde da sannelig den nye regjeringa i Ukraina mange nok bekymringer å handtere, om den ikke også skulle starte en krig – hemmelig eller synlig - mot Russland»!
Derimot er det lett å komme fram til den kilden Diesen stoler på når det gjelder «det vestligstøttete regimeskiftet» (eller «statskuppet», som sekten av hjemlige Putin-venner kaller det) – nemlig da Janukovitsj ble avsatt av Ukrainas nasjonalforsamling).3 Denne kilden, viser det seg, er det sterkt høgreorienterte (noen vil si: Høgreekstreme) Cato Institute ( America's Ukraine Hypocrisy | Cato Institute ) og dets organ »National Interest» ( Home - The National Interest ), hvis nyeste hovedoppslag i dag, 10. april 2025, er «The EU thinks it can rob America blind» ( The EU Thinks It Can Rob America Blind - The National Interest ). Dermed veit du hvor du har dem hen. Og i 2016 var ærendet deres egentlig å klage over demokratenes påstand om russisk innblanding i det amerikanske valget, ved å vise til hvor mye mer USA under Obama hadde blandet seg inn i Ukraina. (I 2016 var Trump og Putin enda bedre kompiser enn de later til å være i dag, husker du.)4
Ifølge flere kilder oppdaget den nye etterretningssjefen at det krydde av russiske påvirkere og FSB-agenter i de ukrainske sikkerhetstjenestene. Derfor tok han kontakt med CIA og MI6 for å få hjelp til å bygge opp en helt ny sikkerhetstjeneste. Å ta kontakt med CIA og MI6, i forsøket på å kvitte seg med FSB – er det en god nok krigsårsak? Da må det være mange land her i verden som Russland ser seg berettiget til å invadere. Jeg nevner i fleng fem nordiske land, tre baltiske land, Polen, Romania -
Så viser Diesen til et par frustrerte meglere som meiner de har vært nær ved å få til en avtale, nemlig Israels tidligere statsminister Naftali Bennett ( Former Israeli PM: West Blocked Russo-Ukraine Peace Deal ━ The European Conservative ) og Tyrkias utenriksminister Çavuşoğlu. Begge skal, ifølge Diesen, ha sagt at «USA og Storbritannia saboterte avtalen for å bruke Ukraina i en krig mot Russland». Men ingen av dem har uttrykt seg slik Diesen påstår. Derimot har de uttrykt frustrasjon over at de ikke fikk til en avtale, enda «begge parter ga store innrømmelser», ifølge Bennet: «President Putin, Bennet said, made two big concessions: first, he promised not to kill Zelensky, and second, he reversed his position on demanding the disarmament of Ukraine. Meanwhile, Zelensky, for his part, said that he would not seek NATO membership, which the former Israeli prime minister argued was the primary “reason” for Russia’s military incursion.»
Du store min: Den ene presidentenm lover at han ikke skal drepe den andre presidenten – og dét regnes som en stor «innrømmelse»? - Og når det gjelder Zelenskys «konsesjon», så kunne i hvert fall Tyrkias utenriksminister der og da ha gjort den overflødig ved å love at Ukraina ikke skulle bli NATO-medlem uansett: Medlemskap er som sagt avhengig av enstemmighet blant tidligere medlemmer, så både Tyrkia og Putins gode venn i Ungarn er fullt ut i stand til å stoppe en ukrainsk søknad til evig tid.
Men rett skal være rett; både Bennet og den tyrkiske ministeren medgir at saken kanskje ikke er så enkel. Tyrkeren sier: «The war between Ukraine and Russia is prolonging not just because some NATO states want it so but because the attacks against civilians have resulted in “tragic images,” making the peace talks difficult.» Videre: «We should not attribute this situation to those who do not want the war to end. ... Our hopes rose when we looked at the conversations they had with us. We made statements accordingly. When the images of the massacre came, the atmosphere became tense. They moved away from the Istanbul agreement.”
Han sier altså: Vi skal ikke skylde dette på dem som ikke ønsker at krigen skal avsluttes. Det er det stikk motsatte av det Diesen tillegger ham, nemlig at Storbritannia og (tildels) USA ikke ønsket at krigen skulle avsluttes, og derfor ble det ingen avtale. Dessuten: Dette var tidlig i krigen, like etter frigjøringa av Butsja. ( Butsja-massakren – Wikipedia ) Så kom det bilder fra massakren, og da ble det dårlig stemning. - Nei, kan du skjønne!
Det gjennomgående hos Diesen er at han trekker enkeltutsagn hos sine kilder i én retning, og utelater alle nyanser og forbehold. Han forsterker dessuten enkeltutsagnene slik at de ikke uttrykker antakelser eller egne meininger, men fakta. Han tolker alle slike utsagn inn i sitt eget (og Putins) narrativ, nemlig at Russland hele tida har vært åpen for forhandlinger, mens Ukraina er blitt stanset av vestmaktene (USA, Storbritannia, NATO) hver gang landet har kommet på gli - som om Ukraina aldri har hatt en egen vilje i den saken som så intenst vedrører Ukraina.
Han underslår også systematisk erfaringene som deltakere i slike samtaler har trukket, fra 2014 til i dag: Russland oppgir ikke ett eneste standpunkt. Oppsummert: Ukraina skal aldri bli medlem av NATO; Ukraina skal avstå de fire østlige fylkene samt Krym; Ukraina skal demilitariseres, og det skal ikke stå vestlige tropper i Ukraina. Tilsammen utgjør disse kravene i praksis en kapitulasjon, som vil gjøre det mulig for Russland når som helst å okkupere hele landet og innsette et marionettregime.
Uttalelser og handlinger fra Putin gjennom de 25 år han har styrt landet sitt med stadig hardere grep5 peker utvetydig i én retning: Som gammel KGB-agent arbeider han for å gjenopprette Stor-Russland fra Sovjetunionens tid, det vil si at alle de gamle Sovjet-republikkene skal gjenforenes med Russland. I tillegg ønsker han kontroll over en «innflytelsessone» mot vest: Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia. Gjentatte ganger har han omtalt oppløsningen av Sovjet-unionen som «den største katastrofen i det 20. århundret» (altså større enn sivilisasjonssammenbruddet i Tyskland, som førte til 2. verdenskrig!) - Se f eks dette utsagnet fra 2005: https://www.nettavisen.no/artikkel/sovjets-sammenbrudd-en-katastrofe/s/12-95-379810
Kåre Johan Mjør har foretatt en gjennomgåelse av utsagn som Putin har kommet med om Ukraina, Russland, historien og Russlands plass i verden. (https://www.synogsegn.no/2022/pa-sporet-av-vladimir-putins-verdsbilde/ ) Bildet som avdekkes i disse sitatene er en kompromisslaus talsmann for russisk imperialisme og russiske verdensmakt-ambisjoner. Når det gjelder Ukraina spesifikt, er det Putins konklusjon at «Ukraina berre kan sikra sin eigen, «genuine suverenitet» i partnarskap med Russland. Elles blir landet eit «gissel for ein annans geopolitiske vilje». I Putins framstilling er det også slik at «ukrainarar (har) ingen eigen subjektivitet eller vilje, i alle fall ikkje så lenge denne er ein annan enn Russlands. Dei har for det meste vore brikker i spelet til andre stormakter.»
Dette siste er, i et nøtteskall, også den forståelsen som vår egen sekt av Putin-apologeter har forfektet: Hele Ukrainas nyere histortie, fra sjølstendighetserklæringa i 1991 til i dag, har vært styrt og manipulert av USA/NATO/CIA/EU. Blomsterrevolusjonen i 2004, som tvang Janukovitsj til å gå av etter at han hadde «vunnet» valget med omfattende valgfusk, var egentlig styrt av CIA. Det samme var Maidan-opprøret i 2014; det samme var parlamentets avsettelse (nok en gang) av Janukovitsj. Det var CIA (sammen med lokale nazister) som gjennomførte undertrykkelsen av «russere» i Donetsk, noe som førte til opprør og russisk intervensjon. Det var CIA, USA, MI6 og Storbritannia – altså NATO - som hindret Ukraina i å forhandle fram en løsning før Russlands fullskalainvasjon i 2022, og det er de samme skumle kreftene som har stanset Ukraina fra å forhandle en løsning under hele den blodige krigen.
Putin har gjort det til sin livsoppgave å gjenopprette Russlands makt og territorium fra tida før «katastrofen» - altså mens Putin sjøl var en betrudd KGB-byråkrat i det kommunistiske diktaturet DDR. Hele apparatet hans av krigsmakt, hemmelige tjenester og hybridkrigere er rettet mot dette målet. Som dyktig og erfaren KGB-agent behersker Putin hele spekteret av løgn, avtalebrudd, fortstillelse og propaganda, og slik har han skaffet seg et lite, men aktivt korps her i vest.
Journalisten Maka Dolidze har påpekt at det Diesen og andre Putin-apologeter kaller «vestlitg propaganda» bare er summen av Ukrainas egne erfaringer: https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-04-08/a/det-glenn-diesen-kaller-vestlig-propaganda-er-i-realiteten-historisk-erfaring/611/1887815/62063061 Til forskjell fra sekten av Putin-apologeter oppfatter hun Ukraina som et eget land med egne myndigheter som er i stand til å gjøre egne valg, basert på egne erfaringer.
Ukraina har samme rett til å forsvare seg som ethvert annet land. Landet har også rett til å be om all den hjelp de meiner de trenger for å stå imot den brutale angriperen. Den hjelpen bør vi gi dem så lenge det er nødvendig. Det eer ikke å «manipulere dem for å forlenge krigen»; det er å gi Ukraina sjansen til å fortsette å eksistere som et fritt og sjølstendig land.
1 «Folket» har gjennom årtiene vært representert av sånne skikkelser som Lenin, Stalin, Mao Tse-Tung, Kim Il Sung, Enver Hoxha, Fidel Castro, Pol Pot, Hugo Chavez, Nicolas Maduro, Daniel Ortega – lista over massemordere som disse fantastene hyller blir lengre for hver ny generasjon av despoter.
2Jeg siterer den engelske oversettelsen, fordi det er den engelske oversettelsen Diesen viser til. Jeg er helt sikker på at Merkel uttrykte seg minst like presist i originalversjonen.
3«Statskuppet» foregikk slik: Ett av Janukovitsj' viktigste valgløfter – antakelig det som skaffet ham nok stemmer, også i Vest-Ukraina, til at han såvidt vant presidentvalget – var at han skulle få i stand en frihandelsavtale med sikte på framtidig medlemskap i EU. Mange ukrainere, særlig blant unge, ønsket å knytte både handels- og andre kontakter vestover. De ville at Ukraina skulle orientere seg mot Europa, bort fra restene av det forhatte Sovjet-Samveldet. Men da forhandlingene var sluttført hadde Janukovitsj noen alvorlige telefonsamtaler med Putin. Det førte til at han erklærte at det ikke ville bli noen avtale med EU – han ville få en mye bedre avtale mned Russland, var han blitt lovet. Dette utløste store og vedvarende demonstrasjoner i flere ukrainske byer; særlig i Kyiv, hvor demonstrantene forskanset seg i teltleirer og nektet å flytte seg. Konfrontasjoner med politiet ble etterhvert voldelige, og kulminerte da Janukovitsj' sikkerhetspoliti begynte å skyte på demonstrantene. I alt 82 personer ble drept; mange ble såret. Steigan og andre Putin-propagandister har formidlet den myten at de 82 «egentlig» ble skutt av ukrainske nazister og CIA-innleide georgiere og litauere. Disse skulle ha plassert seg på hustakene og utkledt seg som politisoldater. I så fall klarte de å lure bl a den erfarne korrespondenten Hans-Wilhelm Steinfeld trill rundt, for han rapporterte at han satt på hotellrommet og kunne se ned på politisoldatene som skjøt inn i folkemengden.
Massakren førte i hvert fall til enda mer voldsomme demonstrasjoner, og mange sikkerhetsoffiserer fant det klokest å fjerne seg, slik at Janukovitsj i praksis mistet sitt viktigste maktmiddel. Da fant han det klokest å rømme fra både hovedstaden og presidentembedet sitt – bl a unnlot han å undertegne et vedtak om ny maktfordeling, med mindre makt til presidenten og mer til parlamentet. Dermed ble han den 22. februar 2014 avsatt av nasjonalforsamlinga med 328 mot 14 stemmer. En midlertidig president ble innsatt, og det ble vedtatt å holde nyvalg 25. mai samme år. Vedtaket førte til spontane jubelscener både i parlamentet og på plassen utafor.
4 Som du skjønner: Putin-inspirerte skriftsteder er å finne både hos MAGA-milliardærer og hos gamle stalinister.
5Det «harde grepet» illustreres av følgende: En ballerina med dobbelt statsborgerskap – russisk og amertikansk – var idømt langvarig fengselsstraff i Russland fordi hun i USA hadde donert 50 dollar til en ukrainsk organisasjon. Dama ble nettopp utvekslet med en russer som var anklaget for smugling av høgteknologisk utstyr. Mange russere har fått erfare at å gå på gata mens man løfter et ark der det står «FRED» er risikosport. Noen er blitt arrestert for å løfte hvite ark.
