Seiglivet myte blant klimafornektere

Da Hadley-senteret til det britiske meteorologiske instituttet, Met Office, publiserte sitt nyeste datasett med globale temperaturmålinger, HadCRUT4, i 2012, dukket det opp ei avisand i britiske tabloider: Påstanden om at disse tallene viste at global oppvarming hadde stanset i 1997/98.

Met Office rykket ut med en korreksjon og påpekte blant annet:

• Det går ikke an å trekke konklusjoner basert på ett eller noen få år, fordi temperaturene vil variere fra år til år, uten at det endrer den langsiktige tendensen. 1998 var ekstremt varmt, og det går ikke an å definere en trend ved å starte med et ekstremår.
• En langsiktig tendens basert på HadCRUT4 viser fortsatt økning, skjønt litt svakere enn før. Tiåret 2001-2010 var varmere enn tiåret 1991-2000, som var varmere enn 1981-1990, som var varmere enn – og så videre. Åtte av de ti varmeste åra var registrert på 2000-tallet, og tre av disse var varmere enn 1998.

Denne korreksjonen hindret ikke at avisanda spredte seg via andre tabloider og bloggene til «klimarealister». Nå lever den sitt eget liv som en etablert «sannhet» på nettet. Stadig vekk møter vi påstanden om at det ikke vært noen oppvarming på 17 år.

 

 

Kilden for denne myten, HadCRUT4, viser altså fortsatt oppvarming. Dette datasettet forteller dessuten bare litt av sannheten. Mange forskere har påpekt at temperaturendringene i arktiske strøk har skutt fart etter år 2000. Arktiske strøk er sterkt underrepresentert i HadCRUT4. Hvis en korrigerer for denne underrepresentasjonen, forsvinner tendensen til redusert oppvarming! (Se f. eks. Kevin Cowtan og Robert Way: «Coverage bias in the HadCRUT4 temperature series and its impact on recent temperature trends», Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, 12. februar 2014.) Den tilsynelatende reduksjonen er altså sannsynligvis et resultat av manglende måledata.

 

 

Satelittmålinger viser at Jorda mottar mer energi enn den gir fra seg. Denne forskjellen har vært kjent lenge, og utgjør nå ca. 1 Watt pr. kvadratmeter over hele jordoverflata. Energi forsvinner ikke uten videre! Og så lenge ingen kan gi ei bedre forklaring på hvor det blir av denne energien, betyr det pr. definisjon at det pågår ei oppvarming.

 

 

HadCRUT4 og liknende temperaturdata viser lufttemperaturer ved overflata. Men atmosfæren absorberer bare ca 3 prosent av overskuddsenergien fra Sola. Hvis hele overskuddet på 1 Watt pr. kvadratmeter ble tatt opp av atmosfæren, ville vi ha en temperaturstigning på 3 grader C i året! Men langt over 90 % absorberes av havet. Det finns svært mange målinger, særlig i nordlige farvann, som viser temperaturastigning i havet. Fiskebestander, blant annet langs norskekysten, trekker lengre nordover for hvert år.

 

 

En god del går også med til økende nedsmelting av breene på Grønland, i Antarktis og andre steder. Nå smelter det kanskje så mye som 500 milliarder tonn is pr. år. Nedsmelting aleine absorberer i så fall en energi som tilsvarer en temperaturøkning i atmosfæren på 0,03 grader pr. år.

 

 

Det finns altså nok av observasjoner og studier som viser at global oppvarming fortsetter like raskt som før tusenårsskiftet; kanskje raskere. La oss slippe å se tabloidmyten om at oppvarminga stanset i 1998 flere ganger.