Norsklærerne har ikke lest oppgaven

«Norsk-eksamen får stryk», står det i flere aviser. Eksamen i norsk skriftlig for ungdomsskolen var visst alt for vanskelig, ifølge utallige norsklærere: En skandale! ropes det.

Oppaven lød: «Skriv en tekst der du på en vennlig måte henvender deg til en medelev og forklarer hvorfor teateromtalen i VG kan være vanskelig å forstå. Gi tips om hvordan han eller hun best kan angripe teksten for å forstå den bedre. Vis kunnskap om lesing og lesestrategier.» Og vedlagt følger det en anmeldelse av en oppsetning av Ibsens «En folkefiende». Anmeldelsen er krydret med fremmedord: «Den kompakte majoritet», «vårt neokapitalistiske lykkeland», «opportunisme» og så videre. Den henvender seg nok først og fremst til rutinerte teatergjengere som kjenner både «En folkefiende» og andre deler av Ibsens forfatterskap, og som dessuten er vant til politiske resonnementer.

Og så har kritikken haglet: Oppgaven er alt for kompleks; tiendeklassinger flest kan umulig ventes å begripe noe særlig av den vedlagte teksten!

Nei. Og det er jo hele poenget! Elevene blir ikke bedt om å tolke den vedlagte teksten. De blir bedt om å forklare hvorfor de synes at den vedlagte teksten er vanskelig! Og dét bør de jo klare fint hvis de synes at den vedlagte teksten er vanskelig.

Jeg prøver å forestille meg at en fjern bekjent av meg, den 16-årige Øyvind, lever i dag. Han får denne eksamensoppgaven. Jeg prøver videre å forestille meg at et streif av lys trenger inn i hans unge sinn, tåkelagt som det er av Store og Viktige tanker¹, sånn at han både leser og oppfatter oppgaven! Da ville han kanskje skrive noe sånt som:

«Hei, Tor! Dette lesestykket skjønner jeg ikke bæra av. Det er fordi det står mange ord her som jeg ikke har vært borti. Setningene er så lange og tunge at du kan få nakkeskade av dem. Dessuten skriver dama om et teaterstykke jeg aldri har hørt om. Det vil si hun skriver om måten de har vist fram dette stykket på i akkurat denne framvisinga. Stykket heter «En folkefiende» og er visst veldig godt kjent, og det er av Henrik Ibsen, samma fyren som skreiv «Peer Gynt». Og hun som har skrivi denne omtalen trur visst at alle kjenner Ibsen ut og inn.

Så du kommer nok til å slite med å skjønne dette her du også, enda du er jo ikke særlig mye dummere enn jeg. Men her er noen tips om åssen jeg kommer til å gripe saken an for å prøve å få høl på dette lesestykket. Kanskje kan du prøve de samme knepene? NB Når jeg skriver «lesestykket» så meiner jeg altså denne anmeldelsen, men når jeg skriver «stykket» så meiner jeg det som Ibsen har skrivi. Det gjelder å ikke blande sammen de to tinga.

Først kikker jeg på terningen ved sida av lesestykket. De har trilla en femmer! Så dama som skriver meiner nok at stykket er bra, eller i hvert fall at måten de viste det fram på var veldig bra. Men nå har jeg tenkt å guggle «En folkefiende», sånn at jeg veit hva den går ut på. Det står sikkert en del på Pediaen og andre plasser på nettet. For dette er jo en omtale av åssen de har vist fram det gamle stykket på akkurat dette teateret, og da gjelder det jo å vite hva stykket egentlig handler om! Så har jeg tenkt å sjekke i fremmedordboka hva sånne ord som «Opportunisme» og «Neokapitalistisk» og en del andre rare ord betyr. Og til slutt har jeg tenkt å spørre et par voksne med lang utdannelse hva de får ut av denne ordlapskausen.

Da klarer jeg nok å sy sammen omtrent hva dama meiner om både stykket og denne framvisinga. Og hvorfor hun meiner det.

Så jeg trur jeg skal finne ut av det til slutt. Håper du greier det også, så kan vi sammenlikne notatene og se om de stemmer sånn omtrent. Hei så lenge!»

Noe sånt kunne en 16-årig utgave av Øyvind ha skrevet, trur jeg, sjøl om han ikke skjønte ett ord av den ledsagende teksten. Da ville han ha gjort det som oppgaven ba ham om å gjøre, og vandre ut i den lyse sommerdagen for å gi seg i kast med viktigere ting².

Norskstilens første bud, regel nummer én, er: SVAR PÅ OPPGAVEN! Nok en gang: Oppgaven er å forklare hvorfor du synes at den vedlagte teksten er vanskelig. Da hjelper det jo godt at den vedlagte teksten ER vanskelig!

En får håpe at landets norsklærere har klart å banke regel nummer én inn i hodene på de håpefulle. Den regelen ser det ut til at et helt kobbel av lærere landet rundt ikke har fått med seg. Eller kanskje de ikke har gitt seg tid til å lese oppgaven ordentlig?

Det rapporteres at forbausende mange elever har både forstått og svart på oppgaven, i hvert fall. Og da har de lært det viktigste. Fremmedorda får de ta etterhvert.

1Jenter, ferie, jenter, rock'n roll, jenter, fest, jenter. I den rekkefølgen.

2Jenter, ferie, jenter, rock'n roll --- etc.