Nye naturlover i 2050?

Statsministeren presenterte grunnlaget for en «nasjonal strategi for å fremme grønn konkurransekraft» i en kronikk i «Aftenposten» lørdag 29. oktober. Hun har mottatt en rapport fra regjeringens ekspertutvalg, skriver hun, og ekspertene hennes har kommet med et oppløftende klimabudskap: I 2050 skal prosessindustrien, transportindustrien og maritim sektor være utslippsfrie.

Når det gjelder resultatene på kortere sikt er hun mindre konkret. Med god grunn: Norske utslipp av klimagasser fortsetter å øke, til tross for at regjeringen «fører en ambisiøs politikk på klimaområdet», ifølge statsministerens egenattest.

All virksomhet – prosessindustri, transport, skipsfart – drives av energi. Denne energien må komme fra et sted, og den må distribueres. Null utslipp av klimagasser er bare mulig hvis energien kommer fra en utslippsfri kilde. Den må også produseres og distribueres ved bruk av midler som i sin tur opererer utslippsfritt, og som er produsert ved bruk av utslippsfri energi.

For å få til alt dette må statsministeren sørge for at all virksomhet i samfunnet drives av utslippsfri energi: Det vil i praksis si solkraft eller atomkraft. Det minste innslag av karbonbasert forbrenning – det være seg av fossil energi eller av «bioenergi» - gir utslipp. Og det nytter ikke å påstå at «bioenergi» er utslippsfri, for det er rett og slett ikke sant: Forskjellige former for bioenergi kan gi større eller mindre utslipp enn tilsvarende fossil energi, men utslipp gir de.

Så hvis ikke statsministeren har tenkt å avvikle absolutt all karbonbasert forbrenning i god tid før 2050, må hun innføre nye naturlover.

Men hvis man ikke har tenkt å gjøre noe særlig for å redusere utslippene her og nå, og likevel vil påberope seg «en ambisiøs politikk på klimaområdet», kan det være en god strategi å løfte blikket mot utopiske tilstander langt inne i framtida: Har vi ikke sagt at vi skal bli utslippsfrie i 2050? Da tåler vi fint at utslippene fortsetter å øke i enda noen år. La tankene dvele ved et utslippsfritt 2050 mens vi drønner mot framtida for full dieselguffe!

Ved nærmere ettertanke er det riktignok slik at den aller viktigste motoren for både deg og meg gir utslipp uavlatelig: Vi gir begge fra oss nærmere 1 kg CO₂ i døgnet, så lenge vi fortsetter å ete og puste. Mye av maten vi stapper i oss kommer også fra dyr som eter og puster. Det virker ikke særlig realistisk å utstyre ungene våre med solceller i stedet for en mer gammeldags fordøyelse. Så en helt utslippsfri verden får vi nok ikke så lenge det finns mennesker og andre dyr her på kloden.

I stedet for å tegne en utslippsfri framtidsutopi basert på nye naturlover bør vi forholde oss til den virkelige verden, og redusere utslippene så mye som det er praktisk mulig å få til. Da må vi begynne nå, og ikke somle bort enda flere valgperioder.