Støre & Co vil føre samme oljepolitikk som den avgåtte regjeringa, kanskje enda et hakk mer oljevennlig: «Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles... Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel,» står det i Hurdalsplattformen. «Det skal fortsatt gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder.» Samtidig understreker de at utvinning skal foregå mest mulig klimavennlig: «Sørge for, i samarbeid med næringen at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050» - som om utslipp ved utvinning var hovedproblemet med olje og gass!
Samtidig har talspersoner for både gamle og nye regjeringsprtier, på innpust og utpust, understreket at de tar klimakrisen på stort alvor, og at de støtter helhjertet opp om både 2-gradersmålet og 1,5-gradersmålet. De har tatt inn over seg alvoret i FNs nyeste klimarapport, forsikrer de. Jaha?
I FNs nyeste klimarapport står det at hvis verden skal unngå mer enn to graders oppvarming sammenliknet med perioden 1850-1900, så kan vi ikke slippe ut mer enn 1350 milliarder tonn CO2 mer enn vi allerede har gjort. ( https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/downloads/report/IPCC_AR6_WGI_TS.pdf , side TS-63) Og hvis vi skal holde oss under 1,5 grader, så er det gjenstående budsjettet bare 500 milliarder tonn! Dette er hvis vi skal ha 50 % sannsynlighet for å klare disse målene. Hvis vi ønsker å være litt mer sikre (f eks 67% sannsynlighet), krymper budsjettene til 1100 og 400 milliarder tonn, respektive. NB; dette er global temperaturøkning fra 1850-1900 til i dag. Fra før-industriell tid (før 1750) må vi legge på 0,1 grad til.
Verden har allerede funnet nok olje og gass til at det vil utgjøre ca 1.150 milliarder tonn når alt er hentet opp og brent. Utslipp fra køl, sementproduksjon, avskoging og drenering kommer i tillegg – køl aleine utgjør 14 milliarder tonn CO2 i året. Så i praksis er 2-graders budsjettet allerede brukt opp, og vel så det, hvis vi antar at alle olje- eller gassfelt som er funnet også vil bli tatt ut og brukt. Det er grunnen til at både FN og IEA sier: Vi har allerede funnet all den olje og gass som skal til for å skyte over 2-gradersmålet! Følgelig bør vi slutte å leite etter mer.
Javel, herr generalsekretær! Sier Ap, SP og H i kor. - Vi er helt enige; vi må gjøre alt som skal til for å holde 2-gradersmålet (og aller helst 1,5), i et forpliktende internasjonalt samarbeid! Og for å klare å gjennomføre dette grønne skiftet, sier alle deltakere i det grønne ordskiftet, må vi fortsette å leite etter mer olje og gass. Med andre ord: Vi er helt enige i at vi må trå på bremsen! Derfor må vi fortsette å trå på gassen.
Det kan jo hende at noen land der ute vil avholde seg fra å pumpe opp den oljen de alt har funnet, bare for at Norge skal kunne pumpe opp mer, som vi ikke har funnet ennå. Rekk opp handa, alle som trur på en slik mulighet.
FNs klimapanel har gjort nye forsøk på å beregne klimafølsomheten for CO2, altså det tallet som angir hvor stor temperaturøkningen blir hvis CO2-innholdet i atmosfæren blir fordoblet. De konkluderer med at følsomheten ligger på mellom 2,5 og 4 grader, med et «beste estimat» på 3. («Technical Summary», TS-57.) Rapporten viser også tall fra forhistorisk tid (tidlig eocen og det «termiske maksimum» for 55 millioner år sia) som indikerer en klimasensitivitet på nærmere 5 grader (TS-102). Det stemmer forbløffende godt med Arrhenius' beregninger i 1896! Men verken det termiske maksimum eller Arrhenius tok særlig hensyn til våre utslipp av aerosoler, som motvirker oppvarming fra drivhuseffekten. Så la oss gå ut fra at tallet, 3 grader global oppvarming når CO2-innholdet fordobles, er noenlunde riktig. Hva betyr det?
I før-industriell tid låg CO2-nivået stabilt på 280 milliontedeler. I dag er det oppe på 415; det gjenstår altså en fortsatt økning med 145 milliontedeler før vi er oppe på det dobbelte av før-industrielt nivå. 145 milliontedeler av atmosfæren utgjør snaut 1140 milliarder tonn. - Hva – det er jo mindre enn budsjettet for togradersmålet! Få ikke panikk: Karbonsyklusen mellom hav, vegetasjon, jordsmonn og atmosfære har hittil fungert slik at ca halvparten av våre utslipp blir absorbert i vegetasjon, jordsmonn og hav. Evnen til fortsatt opptak går riktignok ned, etterhvert som havet blir varmere og surere – men la oss anta at halvparten av våre utslipp fortsatt blir absorbert.
Det betyr at 3-gradersbudsjettet er på 2.280 milliarder tonn CO2.
De kjente kildene til olje og gass bringer oss som nevnt opp på 1.150 milliarder tonn. I tillegg, sa US Geological Survey i 2012, finnes det «konvensjonelle» kilder som ikke er oppdaget, men som kan utnyttes med konvensjonell teknologi, bare vi finner dem. Disse utgjør et potensial på minst 600 milliarder tonn CO2. Se https://pubs.usgs.gov/fs/2012/3042/fs2012-3042.pdf .
Hvis andre land gjør som Norge og fortsetter å leite, kan vi altså finne olje og gass nok til å komme opp i 1.750 milliarder tonn CO2. - I tillegg kommer utslipp fra køl, som kommer til å holde seg på høgt nivå i minst 10 år til. - Da nærmer samlete utslipp seg 1900 milliarder tonn, av de 2.280 som (ifølge meg) utgjør tregradersbudsjettet. Og det er før vi legger til sement, avskoging, drenering...
Vi er altså ikke helt sikre på at vi når tre-gradersmålet! Men vi er på god veg. Og Norge er med.
Men andre land gjør kanskje ikke som Norge? Kanskje Venezuela vil ofre seg for at vi skal kunne finne og pumpe opp så mye vi vil? - Tja. Maduros offiserer skal fortsatt fylle sine hemmelige konti i utlandet. Og når han er borte, skal landet bygges opp igjen. Det blir dyrt. - Venezuela har Maduro; andre land har andre problemer: De kommer nok ikke til å slutte å pumpe.
Verdens investeringer i fornybar energi (vind og sol) øker kraftig hvert eneste år, skriver IEA i «World Energy Outlook 2021», som nettopp er publisert. ( https://www.iea.org/reports/world-energy-outlook-2021/executive-summary ) Men det øker ikke fort nok. IEA opererer nå med tre scenarier for verdens energiforsyning: Ett som følger de konkrete forpliktelser til utslippsreduksjon som verdens land har påtatt seg; ett som følger de planer om utslippsreduksjon som verdens land har offentliggjort; og ett som følger en bane til netto null utslipp i 2050 – omtrent tilsvarende 1,5-gradersmålet. Om det siste scenariet sier IEA: «In the NZE, there is an annual market opportunity that rises well above USD 1 trillion by 2050 for manufacturers of wind turbines, solar panels, lithium-ion batteries, electrolysers and fuel cells. This is comparable in size to the current global oil market.» («I netto null utslipp-scenarioet vil det være årlige markedsmuligheter på godt over 1 trillion USD i 2050 for produksjon av vindturbiner, solpaneler, litium-ionebatterier, elektrolytter og brenselsceller. Dette er sammenlignbart med størrelsen på verdens nåværende oljemarked.»)
Norge kan satse på å være med i dette vekstmarkedet, som produsenter og brukere av de nye teknologiene. Eller vi kan satse på at verken 1,5-gradersmålet eller 2-gradersmålet blir nådd, og at det fortsatt vil være et marked for olje og gass i 2050 som kan betale ned kostnadene for å bygge ut de nye feltene vi håper å finne fra nå av.
For tida gjør vi det siste. Støres regjering holder, akkurat som Solbergs, stø kurs mot 3-gradersmålet. Med eller uten «bioenergi».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar