Nå har du nettopp fått skattekortet ditt. Hvis du har hatt flaks, har du altså sett at Stoltenberg nå har iverksatt det femårige skattelotteriet sitt (se https://kvernvold.blogspot.com/2025/06/stoltenbergs-skattelotteri.htmlb ). Hvis ikke, har du bare lest om det i avisen, sånn at du er sur fordi ikke du også ble trukket ut.
Allerede tidlig på 2030-tallet vil forskerne dermed kunne finne ut at noen heldige vinnere arbeider mer enn de ellers ville ha gjort, noen arbeider mindre, og noen arbeider like mye. De vil for eksempel finne ut at aleinemødre som sliter med husleia tar noen færre ekstravakter enn de måtte ha gjort uten denne gevinsten. Det ville det ikke ha vært mulig å finne ut uten et slikt gjennomgripende forsøk.
Jeg har altså tenkt meg om og stiller meg nå positiv til det statlige lotteriet med folks økonomi, så lenge spillet gjennomføres for å fremme forskningen. Jeg har også innsett at det finnes mange andre saksområder i samfunnet der det hersker uenighet, og der kreativ bruk av statslotteri kan hjelpe oss til å avdekke skjulte sammenhenger. Forskningen må kunne eksperimentere ikke bare med folks økonomi, men også med folks liv og helse. For i bunn og grunn er jo helse og økonomi to sider av samme sak.
For eksempel er det omstridt hva som tjener trafikksikkerheten best. Noen hevder at fartsbøter og andre straffereaksjoner bidrar til å få ned ulykkesstatistikken, og mer jo strengere de er. Andre meiner at bøter ikke hjelper det aller minste; det som trengs er bedre vegstandard, sier de. Jeg foreslår derfor et eksperiment som vil avklare saken en gang for alle: 100.000 bilførere trekkes ut av en uhildet person – for eksempel en AI – til å fritas for fartsbøter og andre straffereaksjoner i en femårsperiode. Disse 100.000 heldige får en anmerkning i førerkortet: «Fritas for fartsgrenser», står det. Når de vinkes inn av Torvald eller innhentes av en ulende blålysbil, kan de bare vise fram gullkortet, så blir de vinket videre av lovens lange armer. Etter fem år kan man telle opp: Hvor mange av de heldige har overlevd? - Hvis bøter og tapte førerkort ikke har noen virkning, må konklusjonen være å skrote hele strafferegimet. Det ville medføre en vesentlig lettelse for politiet, som kan konsentrere seg om å knipe butikknaskere.
En liknende usikkerhet gjør seg gjeldende i kriminalomsorgen. Det finnes kloke folk som meiner at strenge straffer ikke virker preventivt i det hele tatt, kanskje tvert imot. Andre meiner at det som trengs er strengere straffer for alt. Et eksperiment vil avklare spørsmålet en gang for alle: 100.000 personer trekkes ut og får utlevert et statlig dokument som bekrefter at de i en periode på fem år vil være fritatt for rettsforfølgelse i forbindelse med eventuelle drap, overgrep eller underslag over 1 million. Dokumentet kan legges inn som en app på mobilen. Etter fem år kan forskningen trekke en konklusjon: Bør mordere og voldtektsmenn straffes, eller er det best både for dem og for samfunnet at de får fortsette uhindret?
Bare fantasien setter grense for hvilke omstridte spørsmål som kan avklares ved kreativ bruk av statslotterier. For eksempel: Trenger vi egentlig fastleger? Kan bygningsloven avskaffes? Virker vaksinering etter hensikten? Hva er best ved beinmargskreft – medisinsk behandling eller helbredelse ved bønn? Og så videre.
Skal forskningen komme til bunns i komplekse spørsmål om samfunnet, må vi kunne gjennomføre slike sosiale eksperimenter. Vi må legge bort forestillingen om at like saker skal behandles likt fordi alle mennesker har de samme grunnleggende rettigheter. Likhet for loven er en illusjon uansett; vi veit jo at folk blir behandlet svært forskjellig, avhengig av hvem de er. I disse eksperimentene blir forskjellsbehandlinga systematisk og oversiktlig, til stor nytte for forskningen.
Vi må altså godta at rettigheter, liv og død ikke bare er spørsmål om statlig velvilje, men også om flaks. Her kan Norge plassere seg i forskninsgfronten på en måte som gir gjenlyd over hele verden.
Kanskje eksperimenter på befolkningen kan bli det vi skal leve av etter oljen! I hvert fall noen av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar