«Ung
skog binder CO2,
gammel skog slipper ut CO2,»
kan
Olemic Thommessen og Kari-Anne Jønnes, begge Høyre, fortelle. De
kommer med disse opplysningene i et leserinnlegg i Oppland
Arbeiderblad, 30. januar. Der forklarer de at det trengs økte
subsidier til flere skogsbilveger, sånn at økt satsing på
skogsdrift kan «få
klimaregnskapet til å gå opp».
Dette
er oppiktsvekkende nyheter! Forskningen har i lang tid trudd at det
beste bidraget skogen kan gi i klimaregnskapet er at den fortsetter å
vokse og fange opp CO2.
For eksempel skriver Klima- og forurensningsdirektoratet i en lang
rapport med mange forskningsrapporter som kilder1:
Avvirkning i skogen og bruk av trevirke til å erstatte fossilt
karbon gir en lang periode med økte konsentrasjoner av klimagasser i
atmosfæren. Tilbakebetalingstiden er beregnet til 90 år, og trolig
vesentlig lenger ved permanent økt avvirkning i forhold til dagens
nivå. (Tilbakebetalingstida
er den tida det tar før et tiltak gjør mer nytte enn skade.) Med
andre ord; etter omfattende beregninger finner de at CO2-utslippene
vil øke
de
nærmeste 90 åra, og antakelig enda lengre, hvis vi satser på å
erstatte fossilt brensel med biomasse fra skog.
Men
forfatteren av denne rapporten var nok en optimist! Langt mer nøktern
er SSBs klimaforsker Bjart Holtsmark, som i årevis har regnet på
klimaeffekten av biomasse fra skog. I sin nyeste rapport2
- et ytterst veldokumentert og gjennomarbeidet stykke arbeid –
konkluderer han: Konklusjonen
er at
bioenergi fra saktevoksende skog vanligvis har en større
klimapåvirkning i en 100 - års tidsramme enn fossil olje og gass.
Om bioenergi kommer bedre eller dårligere ut enn kull, avhenger av
en rekke forhold.
Altså; i det lange løp kommer biomasse fra skog dårligere ut enn
olje og gass, men i beste fall litt bedre enn klimaverstingen køl.
Nå
er ikke forskningen på skog og CO2
noen utelukkende norsk paradeøvelse. I 2014, for eksempel,
offentliggjorde 40 forskere og forskningsgrupper resultatet av i alt
403 forskjellige studier av CO2-opptak
i skog.3
De oppsummerer: Thus,
large, old trees do not act simply as senescent carbon reservoirs,
but actively fix large amounts of carbon compared to smaller trees;
at the extreme, a single big tree can add the same amount of carbon
to the forest within a year as is contained in an entire mid-sized
tree. Det
er altå ikke slik at gamle trær gir fra seg CO2
etterhvert, skriver de. Tvertimot; CO2-opptaket
øker
med
alderen og størrelsen på treet!
Forskningen
har lenge meint at i nordisk skog befinner minst 80% av karbonet seg
under
bakken.
Der finns det i biologisk materiale som røtter, humus, døde greiner
og trerester, og ikke minst store mengder rotsopp som bygger nettverk
av tråder gjennom skogbunnen.4
Alt dette karbonet stammer fra fotosyntesen i trærne. Inntil skogen
blir hogd ned eller skogbunnen blir forstyrret på andre måter,
fortsetter skogen å lagre organisk materiale i skogbunnen. Pumpe CO2
fra lufta, ned i bakken, for å si det enkelt. Det trudde i hvert
fall forskere flest, inntil stortingspresidenten kom med sin
oppsiktsvekkende nyhet.
Som
de fleste er kjent med, er jordoverflata full av hydrokarboner –
olje, gass og køl – fra riktig gamle dager. Disse lagrene kaller
vi «fossilt brensel»; i virkeligheten er det jo vellagret biomasse.
Mesteparten av denne biomassen ble lagret i perioden fra ca. 200
millioner år til ca. 65 millioner år før vår tid. I den tida ble
ikke skogen felt når den var «hogstmoden», så all skog var
gammel! Hvis den gamle skogen den gangen hadde holdt på med å gi
fra seg CO2
i stedet for å lagre den, så ville ikke disse lagrene av olje, gass
og køl ha eksistert. Dette merkelige fenomenet – at gammel skog
gir fra seg CO2
– må altså ha oppstått i nyere tid.
Kanskje
det oppsto da Høyre skjønte at de måtte pynte seg med noen
«klimatiltak»?
1«Skog
som biomasseressurs», Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011.
2
«A
comparison of the global warming effects of wood fuels and fossil
fuels taking albedo into account», SSB 2014
3«Rate
of tree carbon
accumulation increases continuously with tree size» – Nature Vol.
507, 6. mar 2014
4Verdens
største kjente levende skapning er visstnok en rotsopp i Oregon som
strekker seg over et område på minst 5 km2
under bakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar