17. mai er en politisk dag. Grunnloven
vi feirer er et politisk manifest – et (langtfra perfekt) dokument
som setter på plass noen merkestolper for rettighetene til alle
innbyggere her i landet.
Alle vi som kaller oss norske.
Og hvem er «vi»? La oss ta gjøre ei
opptelling.
Alle nordmenn er etterkommere etter
innvandrere. Hele dette steinete landet låg folketomt til slutten av
istida. De første fangstfolka kom fra det som nå heter Russland og
det som nå heter Danmark, og sikkert også fra det som nå heter
Nordsjøen.
Seinere kom det jordbrukere; folk som
hadde tatt med seg krøtter og såkorn fra Lille-Asia oppover langs
elvene i Europa. Etter dem kom det folk som fulgte vestkysten
nordover fra Iberia; de bygde store gravmonumenter som det ennå
finns rester av langs strender i Oslofjorden. Andre igjen kom i store
båter fra Sverige, Polen og de baltiske land. De hadde med seg
hester og (antakelig) det språket som er blitt til norsk. De hogg
bilder i stein av båtene sine, av store høvdinger med løftet øks
og av solguden. Vi veit ikke når samenes forfedre kom, men fra
folkevandringstida finns det spor etter samisk jaktkultur i store
deler av innlandet, også på Østlandet.
Bare i de siste tusen åra er det
kommet treller hit som vikingene tok med seg fra Irland, England og
Skottland, og noen helt fra Hellas, Tyrkia og Nord-Afrika. De folka
vi kalte 'tatere' kom fra India, via Hellas, Ungarn og Tyskland. Fra
Tyskland og Nederland kom det sjøfolk og handelsfolk til Bergen og
andre havnebyer. Fra Danmark kom det prester og embedsmenn - vår
nasjonalhelt, Fridtjof Nansen, hadde danske forfedre, akkurat som
Kongen. Fra Finland kom det skogsfolk og bureisere, og ryddet plasser
som i dag har slike navn som Finstad, Finneplassen og Finborud.
Katnosa, sør i Lunner, er et finsk ord. På Veståsen her i Gran
kryr det av forvanskninger som antakelig har vært finske navn:
«Korpeberget», «Kophaug» og andre. Mange plasser med navn som
«Svenskerud» ble ryddet av finner som hadde vandret inn via
Värmland.
Det kom arbeidsfolk med familier fra
Böhmen for å bygge ut gruvedriften og lage glass. Noen kom til
Jevnaker, og uten disse innvandrerne hadde det ikke vært noe
glassverk der. Svenske rallare bygde de norske jernbanene, og ikke få
av dem fikk avleggere her i landet, enten de slo seg til her eller
ikke. Jøder flyktet hit fra pogromer i Russland og Polen og ble gode
norske borgere fra første dag. Til vår skam og ulykke lot vi en
stor del av den jødiske befolkningen bli hentet til Hitlers
drapshelvete. Aldri, aldri, aldri mer må et slikt vanvidd få smitte
oss her i landet.
For snart seksti år sia kom det mange
flyktninger hit fra Ungarn. Norge var et fattig land den gangen: En
vanlig familie brukte halve inntekten på mat. Folk badet i stamp en
gang i uka. Klær ble håndvasket med vaskebrett og balje. Far min
hadde en av de få bilene i Vestre Gran, og det var ei storhending da
vi kjørte på grusveger helt til Sandefjord på sommerferie.
Fartsgrensa var 60: Greitt nok, for den gamle Morrisen gikk ikke
fortere. Mallorca hadde ingen hørt om; langt mindre Thailand. I
fattige Norge tok folk imot flyktningene med åpne armer og skaffet
husvære i gymsaler og privatboliger, uten å diskutere om vi hadde
«mottaksmuligheter». Nå er vi søkkrike, så nå er vi ikke brått
sikre på om vi har plass til folk som risikerer livet for å komme
hit.
Og i de siste førti åra er det kommet
arbeidsfolk fra Pakistan og Tyrkia, og flyktninger fra Chile,
Vietnam, Sri Lanka, Somalia, Eritrea, Bosnia. Vi venter nye bølger
fra Syria og flere andre land.
Folk som kom hit gjennom århundrer og
årtusener har blandet seg og fått etterkommere. Vi som kaller oss
norske er resultatet av disse blandingene. Det er derfor noen av oss
er lyse og noen er mørke, og noen er midt imellom. Noen har brune
øyne; andre har blå. Noen har rødt hår og fregner, akkurat som
folk i Irland. I slekta mi finns det en arvelig sjukdom som
opprinnelig kommer fra India. Her i landet dukket den opp på
1700-tallet, og den må ha kommet hit med tatere.
På samme måte har det vi kaller vår
kultur stadig tatt opp i seg det som nye innflyttere hadde med seg:
Skipsbygging og jordbruk, handel og sjøfart. Reindrift var en god
idé som spredte seg fra Sibir til Finnmark. Kristendommen kom hit
med irske treller og vikinger på langfart. Det norskeste som finns,
folkevisene og folkedansen, er laget etter mønster fra Sør-Frankrike
på 12-1300-tallet. Fargerike norske bunader er utviklet etter
mønster av folkedrakter i Mellom-Europa. Språket har tatt opp ord
og vendinger fra gresk, latin, fransk, tysk, dansk, samisk, engelsk.
I det siste har det utviket seg lokale dialekter i enkelte bydeler
med ord og tonefall fra arabisk, tyrkisk, urdu, punjabi. Anorakk og
kajakk er eskimoiske ord; pall er irsk. Grunnloven vår er formet
etter ideer fra Frankrike og fra den amerikanske grunnloven, som i
sin tur har mottatt impulser fra irokeserforbundets lover.
Reinlender og pols. Fotball og golf.
Blues og køntri. Pizza og kebab!
Norge er ikke blitt et flerkulturelt
samfunn nå nettopp, slik mange liker å påstå. Norge har vært
flerkulturelt så lenge det har bodd folk her. Alle som er kommet hit
har hatt med seg sine egne tråder til den fargerike veven som vi
kaller norsk. Sammen bygde de dette landet som de ble enige om å
kalle Nordvegen. Sjøl kalte de seg nordmenn, uansett hvilken
himmelretning de først var kommet fra. Men hva er det særegne og
spesielle som vi kaller 'norsk', og hvordan ble det akkurat slik?
Skulle folk overleve i dette steinete
landet hvor det var langt til nærmeste nabo og enda lengre til
nærmeste slektning, da måtte de lære seg sjølstendighet. De måtte
være sjølhjulpne i det daglige, men de måtte også hjelpe
hverandre når nøden krevde det. De måtte utforme et sinnelag, en
måte å tenke og leve på, som vi godt kan kalle grunnleggende
norsk.
Den tenkemåten som festet seg, det var
idéene om frihet, likeverd og medansvar. Disse idéene sier at alle
skal kunne leve og tru slik de vil så lenge de ikke skader andre; at
alle er like for loven og skal omgås som likeverdige, og at vi har
ansvar for å hjelpe hverandre. Vi har aldri hatt en mektig adel
eller folk som bestemmer over andres liv i dette landet, og vi ser
med skepsis på alle som prøver å bestemme over oss. Det skal vi
fortsette med.
Frihet, likeverd og medansvar finns
ikke omkring oss bare av seg sjøl. De må skapes på nytt hver dag.
Hver gang du eller jeg møter et medmenneske med respekt, hver gang
vi hjelper noen som trenger det eller forsvarer naboens rett til å
leve ansless enn vi gjør, da bygger vi disse verdiene. Da oppfører
vi oss som gode nordmenn. Men når vi mobber Ola fordi han ikke har
smartphone og kule klær, eller Akmed fordi han er muslim, da river
vi de samme verdiene ned. Hvis vi fortsatt skal ha noe å feire på
17. mai, da må vi bygge og vedlikeholde disse verdiene, ikke rive
dem ned.
Harmonisk og konfliktfritt? Langt ifra!
Det blir aldri det når folk fra forskjellige kulturer møtes. Det
blir aldri det når folk fra forskjellige bygdelag møtes heller:
«Næsning på Hamarmarten, skund dekk og skund dekk, legg ifrå
dekk gebisset og kom hit og sløss!» sang
Prøysen. Da jeg var guttunge, kriget vi i «Grymyr-banden» med
«Støa-banden», med spretterter og på tørre never. «Totning og
tomflasker!» sa vi seinere, og trengte ikke si mer. Det er ikke
konfliktfritt i den enkelte familie en gang – men:
Skal folk fra forskjellige steder i
verden møtes og samarbeide – og det må vi, for verden blir stadig
mindre, og behovet for samarbeid blir stadig større – , så må vi
gjøre vårt beste for å følge det vi godt kan kalle den norske
modellen:
Vi skal fortsette å møte hverandre
som likeverdige. Vi skal
verdsette at fremmede kommer for å leve og arbeide i dette landet,
og gir nye bidrag til dét å være norsk. Vi skal respektere
hverandre som enkeltmennesker, uansett hvor ulike vi er. Vi skal ta
ansvar for hverandre når ulykker rammer.
Vi som er vaksne nå har ansvaret for
at vi greier å være norske på denne måten. Da trenger vi ikke
være skamfulle når vi leverer ansvaret videre til ungdommen. Da
blir Norge fortsatt verdens beste land å bo i, og vi kan fortsatt
feire 17. mai med stolthet.
Gratulerer med dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar