Nye angrep fra Zero

17. mars trykte «Aftenposten» en lengre artikkel av forskeren Bjart Holtsmark, «Biodrivstoff av trær er ingen god idé». Der oppsummerer han resultatene av den forskningen han har holdt på med i mange år, og som han nylig presenterte i sin doktoravhandling.

Og som vanlig når Holtsmark redegjør for denne forskningen via massemedia, går «miljøvernorganisasjonen» Zero ut med personangrep på ham. Denne gangen er det «fagsjef» Kåre Gunnar Fløystad som trår til: «Holtsmark forsvarer økt bruk av olje og gass», påstår han.

Jeg har ennå til gode å se eller høre at Holtsmark går inn for økt bruk av olje og gass. Fløystads påstand er altså grovt usaklig.

Derimot dokumenterer Holtsmark enda en gang at hogst av boreal skog til biodrivstoff vil øke CO₂-utslippene gjennom hele dette århundret, ikke redusere dem. Og i motsetning til hva Fløystad påstår, er dette en oppfatning som deles av svært mange forskere. Jeg kunne vise til titalls forskningsrapporter internasjonalt som støtter Holtsmarks konklusjoner, men i denne omgangen skal jeg begrense meg. I artikkelen «Large-scale bioenergy from additional harvest of forest biomass is neither sustainable nor greenhouse gas neutral» (Schulze, Körner, Law, Haberl og Luyssaert, GCB Bioenergy, november 2012) oppsummeres resultater fra et stort antall slike rapporter. Og i metastudien «A global meta-analysis of forest bioenergy greenhouse gas emission accounting study» (Buchholz, Hurteau, Gunn og Saah, GCB Bioenergy, mars 2016) dokumenteres det samme – riktignok med stort sprik mellom de 59 rapportene og de 149 analysene som behandles.

Så når Fløystad påstår at «forskere som jobber med skog og klima ender opp med helt andre konklusjoner enn Holtsmark», er det også usant. Som disse kildene viser, og som mange av Holtsmarks kilder også viser, er det etterhvert stor enighet blant forskere internasjonalt om at denne formen for bioenergi er alt annet enn klimanøytral. De fleste bruker begrepet «nedbetalingsperiode» som et mål på hvor lang tid det vil ta før totale utslipp fra bioenergi blir mindre enn utslippene fra fossile energikilder. De fleste studiene viser nedbetalingsperioder på mange årtier, og ofte på 100 år eller mer. Det betyr i klartekst at hogst av norsk skog til bioenergi til erstatning for køl, olje eller gass vil øke utslippene ut dette århundret; ikke redusere dem.

Det blir nesten patetisk når Fløystad skriver at det er en «risikabel strategi» å bruke skogen som karbonlager: Skogen kan jo bli utsatt for både uvær og barkbilleangrep! En trenger ikke rare allmennkunnskapene for å vite at den boreale skogen har lagret karbon helt sia istida, og med unntak for de siste århundrene har lageret fortsatt å øke, barkbiller eller ikke. Det er grunnen til at 80 % av karbonet i norsk skog befinne seg nede i bakken.

I seinere år har karbonlageret i norsk skog på nytt begynt å øke, fordi uttaket er blitt redusert. I snitt lagrer skogen nå ca 25 millioner tonn CO₂ ekstra hvert år. Det tilsvarer omtrent halvparten av årlige utslipp i landet. Sia skogen fortsatt er ung i et historisk perspektiv, kan den fortsette å lagre karbon ut dette århundret. Holtsmark og mange andre forskere har vist at inntil videre er dette den beste bruken av skog i klimaarbeidet.¹

Zero kan kanskje også gjøre nytte for seg i klimaarbeidet. Men da må de slutte å komme med usaklige angrep på uavhengige forskere, og heller prøve å sette seg inn i forskningen. Et godt sted å begynne er Holtsmark doktoravhandling.

1Saken kan stille seg ansless når det er utviklet teknologi til storskalafangst av CO₂: Da kan forskjellige former for bioenergi faktisk brukes til å redusere CO₂ -innholdet i atmosfæren. Men dit er det langt – og vi får aldri se biler som kjører rundt med storskalaanlegg til CO₂ -fangst i eksospotta. Derfor blir nok fortsatt bruk av diesel svært tidsbegrenset, «bio» eller ikke.