mandag 21. november 2016

Det klimaindustrielle kompleks


 
11. november får klimaindustrien utfolde seg over to helsider i «Aftenposten», under overskriften «Nå kan du snart fylle norske skoger på tanken!». Fire forskjellige bedrifter skal produsere «avansert» biodrivstoff fra tømmer. Dette utgjør viktige bidrag til å redde klimaet, står det. Investorene trenger bare litt drahjelp fra politikerne. Og det får de: Partiene overbyr hverandre i løfter om påbudt innblanding av biodrivstoff.

Dagen etter gir avisen plass til et langt leserinnlegg fra Norges Skogeierforbund, som forteller følgende eventyr: «Biodrivstoff fra skog reduserer klimagassutslippene mellom 70 og 95 prosent.»

Det er en fysisk kjensgjerning at trevirke avgir like mye CO2 pr. produsert kWt som kull, og mer enn vanlig diesel eller bensin. Dette utslippet forsvinner ikke om man først omdanner trevirket til diesel, og deretter fyller denne dieselen på tanken. Tvert imot: Utslipp pr. utnyttbar kWt fordobles, fordi omdanning av trevirke til diesel også krever mye energi. SSBs forsker Bjart Holtsmark har i flere analyser vist at bioenergi fra skog vil føre til økte utslipp ut hele dette århundret, sammenliknet med gass eller olje. Hans funn støttes av tilsvarende analyser fra forskere i USA, Canada og Europa. I 2015 kom NVE til samme konklusjon i sin utredning «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål».

Dette skyldes at skogen her i nord har en lang vekstfase. Når du brenner opp et 70 år gammelt tre, slippes det ut CO2 som treet har brukt 70 år på å ta opp. Det vil ta 70 nye år før et nyplantet tre har tatt opp like mye CO2 som du nettopp har sluppet ut. Både produksjonen og bruken av biodiesel medfører utslipp. Dermed pådrar du deg en «karbongjeld», og inntil den gjelden er nedbetalt går klimaregnskapet ditt i rødt.

Derfor bruker forskerne begrepet «tilbakebetalingstid» om den tida det tar før samlet utslipp fra biodrivstoffet blir like stort som samlet utslipp fra tilsvarende mengde fossilt drivstoff. Fram til dette tidspunktet gir biodrivstoffet mer CO2 i atmosfæren enn fortsatt bruk av vanlig diesel og bensin. Forskjellige studier oppgir tilbakebetalingstider som varierer fra 30-50 år til langt over 100 år.

Men ved å satse på slike «løsninger» kan politikerne vise klimapolitisk handlekraft, samtidig som de skaper nye (subsidierte) arbeidsplasser! En kriserammet skogindustri ser nye muligheter i form av subsidier og påbud. Pådrivere er naive miljøvernere med mediatekke, men uten grunnleggende kunnskaper om fysikk. Med andre ord; et perfekt interessefellesskap. Dette klimaindustrielle komplekset er så dominerende i media at det er nesten umulig for kritiske røster – som Holtsmarks – å trenge gjennom lydmuren.

Derfor kommer politikerne antakelig til å bruke hundrevis av millioner på å øke utslippene, samtidig som de sier at de gjør det motsatte. De fører nemlig et regnskap uten utgifter. Tørt trevirke gir fra seg 400 g CO2 pr. produsert kWt, men i politikkens og klimaindustriens finurlige karbonregnskap er dette tallet justert ned til 0.







2 kommentarer:

  1. Flott innlegg, godt skrevet, flere gode momenter. Håper du tar for deg flere emner innen dette feltet, grønne arbeidsplasser, vind- og solenergi, o.l.

    SvarSlett
  2. Jeg prover å la være å gape over for mye - jeg vil helst skjønne LITT av det jeg skriver om... I første omgang blir det antakelig et sorgfullt farvel til Venstre, som har gjort seg til en fare for seriøst klimapolitisk arbeid her i landet. Under dekke av at de vil "redde klimaet".

    SvarSlett