mandag 1. mai 2017

Om badedrakter og yrkesforbud


Se for deg ei badestrand i Frankrike: To kraftige karer geleider ei dame bort fra den offentlige badeplassen. Mennene er politifolk og har lov til å være på stranda i fulle klær. Dama, derimot, får ikke lov til å være fullt påkledt på stranda. Hun har værsågod å strippe ned til normalt strandantrekk for unge damer, nemlig bikini. 

Bakgrunnen for slike scener var terroraksjonen der folk ble meid ned med lastebil. Grepet av alminnelig hysteri innførte enkelte kommunestyrer i Sør-Frankrike lokale forbud mot heldekkende badedrakt. Det var som om man fryktet at unge kvinner skjulte livsfarlige kjøretøy under klærne.

Slike lokale forbud ble visstnok ganske raskt kjent ulovlige – Frankrike er tross alt et rettssamfunn. Det samme landet har likevel innført forbud mot nikab og burka i det offentlige rom. En kan altså fastslå at det fortsatt er tillat for muslimske kvinner å gå fullt påkledt i Frankrike, også på badestrendene, bare de ikke dekker ansiktet. Jeg har ikke registrert at forbudet mot slør foran ansiktet også rammer katolske nonner.

Sånne bekledningsforbud har vi ikke i Norge ennå. Men det rykker i forbudsfoten hos ganske mange. Det diskuteres om det kan aksepteres at folk bruker skaut på skolen, på sjukehjemmet eller i kassa på Rimi, omtrent som om et skaut skulle utgjøre en trussel mot vår nasjonale sikkerhet. Ennå er det likevel ikke kommet så langt at noen krever alminnelig yrkesforbud for folk med skaut.

Men når noen går så langt som til å dekke til ansiktet, da tar forbudshysteriet av – også hos representanter for det offentlige Norge.

Islamsk Råd ansatte nylig ei dame som bruker nikab. Hun har fått en kontorjobb der hun skal legge til rette for organisasjonens utadvendte virksomhet. Ifølge arbeidsgiveren var hun den best kvalifiserte søkeren. Arbeidsgiveren anser ikke at hennes påkledning er til hinder for det arbeidet hun skal utføre.

Dette er ei dame som klarer fint å snakke for seg sjøl. Det er altså svært vanskelig å påstå at hun er utsatt for tvang fra fæle patriarker. I nødsfall kan de forbudsivrige hevde at hun er hjernevasket av patriarkatet, sånn at hun må frigjøres mot sin vilje. Dette er samme resonnement som AKP(m-l) brukte i sine glansdager, da de utstyrte alle sine motstandere – som var ganske mange – med «falsk bevissthet» som klassefienden hadde påført dem.

Dama det gjelder har likevel deltatt flere ganger i offentlig debatt og vist at hun klarer både å resonnere og å argumentere uten synlige patriarker i ryggen. Hun bruker nikab blant annet som en beskyttelse mot en kroppsfiksert kultur, sier hun. Hun får en ro som hun ikke oppnår når hun hele tida merker at hun blir beglodd og vurdert. Dette er hennes eget valg, som hun gjennomfører konsekvent til tross for de begrensningene det medfører, og til tross for den hetsen hun utsettes for.

Personlig har jeg vondt for å skjønne at det skal føles så vanskelig å bli sett og (kanskje) beundret. Jeg ville neppe ha tatt et sånt valg hvis jeg hadde vært henne. Men det er jeg ikke! Dette får være hennes valg, ikke mitt eller noen andres. De som mottar skriv eller andre henvendelser fra Islamsk Råd merker neppe at konvolutten er brettet av en person med nikab.

Men sånn tenker ikke det offentlige Norge. Kulturministeren har sett inn i kameraet med store, blå øyne og beklaget det «signalet» arbeidsgiveren gir ved å ansette en sånn person. («Signalet» består i at man kan få en jobb hvis man er den søkeren som er best kvalifisert, til tross for at man kler seg på en måte som ministeren misliker.) Og Abid Rajah, talsmann for et parti som liker å kalle seg liberalt, har indikert at statsstøtten til Islamsk Råd bør revurderes ut fra denne ansettelsen.

Sjøl vil jeg ikke finne på å gå med turban, med caps, med skjegg ned til navla eller med topplue innadørs. Da heller gå kledt slik ekte mannfolk går i Arizona (i hvert fall i Flagstaff): Hatten sitter på både ute og inne, og enkelte tar den visst ikke av seg i senga heller. I Guds eget land har ingen ennå krevd at det innføres hatteforbud. Men du må gjerne gå med den fjollete capsen din på tvers, hvis du absolutt vil! Hver sin smak.

Likeens: Mormor brukte skaut, akkurat som andre kvinnfolk i hennes miljø og hennes generasjon, og ingen hengte seg opp i det. Katolske nonner går med slør, og ingen bryr seg. Hver 17. mai kryr det av folk i bunad, og ingen bunad er komplett uten tilhørende hodeplagg. Men når det dukker opp folk som kler seg på en måte som kan indikere at de er muslimer, rykker forbudsforkjemperne ut: Skaut er ille; nikab er ti ganger verre.

Jeg skjønner at i enkelte yrker kan det være problematisk å gå med bestemte plagg. Pianister kan ikke stille på jobb med boksehansker. Men det er en praktisk sak som arbeidsgiver og arbeidstaker får diskutere seg imellom. Det er da i hersens navn ingenting som halve Norge har noe med!

Toleranse og personlig frihet er grunnleggende verdier i et liberalt demokrati. Når det kreves yrkesforbud eller andre restriksjoner mot folk bare fordi de kler seg litt ansless enn majoriteten, så bidrar det ikke til å «forsvare norske verdier», slik forkjemperne hevder. Det bidrar til det stikk motsatte. Det skaper et intolerant, autoritært samfunn.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar