tirsdag 21. juli 2020

Ørnen fra øst, Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou



Jan Guillou har muligens så stort ego at han trenger tre hjemland for å få plass til det. I hvert fall påberoper han seg jevnlig at Norge er hans tredje hjemland. Nå kommer han svevende som en ørn fra øst og lander med flaksende fjør i norske medier for å refse oss. Fra de høgere luftlag har han skuet ut over store og viktige ting, sånn som at han har fått brev fra noen norske venner. Trivielle fakta som er lett synlige her nede på bakken, derimot, har han ikke brydd seg om. En kan ikke få med seg alt.

Full av rettferdig harme har han skrevet en artikkel i ei svensk blekke og beklaget seg over norsk skadefryd under koronakrisen. Som følge av det har han selvfølgelig fått bildet sitt over hele framsida i VG og framstått i fri dressur i Dagsnytt Atten med utgangspunkt i disse brevene. (En stusser litt over hva slags venner han holder seg med, men det kunne være hans egen sak, så lenge han ikke lufter dem offentlig.) Og når sjølveste Jan Guillou meiner ett eller annet om Norge, er det en uunngåelig følgeskade at hele Norge blir informert om det, uansett hvor uinformert og vrøvlete det lyder.

Ifølge Guillou har vi her i Norge gjort koronakrisen til en landskamp, der vi daglig hoverer over svenske dødstall. At Norge har hatt så få døde (i skrivende stund: 255) sammenliknet med Sverige (i skrivende stund: 5.639) kommer av flaks og uflaks, kunne han opplyse. Dessuten drar svenskene på skiferie til Østerrike, mens nordmenn drar til Hemsedal. Og da Norge innførte reiseforbud mot hele Sverige unntatt Gotland, var det bare for å vise svenskene fingern.

Riktignok var det ikke bare Norge som holdt Sverige ute av det gode selskap da Europa forsiktig begynte å åpne for tilreisende igjen: Det gjorde mange europeiske land, deriblant Kypros og Hellas. Hele verden, med mulig unntak for Jan Guillou, har nemlig tilgang til sånne nettsteder som worldometer og Johns Hopkins, og kunne følge utviklinga i smittetall og antall døde. Den utviklinga fristet ikke til utstrakt Sverige-turisme.

En norsk redaktør som var innkalt for å balansere ørnen fra øst serverte noen fakta. Hun påpekte blant annet at fram til 12. mars fulgte smittespredningen samme kurve i begge land. Da stengte Norge ned store deler av samfunnet, mens Sverige lot det være. Deretter sank kurven i Norge, mens den fortsatte å stige i Sverige. Denne opplysningen avfeide han med at i Norge hadde åpenbart enhver journalist blitt smittevernsekspert over natta. Tall og vurderinger overlot han til ekspertene, og det syntes han alle journalister burde gjøre.

Økonomi ble også et tema: Programlederen i Dagsnytt Atten sa at økonomiske hensyn kanskje var blitt tillagt litt forskjellig vekt i de to land – i hvert fall hadde slike hensyn vært debattert i Norge. Nå viser det seg at arbeidsledigheten i Sverige har steget like mye som i Norge, og at den økonomiske virksomheten har krympet litt mer. «Å, så landskampen fortsetter!» fastslo Guillou sarkastisk. Så opplyste han at Norge eksporterer olje og torsk, mens Sverige eksporterer industriprodukter og tjenester. Økonomien i de to landene kunne dermed ikke sammenliknes.

Vegg-til-vegg-synseren Guillou raljerte over norske journalister som var blitt «smittevernspesialister over natta». Så la han, i kraft av sin egen kompetanse, fram en ny og oppsiktsvekkende smittevernteori, nemlig at forskjeller i spredning hovedsakelig skyldes flaks og uflaks. En kan altså slutte at smitteverntiltak har liten virkning sammenliknet med tilfeldighetenes terningkast: 256 seksere i Norge; 5.639 i Sverige. Deretter la Guillou på røret, antakelig for å flakse videre til nye førstesideoppdrag der han kan vise fram virkeligheten i dens rette, faktafrie lys.

Jeg føler ingen som helst trang til å hovere over svenske katastrofetall. Jeg synes tvert imot at det er en tragedie når landet ligger blant de fem verste i verden, målt i antall døde pr million innbyggere, mens de andre nordiske land – Norge, Danmark, Finland, Island – befinner seg i den andre enden av skalaen. Og det som skilte smittevernet i Sverige fra de andre fire, er at de andre stengte ned store deler av samfunnet, mens Sverige gikk mye lempeligere fram, med milde henstillinger og oppfordringer. Ute på byen blomstret utelivet; i Åre gikk skiturismen og After Ski-festen desto livligere fordi alt var stengt ned i Trysil. Slik fikk koronaen lov til å spre seg ukontrollert, mens kurvene i de fire andre landene pekte nedover.

Det virker ikke som om myndigheter og offentlige synsere som Guillou ENNÅ har villet diskutere om pandemien kunne ha vært handtert ansless fra starten. Jeg fulgte noen av pressekonferansene til Tegnell og hans medarbeidere mens antall døde økte fra dag til dag. Hver gang ble jeg slått av hvor servilt journalistene opptrådte: Ingen av dem stilte kritiske spørsmål; ingen av dem lot til å ha satt seg inn i hvordan smitten spredte seg i verden forøvrig. Ingen gjorde noe så enkelt som å sammenlikne med smittespredning i nabolandene. De var der utelukkende for å motta og formidle budskap fra Myndighetene, lot det til.

Jeg har mitt å si om norske journalister. Men jeg garanterer at hvis dødstallene hadde skutt i været på samme måte her i landet, så ville pressekonferansene ha artet seg ansless, for å si det mildt. Helseministeren ville ikke ha sluppet pinlige sammenlikninger med nabolandene. Avisene ville ha skummet av kritiske lederartikler, kronikker og leserbrev. Stortinget ville ha blandet seg inn, og Regjeringen måtte ha gjort kraftfulle og synlige tiltak for å få beholde taburettene.

Det er blitt svært tydelig at Sverige trenger en diskusjon om hvordan den offentlige samtalen fungerer. Om det virkelig er slik at Myndighetene står for den offisielle og objektive Sannhet, og den verken kan eller vil en levende sjel i det offentlige Sverige utfordre. Uten en slik diskusjon er det svært sannsynlig at den neste katastrofen kommer til å treffe like kraftig, enten den kommer i form av en ny pandemi eller det dukker opp nye farer i vår stadig mer utrygge verden.

Jeg har som sagt ikke noe behov for å hovere. Men jeg er sjeleglad for at både helsemyndigheter og politikere her i landet faktisk viste seg oppgaven voksne når det gjaldt som mest. Jeg håper inderlig at når samfunnslivet åpnes igjen, skritt for skritt, så klarer de fortsatt å manøvrere riktig, og kommunisere så klart og éntydig at vi alle skjønner at koronaen ikke er borte. Den ligger bare på lur og venter på at vi skal falle tilbake til gamle vaner. Og fordi alt har gått så bra hittil, har statsråden og helsemyndighetene skaffet seg en truverdighet i denne saken som gjør at de fleste vil akseptere det budskapet som følger.

Vi må fortsatt holde avstand, vaske hendene, unngå store flokker. Vi kan ikke, slik Guillou trur, basere oss på flaks. Det trengs litt dyktighet også, og ikke minst vilje til å lære av egne feil.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar