lørdag 26. september 2020

Filosofi uten snøring: Om frihet og smittevern

Hvis yrkestittelen er «filosof», så hører det til jobbeskrivelsen at du klarer å tenke kloke og klare tanker om virkeligheten som du evner å formidle i et presist og begripelig språk. Antar jeg, i hvert fall. Det kan umulig være en hovedoppgave å servere alminnelig pludring uten nevneverdig sammenheng og struktur.

Derfor satt jeg med åpent sinn og klare forventninger da filosofene Kaia Melson, Lars Kolbeinstveit og Einar Duengen Bøhm skulle diskutere koronarestriksjoner i «Verdibørsen». Det ble en nedtur.

De tre var skjønt enige om at koronaen fortsatt var en trussel. De syntes også at det hadde vært lett å forstå og forholde seg til smittevernråd da Norge stengte ned i mars, for da ble alt så godt og grundig forklart. Men nå var de forvirret og skeptiske til nyinnførte restriksjoner i Oslo. Ingen av dem brukte munnbind, og de hadde ikke helt skjønt hvorfor de burde gjøre det heller. Like vanskelig var det å forstå hvorfor det nå ikke skulle være mer enn 10 personer samlet på ett sted til private sammenkomster. Når det stadig kommer nye restriksjoner som folk ikke skjønner blir tilliten til myndighetene svekket, syntes de. Det var jo heller ikke sikkert at munnbind skjermet noe særlig mot smitte. Og kanskje var det enkelte bestemødre som heller ville få besøk av barnebarna enn å sitte aleine med munnbind på sjukehjemmet. Så er det jo dette med inngrep i den personlige friheten, da. Kravet om bilbelte, for eksempel, er ikke brått så inngripende, og det er noe folk forstår. Kulturlivet blir jo også rammet --- og så videre.

En middels velorientert sjukepleier, lærer eller drosjekusk kunne ha informert filosofene om noe de ikke var i nærheten av å begripe: Munnbindet går ikke ut på å beskytte deg sjøl. Det går tvert imot ut på å beskytte de andre mot deg, fordi du kan være smittebærer uten å vite det. Sammenlikning med bilbeltet er helt irrelevant. Derimot er det relevant å sammenlikne med forbudet mot å kjøre villmann mot fotgjengerfeltet: Det er der for å beskytte fotgjengerne mot din uinnskrenkete frihet til å kjøre drapsmaskinen akkurat som du sjøl vil.

Alle de tre filosofene har hjemmekontor og slipper altså å bevege seg særlig ofte ut i virkeligheten, framgikk det. Men også på hjemmekontoret ville en regnekyndig filosof ha kunnet regnet ut følgende: Hvis det i en bydel i Oslo er 100 smittebærere blant 100.000 mennesker, så vil det potensielle antall nye smittetilfeller være 9, med en sannsynlighet på 1 %, dersom antall festdeltakere i en trang leilighet er 10. Er antall festdeltakere 20, blir straks det potensielle antallet nye tilfeller 19, og sannsynligheten er 2 %. Forventningsverdien av antall nye smittetilfeller på den første festen blir dermed 0,09. På hæla-i-taket-fest nummer 2 blir forventningsverdien av antall nye tilfeller 0,38. Og hvis øvre grense var 50 – regn sjøl.

Jeg antar at filosofer blir invitert til samtaler om aktuelle ting fordi en håper å høre klare tanker, sånn at lyttere kan få ryddet opp litt i sine egne forestillinger om virkeligheten. Folk som kan pludre finns det mer enn nok av, og vi trenger ikke enda mer uinformert pludring om koronaen så lenge den fortsatt utgjør en svært alvorlig trussel.

Hvis «Verdibørsen» skal diskutere smittevern i koronaens tid flere ganger, kan de heller invitere en sjukepleier, en lærer og en drosjekusk – folk som i sitt daglige virke trenger å skjønne hva smittevern dreier seg om.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar