søndag 1. november 2020

Er jenter mer skoleflinke enn gutter?

 Som folkevalgt har jeg nok en gang dukket ned i statistikk på Skoleporten (https://skoleporten.udir.no/ ). Denne gangen har jeg prøvd å finne forskjellene i læringsutbyttet til gutter og jenter.

Slike forskjeller dukker opp allerede i nasjonale prøver i femteklasse. Der går de ikke ut på at det ene kjønnet skårer bvedre enn det andre. De går ut på at gutter og jenter skårer best i hver sine fag: I snitt skårer jentene litt bedre enn guttene i lesing; i engelsk skårer gutter og jenter omtrent likt, men i regning skårer gutter mye bedre enn jenter. (Snitt i regning høsten 2019: 2,09 mot 1,94.)

De samme forskjellene viser seg i nasjonale prøver i 8. klasse. Disse prøvene gjennomføres like etter at elevene har begynt på ungdomsskolen, så de måler hovedsakelig ferdigheter som elevene har med seg fra barneskolen. En vesentlig forskjell fra femte klasse er at jentene har reist fra gutta i lesing (snitt 3,22 mot 2,94 høsten 2019), mens gutta beholder forspranget i regning (snitt 3,18 mot 2,87).

Disse tendensene er ikke et blaff akkurat høsten 2019. En finner de samme tendensene med små variasjoner i nasjonale prøver fra tidligere år. Slik bekreftes våre eldgamle fordommer: Gutter er flinkest i regning, og jenter er flinkest i norsk.

Så må det tas forbehold i hauger og lass: Dette er gjennomsnittet for uhorvelig mange elever; det finns store variasjoner innafor tallmaterialet. Noen jenter skårer svært godt i regning, og noen gutter er racere til å lese. Kanskje viser tallene resultatet av våre egne forventninger: Det kan hende at vi ubevisst stiller større krav til gutter i ett fag, og større krav til jenter i et annet fag. Og unger er som andre folk, bare enda mer: De blir ofte slik omgivelsene venter at de skal bli.

I løpet av ungdomsskolen drar jentene fra på alle fronter: Ved slutten av 10. klasse får gutter i gjennomsnitt mye dårligere standpunktkarakterer enn jenter – unntatt i kroppsøving, hvor gjennomsnittsforskjellen er 0. Men ellers varierer forskjellene i jenters favør fra 0,2 (matematikk!) til 0,7 (kunst og håndverk), i en skala der beste karakter er 6.

En kunne tenke seg – slik enkelte profilerte pedagoger med dårlig utviklet sans for faktasjekking har tenkt – at gutter er utsatt for ubevisst diskriminering, ved at tekkelige jenter får litt bedre karakter enn bråkete gutter. Denne hypotesen kan enkelt testes ved at en ser på statistikken for skriftlig eksamen, for sensorene kan jo vanskelig gjette kjønnet på den eleven som har levert en besvarelse. Og skriftlig eksamen viser akkurat de samme forskjellene. Størst er gapet i norsk hovedmål skriftlig og norsk sidemål skriftlig, med 0,6 i favør av jentene. Og minst er forskjellen – nok en gang! – i matematikk, med 0,1 i jentenes favør.

I løpet av tre år på ungdomsskolen rykker jentene altså kraftig ifra. (Igjen finns det store variasjoner innafor statistikkene.) Hva skyldes det? Det finns diverse hypoteser: Den vanligste er at gutter er litt seinere utviklet enn jenter. Mulig det; men i så fall skulle de vel henge etter helt fra starten, og det gjør de ikke. En annen hypotese går ut på feminisering av skolen: Skolen skal være mye bedre tilpasset jenter enn gutter, og det finns mange flere kvinnelige enn mannlige lærere. Men igjen: Barneskolen er vel enda kraftigere feminisert enn ungdomsskolen, så hvorfor oppstår ikke disse forskjellene tidligere?

Skoleforskere uten forutinntatte posisjoner må kunne trekke ut mengder av kunnskap om dette vanskelige spørsmålet ved å massere statistikkene fra nasjonale prøver og karaktersetting gjennom skoleløpet. Jeg har forkjærlighet for én hypotese som sier at puberteten herjer enda verre med gutta enn med jentene. Men uansett hva årsaken er, må det jo være mulig å finne ut av det. Så får skolen finne botemidler som stiller kjønnene mer på like fot. Jeg er 100 % sikker på at hvis forskjellene hadde gått den andre vegen, ville den herskende statsfeminismen ganske sikkert ha satt himmel og jord i bevegelse for å sikre et «rettferdig» skoleløp.

Tar gutta igjen sitt monn seinere? Jeg sjekker eksamensresultatene fra videregående skole også. Statistikken viser: Ved studieforberedende skriftlig eksamen framkommer det en forskjell i jentenes favør på 0,4 i norsk hovedmål; 0,5 i norsk sidemål; 0,2 i engelsk – men bare 0,1 i matematikk. Tilsvarende forskjeller finner vi i yrkesfag.

Eksamenskarakterene bestemmer og begrenser hvilke studiemuligheter, det vil si hvilke framtidsutsikter, du får. Innen statsfeminismen ville kravet ha vært: Kjønnskvotering NÅ! Men sia jeg er motstander av at privilegier skal fordeles etter kjønn, legning, hudfarge eller neselengde, anbefaler jeg at man begynner med å finne ut hvorfor forskjellene oppstår. Når man veit det, går det kanskje an å gjøre noe med det.

Vi kan jo ikke godta at halve befolkningen utvikler sine evner og ferdigheter med bremsene på. Og vi kan heller ikke slå oss til ro med at bremsene skyldes iboende egenskaper hos gutter, sånn at de rett og slett har litt mindre læreevne og intelligens enn jenter.

Eller kan vi det?


1 kommentar:

  1. Søk på Mark Gungor, Mens brain versus womans brain, videofilm på You Tube. Kanskje du får noen svar.
    Kan hende skolesystemet ikke ivaretar de biologiske forskjellen på hvordan vi lærer. Hadde vært fint å få evaluert 6-års reformen. Da forskjellen på 6-åringene er større enn litt senere i alder fordi 6-års alderen er en brytningstid der gutta ofte vokser/utvikler seg motorisk mer en jentene og trenger mye fysisk aktivitet. Mange tilegner seg mer kunnskap gjennom å gjøre ting. Kanskje hadde man fått noen svar ved å evaluere reformen.
    Istedenfor å ironisere over statsfeminister, så får du heller spørre gutta hvorfor tar de ikke opp kampen da mot skolesystemet. Ska dere sitte å vente på at jentene skal ta den kampen for dere også? Slutt å syt over at feministene har endre samfunnet for å oppnå likestilling og endrede kjønnsroller. Ta kampen selv og dere vil kanskje oppdage at disse feministene du henviser til støtter dere. Hvem vet?
    Anne Berit Kristensen
    Ansatt i skoleverket

    Vi har sloss for likestilling i noen ti-år, ikke

    SvarSlett