Karina Øvergård har skrevet innleg i lokalavisen «Hadeland»: ( https://www.hadeland.no/en-bokser-viser-frem-mobberen-i-oss/o/5-21-1265082 )
Bokseren Khalif er enten biologisk mann eller biologisk kvinne. Det er dette diskusjonen dreier seg om, og svaret veit verken Karina Øvergård eller jeg. Såvidt jeg veit har OL-komiteen bare forholdt seg til hva som står i passet, uten noen test i det hele tatt. Det kan ikke påpekes ofte nok: Hvis biologiske menn får delta i kvinneidrett, så vil det være ødeleggende for kvinneidretten. Det gjelder aller mest i kraftidretter. Boksing er unektelig en kraftidrett.
Det er riktig at en person med Y-kromosom i svært sjeldne tilfeller kan være kvinne. Det skjer hvis Y-kromosomet eller dets kjønnsbestemmende del er inaktivt. En polsk idrettsutøver, Eva Klobukowska, ble i si tid fradømt en bronsemedalje i OL på grunnlag av en mangelfull kjønnstest, til tross for sitt svært kvinnelige utseende. Seinere giftet hun seg og fødte barn på den tradisjonelle måten, uten at det medførte at hun fikk tilbake bronsemedaljen sin eller mottok noen som helst unnskyldning. Hun viste seg å ha kombinasjonen XXY, med et Y-kromosom som var inaktivt – følgelig var hun utvetydig kvinne.
I den foreliggende saken er det to muligheter: Enten er Khalif biologisk kvinne med en kropp som produserer uvanlig mye testosteron, eller så er hxn biologisk mann med fysiske avvik som gjorde at hxn ble klassifisert som kvinne ved fødselen.
Vi er placentale pattedyr, og i 160 millioner år har mønsteret hos sånne som oss vært slik: Kroppen til en hann produserer små kjønnsceller (sædceller), og kroppen til en hunn produserer store kjønnsceller (egg). Andre muligheter finnes ikke. Det finnes ingen mellomting. Dette er altså et spørsmål om hva som faktisk er sant, ikke et spørsmål om hvem som er moralsk overlegen i kraft av sin iboende godhet.
Khelif har aldri påberopt seg å være transperson, så jeg skjønner ikke hvorfor alle slags aktivister skal rykke ut med moraliserende pekefingere i et reint idrettsmedisinsk spørsmål. Det er dessuten svært grovt å sidestille kvinneaktivisten J. K. Rowling med Donald Trump: Sistnevnte har aldri stått fram som noen ivrig talsperson for kvinners rettigheter.
Å beskylde den uredde Rowling for å spre hat er dessuten spesielt grovt på bakgrunn av at nettopp hun forlengst har kunnet tapetsere veggene sine med hatmeldinger fra moraliserende og fordømmende aktivister.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar