Du har hørt historien fra Direktørpartiet så ofte og så lenge at du nesten begynner å tru på den: Sentralisering skjer fordi folk vil bo og arbeide sentralt, sier de. Det gjelder ikke minst unge mennesker i etablering. Denne historien forteller også Byråkratpartiet, bare ørlitt mer omstendelig og nølende enn direktørene.
Fortellinga inviterer deg til å tru at samfunnsendringer drives av stemninger og følelser. Sånn er det ikke: Samfunnsendringer drives av økonomi. Når penger brukes, skaper det endring.
Måten private penger brukes på bestemmes av dem som har pengene. Da skjer det tilfeldig, uten noen samlet, overordnet plan. Det er ikke private eiere som bruker de store pengesummene her i landet heller; det er det Staten og kommunene som gjør. Dermed er det statlig og kommunal pengebruk som driver de store endringene her i landet.
De fleste som har makt og posisjon til å påvirke offentlig pengebruk har sine interesser knyttet til et «sentrum» - enten fordi de bor der, eller fordi de har eiendom og virksomhet der. (Det er slike ting som gjør «sentrum» til sentrum.) Det kjennes svært få eksempler på at beslutningsfattere tar beslutninger til sin egen ugunst. Det finnes langt flere eksempler på det motsatte. De aller fleste som tar beslutninger på vegne av «fellesskapet» vil riktignok protestere iherdig og indignert mot påstander om at de begunstiger sine egne interesser. Det bare slumper til å bli slik. At «fellesskapet»s kroner kanaliseres til «sentrum» er helt naturlig, vil de hevde: Da kan jo alle nyte godt av det, ikke bare de som bor der. Operaen i Oslo har alle glede og nytte av, enten de bor i Oslo eller på Smøla. Smølaværingene kan jo også reise til Oslo hvis de vil.
La oss se på noen enkle eksempler på hvordan dette virker:
I Oslo bygges det nytt regjeringskvartal. Det skal, ifølge de siste estimatene, koste 53,5 milliarder kroner. Dette tallet er nesten et år gammelt, så du må ikke bli forbauset om det blir atskillige milliarder dyrere etterhvert.
Det bygges også et «Livsvitenskapsbygg». Der skal man finne svaret på hva liv, helse og død er, leser jeg, og det er jo sannelig på tide. Grunnsteinen er lagt på Blindern, og kostnadsrammen er 13,3 milliarder. Bli ikke forbauset hvis - -
Det bygges også et nytt sjukehus på Aker, og et nytt rikshospital på Gaustad. Anslått samlet kostnadsramme er foreløpig 50 milliarder kroner. Bli ikke forbauset hvis - -
Det pågår mange andre byggeprosjekter, store og små, deriblant et par store i Trondheim, hvor det også er et «sentrum» som trenger å styrkes - riktignok bare et regionalt ett. Men i denne omgangen vil jeg konsentrere meg om de tre nevnte prosjektene. Tilsammen medfører de kostnader på 116,8 milliarder kroner (pluss pluss) i dagens penger. 116,8 milliarder gir 100.000 årsverk. (Noen årsverk er riktignok mye dyrere enn gjennomsnittet: De aller flinkeste direktørene, advokatene, arkitektene og prosjektlederne kommer fort opp i ti, femten millioner pr årsverk. Arbeidsfolk er ikke brått så flinke, så de koster mye, mye mindre. Til gjengjeld er det mange flere av dem. Dermed havner gjennomsnittet på en million eller vel så det.) Alle disse årsverkene skal utføres og lønnes i Oslo av folk som bor der eller reiser dit. Når skatten er betalt, bruker folk resten av pengene de tjener på mat og klær, kultur og underholdning, fyll og fest, bolig og reiser. Dermed skaper de ringvirkninger og enda mange flere arbeidsplasser i Oslo. - Og når byggene står ferdige, skal de fylles med nye årsverk som lønnes av Norges skattebetalere: Leger og sjukeleiere, professorer og dosenter, stipendiater og studenter, sekretærer og vaktmestere.
De 116,8 milliardene har staten tatt inn som skatter og avgifter i hele landet. De kunne ha blitt brukt til å skape 100.000 årsverk rundt omkring der hvor skattene og avgiftene betales. (Eller flere: Årsverkene er ikke riktig så dyre ute i bushen som inne i «sentrum».) Det skjer ikke: Arbeidsplasssene skapes i Oslo. Dit må folk reise for å få de jobbene som skapes. Slik skapes presset på boligmarkedet og andre tilbud i Oslo og andre «sentra», og slik skapes fraflytting i resten av landet.
Gjør et tankeeksperiment: Flytt regjeringskvartalet til et sted mer midt i landet - for eksempel Støren sør for Trondheim. Ikke brått så sentralt, sjøl om de har både Størens bakeri og første matstasjon på Den store styrkeprøven Trondheim-Oslo. Alle de 53,5 milliardene med direktører, prosjektledere, ingeniører, arkitekter og arbeidsfolk. Fyll det ferdige bygget: Flytt hele regjeringsapparatet med søkke og snøre – departementer og statsråder, byråkrater og sekretærer, rådgivere og konsulenter, journalister og lobbyister. Så kan du forestille deg hvilke underverker dette ville ha gjort for boligmarkedet i Oslo: Plutselig kunne det ha blitt mulig for unge i etablering å skaffe seg bolig innafor Gjelleråsen og Tusenfryd. - Og hva det ville ha betydd for boligbyggere, grunneiere, næringsdrivere, ungdommer og andre folk på Støren: Supermarkeder, restauranter, reisebedrifter, polutsalg, nattklubber, kebabsjapper og pølsebuer spretter opp. Regnskapsbyråer. Elektrikere, rørleggere, advokater. Flere nye skoler på tomtene til de nedlagte. Støren får flunkende nye rådhus, samfunnshus, ungdomshus og kulturbygg. Et mirakel av vekst og verdiskaping i Bygde-Norge!
Sånn går det ikke. I stedet brukes milliardene der de alltid blir brukt, altså i «sentrum». Dermed slumper de de til å fortsette å berike boligeiere, næringsdrivende og grunneiere i «sentrum».
Som i landet, så óg i fylker og kommuner. Hvert fylke, hver kommune har sitt eget «sentrum» som må styrkes, og hver beslutningsfatter har ei sjuk mor som bor i «sentrum». Det er alltid noen som tar jobben med å produsere argumenter for sentralisering. Dette skriver Hanne Alstrup Velure, leder av Innlandet Høyre: «For å sikre bærekraftig brukertall og kvalitet med bredde i tilbud og fagmiljø, må tjenester samles. La oss si det som det er - vi må sentralisere i regionene for å demme opp for den store sentralisering.» ( https://www.hadeland.no/aret-da-vi-larte-hva-fremtidens-politikk-ogsa-handler-om/o/5-21-1313436 )
For å motvirke «den store sentralisering» må vi også sentralisere lokalt, altså. Så i Innlandet har Høyre, sammen med Ap og MDG, vedtatt å legge ned to videregående skoler og fire avdelinger langt borte fra «sentrum». Etterhvert som ungdomskullene minker, etterfylles skolene i «sentrum» med elever fra «periferien». Skattepenger som gikk til skoler på Skarnes og Dokka, Dombås og Lom kan gå til Lillehamme, Gjøvik og Hamar i stedet – i tillegg til de pengene som allerede brukes der. Du må jo skjønne at dette er til det beste for alle, også for folk på Skarnes og Dokka, Dombås og Lom.
I Gran kommune er det også en koalisjon av H og Ap som styrer. De har vedtatt en nedleggelsesplan for barneskolene som medfører kraftig sentralisering. Blant annet er det vedtatt å skrote den best vedlikeholdte skolen, Grymyr, til fordel for en annen skole, Fredheim, som har mye større kostnader til vedlikehold og drift, og som medfører lengre reiseavstand for mange elever. Fredheim har skolebygninger fra 1898 (!) og 1937, Grymyr ble bygd i 1964. Fredheim ble likevel funnet «best egnet»: Den ligger nemlig bare 5,5 km fra sentrum. Fra Grymyr er det 12 km til «sentrum». For å gjennomføre full sentralisering er det avsatt 106 millioner til oppgraderinger av to skoler, i en kommuneøkonomi som allerede er overbelastet av et flott, nytt sjukehjem. (Sjukehjemmet bygges også så sentralt som overhodet mulig. Dette intense ønsket har forlenget prosessen med mange år og fordyret bygget med flere hundre millioner. Hver eneste million har som bivirkning – og er blitt begrunnet med – at det vil «styrke sentrum».)
Sentralisering gjennomføres altså med politiske vedtak og bruk av skattepenger – i landet, i fylkene, i kommunene. De som ikke bor i de respektive sentre må likevel betale skatt, på linje med dem som nyter godt av investeringene. Slik må innbyggerne i Land, i Skjåk og i Vestre Gran pent finne seg i å være med og finansiere sin egen nedleggelse.
Makta rår, og makta gjennomfører sentralisering på alle nivåer hver bidige dag. Det gjør den selvfølgelig til det beste for oss alle, og ikke minst til det beste for makta sjøl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar