Er Asle Toje norsk nok i kulturell forstand?

 

I enda et milelangt innlegg har Asle Toje enda en gang fortalt oss at han er blitt misforstått. ( https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2026-01-14/a/mangfold-og-samhold/611/2080692/68952224 ) Og så leser jeg: «Skillet går mellom dem som ser fellesskap som et ansvar, og de som tror at mangfold kan erstatte fellesskap.»

Og dette begynte med en laaang kronikk der Toje som sitt viktigste poeng skrev: «Over 20 prosent av befolkningen i Norge har nå innvandrerbakgrunn. Svært mange er ikke norske i kulturell forstand.» Han underslo at over halvparten av disse er folk med bakgrunn fra Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand – slik at bare 10 % av befolkningen er folk med bakgrunn fra Asia eller Afrika. Det er denne delen av befolkningen som stadig beskrives som et «problem», og som møter bevisste eller ubevisste forsøk på ekskludering – fra det daglige dryppet: «Hvor er du egentlig fra?» til den svært godt dokumenterte diskrimineringa i arbeidsmarkedet: Heter du Ali til fornavn, hjelper det ikke hvilke kvalifikasjoner du har; du blir ikke innkalt til intervju. Og blir du innkalt, får du ikke jobben. Det er disse 10 prosentene som stadig får beskjed på forskjellige måter om at egentlig hører de ikke til her. I hvert fall ikke som en del av det norske fellesskapet.

På den måten bidrar arbeidsgivere, skribenter og Hvermannsen til å skyve folk ut av fellesskapet. Og med sitt varselsskudd – svært mange er ikke norske i kulturell forstand – bidrar Toje også. Ikke bare gjennom at han sjøl uttrykker seg slik, men også gjennom at han misbruker sin tittel som «forsker» til å gi utsagnet ekstra god plass og ekstra god tyngde. Han burde heller ha undertegnet med «synser», for det han driver med – spalte opp og spalte ned – er i hvert fall ikke forskning. I tillegg insisterer han fortsatt på å omtale sine spaltemetere med synsing som «analyse». Dermed gir han et slags intellektuelt alibi til rasistene i kommentarfeltene og på sosiale medier: «Ser du? Forskningen viser jo at...» - og så videre.

Det er selvfølgelig ingen av Tojes opponenter som har hevdet noe så dumt som at «mangfold kan erstatte fellesskap». Men at Toje oppfatter og framstiller disse to substantivene som uforenlige motsetninger, viser at han ikke har tatt til seg noe særlig av motbøren han har fått. Det er jo svært mange som har uttrykt, på forskjellige måter, at fellesskapet bør klare å inkludere mangfoldet. Denne romsligheten inngår i det vi oppfatter som grunnverdiene her i landet.

Sånn har det ikke alltid vært: Samer, kvener, skogfinner og omstreifere er blitt «fornorsket» så det holder – sistnevnte ved tvangsassimilering, sterilisering, lobotomering og internering. Og etter krigen kunne utleiere i hovedstaden legge ut rubrikkannonser med tittelen: «Billett merket Ikke nordlending!». Men slikt har vi sluttet med; nå inngår det i den norske sjølforståelsen at både nordlendinger og andre folk bør bli integrert, ikke assimilert. Sjøl om enkelte synes de snakker og kler seg litt rart.

Utsagnet «Svært mange er ikke norske i kulturell forstand» bidrar til at folk som allerede er marginalisert kjenner seg enda litt mer marginalisert. Ekskludert. Det bidrar ikke nettopp til bedre integrering – eller ønske om integrering: «Det nytter jo ikke, uansett.» Da hjelper det ikke at Toje stadig påberoper seg å ha blitt «misforstått». Vi må anta at når forskeren sitter og synser, da reflekterer han i hvert fall litt over hvordan utsagnet kommer til å bli lest.

Vi må altså spørre oss: Bidrar Toje til å styrke det norske fellesskapet, eller bidrar han til det motsatte? Sagt med andre ord: Er han kulturelt norsk?