Bioenergi - en blandet velsignelse! Et forsvar for snø og granskog

1: «Bioenergi» og CO2-regnskapet

Bioenergi er en betegnelse på drivstoff eller brennstoff av planter. Betegnelsen dekker bl a ved, torv, flis, pellets, diesel og fyringsolje framstilt av matolje eller trevirke, gass fra avfall, samt etanol fra sukkerrør eller mais.

Kull, gass og olje er akkurat like biologiske, men regnes ikke med i det gode selskap. De kalles med en samlebetegnelse fossil energi.

Bioenergi er etterhvert blitt stor buttikk med lange sugerør, fordi den er blitt oppfattet som 'klimanøytral' og kraftig subsidiert og støttet på andre måter. Kommerskreftene har skjønt at et produktnavn med bio- i navnet låter grønt, mjukt og koselig. Dermed har vi fått produktet 'biodiesel' i kontrast til 'syntetisk diesel', enda begge to er syntetiske. Og sannelig har vi fått 'bioetanol' også. Det er akkurat det samme stoffet som etanol og framstilles på akkurat den samme måten,¹ men i det øyeblikket etanolen kommer på tanken til en forbrenningsmotor, blir den til 'bioetanol'.

Det er en vanlig oppfatning at bioenergi ikke bidrar til CO2-utslipp. Det er en farlig misforståelse.

FNs klimakonvensjon fra 1992 satte opp forskjellige kategorier for utslipp av klimagasser. Der ble utslipp fra bioenergi bokført under bruk av land. Dette prinsippet ble ført videre i Kyoto-protokollen fra 1997. Etter denne avtalen trengte ikke det enkelte land å regne med utslipp fra bruk av land når det skulle gjøre rede for sine klimagassutslipp. Dermed forsvant CO2-utslipp fra bioenergi fra utslippsregnskapet.

I virkeligheten slipper biodiesel ut akkurat like mye CO2 som vanlig diesel når det forbrennes i en bilmotor. (Egentlig mer hvis vi regner på hele verdikjeden, for å lage diesel av matolje eller trevirke er en mye mindre effektiv prosess enn å bruke råolje. Derfor slippes det ut mer CO2 under produksjonen.) Men fiksjonen om utslippsfri bioenergi ligger til grunn for alle avtaler som springer ut av Kyoto-protokollen, blant annet EUs klima- og energipolitikk. Denne politikken medfører at diesel som selges i Norge må være iblandet en viss mengde biodiesel. På papiret gir bruken av biodiesel en reduksjon av CO2-utslippene.

2: Et riktigere regnskap

Enhver bokholder veit at når du skal regne ut ei innsparing, så må du føre opp både inntekter og utgifter. Men i CO2-regnskapet teller man bare inntektene og glømmer utgiftene når fossil energi blir erstattet med bioenergi!

Argumentasjonen har vært: Bioenergi bruker fornybare kilder! All CO2 som slippes ut når vi brenner biodiesel og bioetanol (dvs matolje og sprit) fanges inn igjen når det gror opp nye palmer eller maisplanter. Og det er jo sant. Men når du brenner opp planter i påvente av at det skal vokse opp nye, pådrar du deg en 'CO2-gjeld' som du må betale tilbake før du kan gå i 0. Og hvis denne gjelden ikke er nedbetalt før det har gått 50 år, så bidrar du til global oppvarming i alle disse 50 åra – uansett hvor 'klimanøytral' du måtte bli i det lange løp. I det lange løp er vi alle døde; det er det som skjer i mellomtida vi bør være mest opptatt av.

Den subsidierte etterspørselen etter biodrivstoff har ført til at jordbruksland er brukt til produksjon av etanol og diesel. Resultat: Økte matvarepriser og fortsatt avskoging i fattige land. Det har også medført økte CO2-utslipp, fordi skogen og skogbunnen avgir CO2 når de dyrkes opp. Et ekstremt tilfelle er Indonesia, hvor urskoger er blitt ryddet for å gi plass til plantasjer med palmer som brukes til biodiesel. Det har gitt CO2-utslipp som tilsvarer flere hundre års utslipp fra tilsvarende mengder vanlig diesel. ²

En tilsvarende CO2-gjeld oppstår når man hogger skog for å bruke trevirket til biodiesel. Et tonn trevirke gir 1,6 tonn CO2 når det forbrennes. Dette er CO2 som treet har fjernet fra atmosfæren mens det vokste. Hogger man ned et 70 år gammelt tre for å bruke det til diesel, så oppstår det en 'CO2-gjeld' som det tar minst 70 år å nedbetale.³   

Etterhvert er det kommet mange uavhengige forskningsrapporter som dokumenterer direkte og indirekte CO2-utslipp fra biodrivstoff. Du finner dem i vitenskapelige publikasjoner som Science, Proceedings from the National Academy of Sciences og Environmental Science & Technology. En typisk tittel er: «Biofuels – is the cure worse than the disease?» Men politikere leser ikke slikt. Derfor har European Environment Agency Scientific Committee, et rådgivende organ for klima og miljø sammensatt av forskere fra alle EU-land, to ganger kommet med sterke anbefalinger til EU om å foreta en grundig revisjon av energipolitikken. Den seineste anbefalinga, som var en enstemmig uttalelse fra alle rådets 19 medlemmer, kom i september 2011. Der skriver forskerne: «...Lovgivning som oppmuntrer til å erstatte fossilt brensel med biodrivstoff, uavhengig av kilden, kan resultere i økte karbonutslipp, og dermed øke den globale oppvarminga.»⁴

Dette ble fulgt opp av et internasjonalt nettverk av forskere, The Union of Concerned Scientists, som i oktober 2011 sendte en tilsvarende henvendelse til EU-kommisjonen, signert av nesten 200 forskere fra hele verden – også Norge.

Her i landet har jord- og skogbruksinteressene hatt tilnærmet meiningsmonopol når det gjelder å framheve fordelene ved bioenergi. Men litt motbør har de fått: I en rapport fra 2010⁵ viste fagsjef i Norges Naturvernforbund, Holger Schlaupitz, et regneeksempel hvor det tar mer enn 100 år før totale utslipp fra biodiesel fra skog blir mindre enn totale utslipp fra vanlig diesel. Med andre ord; i over 100 år er det gunstigere for klimaet om vi fortsetter å bruke vanlig diesel enn om vi legger over til biodiesel fra skog! - Og forsker Bjart Holtsmark ved SSB har lagt fram rapporter som viser det samme.⁶

3: Snø og granskog!

Et viktig poeng: Norsk skog er i en tilvekstfase som ennå ikke er avsluttet.⁷ Under tilveksten fanger skogen fortsatt opp noe sånt som 25 millioner tonn CO2 hvert år – mer enn 10 ganger Stoltenbergs månelanding, hvis noen husker den... Det kan den fortsette med i hele dette århundret. Dette er Norges uten sammenlikning viktigste bidrag for å motvirke global oppvarming! Skulle vi i stedet brenne opp tilveksten, ut fra argumentet om å motvirke global oppvarming? Sugerørspolitikken kan av og til nærme seg det absurde.

Her er et annet tankekors: Kyndige folk sier at den nordlige barskogen lagrer mer CO2 pr. kvadratkilometer enn tropisk regnskog. Norske myndigheter reiser verden rundt med hundrevis av millioner i lommen for å redde den tropiske regnskogen, samtidig som det stadig vurderes hvilke tiltak som må settes inn for å få i gang igjen rovdriften i våre egne skoger... Eller rettere; avbryte skogens eget arbeid med å reparere skadene.

Det er ikke all bioenergi som bidrar til økte CO2-utslipp! Det kan nok være fornuftig å bruke avfall fra vanlig skogsdrift som brensel. Det er også forniftig å bruke husholdningsavfall til gassproduksjon. I begge tilfeller foregår det råtning og utslipp av klimagasser uansett, og da er det lurt å la avfallet gjøre nytte for seg samtidig som det råtner.⁸ En lovende metode er å dyrke alger til produksjon av bioenergi. Slik produksjon kommer ikke til fortrengsel for matproduksjon, og nedbetalingstida på CO2-utslipp blir i størrelsesorden 1 år, heller enn 100 år.

Men som gode ingeniører bør vi vel spørre oss: Energien fra biomasse er jo ikke annet enn lagret solenergi. Hva er vitsen med å gå fra solenergi via planter til diesel til elektrisitet, med store og uunngåelige tap på vegen, hvis vi heller kan gå rett fra solenergi til elektrisitet? Den prosessen er nødt til å bli både billigere og mer effektiv i det lange løp.⁹

Der jeg bor kan jeg se Randsfjorden, med den skogvokste Veståsen på den andre sida.¹⁰ Hadde jeg vært fargeblind, ville jeg ha sagt at åsen likner en skabbete rev, med store flekker der pelsen er borte. Men nå holder pelsen på å gro til igjen. Det gir meg en god følelse å vite at fortsetter det slik, så får etterkommerne mine en fullvoksen skog å kvile blikket på når jeg er borte – ikke bare et lappeteppe av raserte hogstfelter. Kanskje snødekt om vinteren også, hvis ikke oppvarminga tar knekken på både skog og snø.

Heile heile tida/ til det er sløkt/ i våre innlandshjarte, som Vesaas sa. ¹¹Det er nok det beste for klimaet, og for oss som bor her.

1En tradisjonell og velkjent teknologi her på flatbygda! Jeg kan dessuten avsløre at i studietida mi ble denne småskalateknologien videreutviklet nesten til perfeksjon på annenhver hybel på Moholt studentby. Særlig der hvor det bodde noen nevenyttige kjemi- eller fysikkstudenter.
 

2«Det har vi rettet på!» sier biodieselprodusentene. «Nå godtar vi bare palmeolje fra eksisterende plantasjer, ikke fra nye!» Og plantasjeeierne nikker ivrig. Så rydder de nye plantasjer i urskogen og setter opp to oljetønner: På den ene står det «Til biodiesel (godt betalt)». Der tømmer de palmeolje fra de gamle plantasjene. På den andre står det «Til mat (dårlig betalt)», og der tømmer de olje fra de nye plantasjene! Og når det har gått noen år ...
 

3I virkeligheten mye mer. Du hogger ikke ned ett og ett tre i våre dager; du bruker digre hogstmaskiner. Da roter du opp skogbunnen, der det vanligvis er lagret mer CO2 enn i sjølve treet, i røtter og annen biomasse. Den blir liggende der som et åpent sår mot sol og vind og avgi CO2 og metan når de døde planterestene råtner. Dette er klimautslipp som ikke kommer til nytte, men som også må være med i regnskapet. Og nedbetales.

4European Environment Agency Scientific Committee, 15. sept. 2011: Opinion of the EEA Scientific Committee on Greenhouse Gas Accounting in Relation to Bioenergy

5Norges Naturvernforbund: CO2-utslipp fra skogbasert bioenergi, notat av fagsjef Holger Schlaupitz

6Bjart Holtsmark: Om tømmerhogst og klimanøytralitet; Bjart Holtsmark: Virkningene på klimagassutslipp ved økt bruk av biodrivstoff – en litteraturgjennomgang

7Tidligere tiders rovdrift på skogen er dokumentert både i statistikk og i skjønnlitteratur: Les for eksempel Mikkjel Fønhus' roman Storskogen faller – en av hans mange litterære protester mot alle former for rovdrift...

8Enda lurere ville det være å kaste mindre, og heller spise opp maten vi kjøper. Men det er kanskje en annen diskusjon.

9Og for den saks skyld: Sola er jo bare en enorm fusjonsreaktor. Hvorfor gå omvegen fra kjerneenergi via solenergi til elektrisitet, hvis vi kan – men her pådrar jeg meg kanskje en tredje diskusjon...

10Som vi bruker å si her i Vestre Gran når vi treffer andre granasøkninger: «Det mår da vara stusslig å bo sånn tæl at'n itte ser fjorden?» Og så rister vi sakte på hodet; litt i undring, litt i medfølelse... Men antakelig er de vant til det og veit ikke bedre.

11Tarjei Vesaas: Snø og granskog. Et vidunderlig dikt.