Tillit til lærerne

Mor mi var lærer og seinere rektor. Hun hadde aldri fast kontortid. Derimot hadde hun arbeidstid langt ut over normal arbeidsuke. Hun rettet stiler og regnestykker hjemme på kveldstid; hun deltok på foreldremøter og andre møter; hun var alltid tilgjengelig for foreldre som hadde noe på hjertet. Hun engasjerte seg helhjertet i lærergjerningen. Det kunne hun gjøre fordi hun kunne styre arbeidstida til det som passet for både henne og skolen.

I andre yrker kalles denne ordningen «Fleksibel arbeidstid». For mange virksomheter er en sånn ordning en forutsetning for å få full nytte av de ansatte. For mange ansatte er ordningen en forutsetning for yrkesvalget og for tilfredshet i jobben. Det setter dem i stand til å få en travel hverdag til å henge sammen, både yrkesmessig og privat: Barn skal leveres og hentes og fraktes; man skal rekke innom butikken, lage mat og stelle i hjemmet, og dessuten levere full innsats og vel så det i yrkeslivet.

I alle kunnskapsyrker går utviklinga i retning av mer fleksibilitet: Det viktige er at du gjør en god jobb og samarbeider godt med de andre ansatte, ikke at du sitter på en bestemt plass i arbeidstida. Sjøl har jeg arbeidet i sånne yrker i hele mitt yrkesaktive liv, og jeg har ikke levert ett stemplingskort eller ei timeliste sia jeg forlot Kjeller etter avsluttet militærtjeneste. Alle mine sjefer og kunder har vært langt mer opptatt av hva jeg gjorde og hvilke resultater jeg leverte enn av hvor jeg satt.

Jeg har gjennomført en del viktige kundemøter gjennom åra. Holdt presentasjoner og kurs; ledet workshops. Enkelte slike møter kan gjennomføres basert på erfaring og rutine, med minimal forberedelse; andre krever timevis av forberedelse. Men så langt jeg kan huske, har jeg aldri møtt helt uforberedt. Da ville jeg ha gjort en dårlig jobb! Og skulle jeg presentere et nytt og krevede emne, eller lede en lang workshop, måtte jeg bruke noen timer på å forberede meg. Gjennomføre møtet mentalt: Innledning, gjennomføring, oppsummering, avslutning. Tenke gjennom rollene og personlighetene til folk jeg skulle møte, hvordan de ville reagere i forskjellige faser av møtet... Sånne forberedelser kunne i hvert fall ikke jeg gjøre med folk svirrende rundt meg hele tida. Med stadige avbrudd i form av telefoner, kolleger som bare stikker innom, en sjef som kommer med en helt ny oppgave: «Kan du ta en titt på dette skjemaet? Tar bare noen minutter, men jeg må ha det nå.» - Alt slikt.

For å klare å konsentrere meg godt nok var i hvert fall jeg nødt til å ha arbeidsro. Og den arbeidsroa hadde jeg vanligvis hjemme på mitt eget kontor kvelden før møtet, eller i helga før en workshop.

Jeg forestiller meg at den gode læreren arbeider på samme måte. Hver eneste dag skal læreren holde en presentasjon eller gjennomføre en workshop. Hver eneste dag, hver eneste klasse er litt forskjellig fra den forrige, og krever sine forberedelser. - Og jeg kan love deg: Har du ledet et møte med full konsentrasjon i fire timer, da er du gørrsliten. (Er du ikke det, så har du ikke ytt ditt beste.) Da kan du ikke bare gå tilbake på kontoret og fortsette med ventende papirarbeid eller forberedelser til møtet neste dag: Du trenger å puste ut.

Det finns sikkert lærere som tar oppgavene på hælen. Det finns sikkert lærere som gir blaffen, og som ikke «trenger» å konsentrere eller forberede seg. Da kan du være sikker på at det viser seg på resultatene! En god leder vil se utviklinga i klassen og ta for seg læreren: Hjelpe vedkommende til en bedre forståelse av sin rolle, eller til å innse at dette yrket ikke passer. En god leder vil ikke sette hele staben i husarrest for å disiplinere latsabbene. Det vil gjøre alle de andre dårligere, ikke bedre.

Det finns selvfølgelig yrker der det å være på plass i hele arbeidstida er en del av jobben: Det skal alltid være folk i resepsjonen og på vaktstua. Men selgeren, forskeren og læreren må gjøre jobben når det trengs, og de må kunne tilpasse arbeidsdagen slik det passer best. Det er et spørsmål om tillit til de ansatte, om å få mest mulig ut av de ansatte, og om å skape et godt arbeidsmiljø.

Og selvfølgelig må lærere som alle andre være på arbeidsplassen når arbeidet krever det: I klasserommet når de har time, på lærerværelset når de har møte, på kontoret når de har andre avtaler. Men hvis en lærer forbereder seg bedre hjemme på kveldstid enn på kontoret utover ettermiddagen, så er det den beste arbeidsmåten for henne eller ham! Teknologien gjør det dessuten enkelt å samarbeide uavhengig av tid og sted. Telefonen er oppfunnet, og den blir stadig smartere.

Var jeg lærer, ville jeg tenke: Elevene gjør leksene sine hjemme fra seksårsalderen. Men det får ikke lærerne lov til! De må pent gjøre leksene på skolen, sånn at ledelsen kan følge dem opp. Hva slags tillit uttrykker det?

Det er en dårlig leder som må binde sine ansatte til kontorkrakken for å være sikker på at alle gjør en god nok jobb. Det finns bedre måter å vurdere og veilede den ansatte på! Å innskrenke den fleksibiliteten som læreren har hatt i yrket er uttrykk for mistillit fra ledelsen. Det er det stikk motsatte av det vi trenger hvis vi vil beholde de gode lærerne og rekruttere de beste kandidatene til skolen. Vi må møte de gode lærerne med tillit, ikke med pekefinger. Vi må gi dem rom til å være lærere. Ikke av hensyn til lærerne, men av hensyn til elevene: De trenger de beste lærerne de kan få.