Se for deg ei badestrand i
Frankrike: To kraftige karer geleider ei dame bort fra den offentlige
badeplassen. Mennene er politifolk og har lov til å være på
stranda i fulle klær. Dama, derimot, får ikke lov til å være
fullt påkledt på stranda. Hun har værsågod å strippe ned til
normalt strandantrekk for unge damer, nemlig bikini.
Bakgrunnen for slike
scener var terroraksjonen der folk ble meid ned med lastebil. Grepet
av alminnelig hysteri innførte enkelte kommunestyrer i Sør-Frankrike
lokale forbud mot heldekkende badedrakt. Det var som om man fryktet
at unge kvinner skjulte livsfarlige kjøretøy under klærne.
Slike lokale forbud ble
visstnok ganske raskt kjent ulovlige – Frankrike er tross alt et
rettssamfunn. Det samme landet har likevel innført forbud mot nikab
og burka i det offentlige rom. En kan altså fastslå at det fortsatt
er tillat for muslimske kvinner å gå fullt påkledt i Frankrike,
også på badestrendene, bare de ikke dekker ansiktet. Jeg har ikke
registrert at forbudet mot slør foran ansiktet også rammer katolske
nonner.
Sånne bekledningsforbud
har vi ikke i Norge ennå. Men det rykker i forbudsfoten hos ganske
mange. Det diskuteres om det kan aksepteres at folk bruker skaut på
skolen, på sjukehjemmet eller i kassa på Rimi, omtrent som om et
skaut skulle utgjøre en trussel mot vår nasjonale sikkerhet. Ennå
er det likevel ikke kommet så langt at noen krever alminnelig
yrkesforbud for folk med skaut.
Men når noen går så
langt som til å dekke til ansiktet, da tar forbudshysteriet av –
også hos representanter for det offentlige Norge.
Islamsk Råd ansatte nylig
ei dame som bruker nikab. Hun har fått en kontorjobb der hun skal
legge til rette for organisasjonens utadvendte virksomhet. Ifølge
arbeidsgiveren var hun den best kvalifiserte søkeren. Arbeidsgiveren
anser ikke at hennes påkledning er til hinder for det arbeidet hun
skal utføre.
Dette er ei dame som
klarer fint å snakke for seg sjøl. Det er altså svært vanskelig å
påstå at hun er utsatt for tvang fra fæle patriarker. I nødsfall
kan de forbudsivrige hevde at hun er hjernevasket av patriarkatet,
sånn at hun må frigjøres mot sin vilje. Dette er samme resonnement
som AKP(m-l) brukte i sine glansdager, da de utstyrte alle sine
motstandere – som var ganske mange – med «falsk bevissthet» som
klassefienden hadde påført dem.
Dama det gjelder har
likevel deltatt flere ganger i offentlig debatt og vist at hun klarer
både å resonnere og å argumentere uten synlige patriarker i
ryggen. Hun bruker nikab blant annet som en beskyttelse mot en
kroppsfiksert kultur, sier hun. Hun får en ro som hun ikke oppnår
når hun hele tida merker at hun blir beglodd og vurdert. Dette er
hennes eget valg, som hun gjennomfører konsekvent til tross for de
begrensningene det medfører, og til tross for den hetsen hun
utsettes for.
Personlig har jeg vondt
for å skjønne at det skal føles så vanskelig å bli sett og
(kanskje) beundret. Jeg ville neppe ha tatt et sånt valg hvis jeg
hadde vært henne. Men det er jeg ikke! Dette får være hennes
valg, ikke mitt eller noen
andres. De som mottar skriv eller andre henvendelser fra Islamsk Råd
merker neppe at konvolutten er brettet av en person med nikab.
Men sånn tenker ikke det
offentlige Norge. Kulturministeren har sett inn i kameraet med store,
blå øyne og beklaget det «signalet» arbeidsgiveren gir ved å
ansette en sånn person. («Signalet» består i at man kan få en
jobb hvis man er den søkeren som er best kvalifisert, til tross for
at man kler seg på en måte som ministeren misliker.) Og Abid Rajah,
talsmann for et parti som liker å kalle seg liberalt, har indikert
at statsstøtten til Islamsk Råd bør revurderes ut fra denne
ansettelsen.
Sjøl vil jeg ikke finne
på å gå med turban, med caps, med skjegg ned til navla eller med
topplue innadørs. Da heller gå kledt slik ekte mannfolk går i
Arizona (i hvert fall i Flagstaff): Hatten sitter på både ute og
inne, og enkelte tar den visst ikke av seg i senga heller. I Guds
eget land har ingen ennå krevd at det innføres hatteforbud. Men du
må gjerne gå med den fjollete capsen din på tvers, hvis du
absolutt vil! Hver sin smak.
Likeens: Mormor brukte
skaut, akkurat som andre kvinnfolk i hennes miljø og hennes
generasjon, og ingen hengte seg opp i det. Katolske nonner går med
slør, og ingen bryr seg. Hver 17. mai kryr det av folk i bunad, og
ingen bunad er komplett uten tilhørende hodeplagg. Men når det
dukker opp folk som kler seg på en måte som kan indikere at de er
muslimer, rykker forbudsforkjemperne ut: Skaut er ille; nikab er ti
ganger verre.
Jeg skjønner at i enkelte
yrker kan det være problematisk å gå med bestemte plagg. Pianister
kan ikke stille på jobb med boksehansker. Men det er en praktisk sak
som arbeidsgiver og arbeidstaker får diskutere seg imellom. Det er
da i hersens navn ingenting som halve Norge har noe med!
Toleranse og personlig
frihet er grunnleggende verdier i et liberalt demokrati. Når det
kreves yrkesforbud eller andre restriksjoner mot folk bare fordi de
kler seg litt ansless enn majoriteten, så bidrar det ikke til å
«forsvare norske verdier», slik forkjemperne hevder. Det bidrar til
det stikk motsatte. Det skaper et intolerant, autoritært samfunn.
Godt skrive, Øyvind! Det var litt tilfeldig at eg kom over dette, men så altså Jan Finjord lagt lenke til denne globben din. Eg skal gjere Hans Gunnar merksam på han. Og ellers har eg faktisk tenkt å kjøpe meg sånn muslimbadedrakt, burkini kalla. Eg synest den høver godt for gamle damer som ikkje lenger er så stramme som dei ein gong var. Men eg kjem ikkje til å bruke hetta.
SvarSlett