Rystad-rapporten stemmer kanskje. Hva har det med saken å gjøre?

 

Rystad-rapporten («Utslippseffekten av produksjonskutt på norsk sokkel», https://www.norskoljeoggass.no/globalassets/dokumenter/miljo/miljorapporter/utslippseffekten-av-produksjonskutt-pa-norsk-sokkel_rystad-energy.pdf ), som ble landskjent fordi den ble brukt til et direktesendt bakholdsangrep på Lan Marie Berg før den var publisert, er sikkert bygd på et solid faglig grunnlag. Den er grundig, baserer seg på diverse anerkjente kilder (men er selektiv i valg av kilder, ifølge enkelte kritikere), og den er skrevet av et internasjonalt anerkjent konsulentfirma. De kan sine saker.

Men det er en konsulentrapport, ikke en forskningsrapport. Den er laget på oppdrag fra bransjeforeningen «Norsk olje og gass», som betaler for moroa. Fra et langt konsulentliv veit jeg at du overlever ikke lenge i den bransjen hvis du leverer konklusjoner som er stikk i strid med interessene til oppdragsgiveren. Og hvis du trur det var tilfeldig at rapporten kom akkurat i valgkampinnspurten, og ikke om et halvt år, da har du et lyst og vakkert sinn med stor tillit til direktører.

Rapporten er laget ut fra følgende mandat: «Rystad Energy har på oppdrag fra Norsk Olje og Gass utviklet et rammeverk for å analysere markedsrespons og tilhørende klimaeffekt av et isolert, ikke-markedsstyrt kutt i norsk produksjon av olje og gass. Et kutt i produksjonen antas å bli kunngjort i god tid (minst 10 år før), som gir markedene lang tid til å respondere.»

Så henter de noen erfaringstall fra sine utvalgte kilder, regner litt fram og tilbake, og trekker følgende konklusjoner:

1: Kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimagassutslipp (- 8 kg CO2/bbl, utfallsrom -30 til +77)

2: Kutt i norsk gassproduksjon gir høyere klimagassutslipp (+26 kg CO2e/boe, utfallsrom +15 til +108)

3: Kutt i olje- og gassproduksjon på norsk sokkel gir høyere klimagassutslipp (+9 kg CO2e/boe, utfallsrom -2 til + 52)

4: Tilleggseffekter fra reduserte klimatiltak, teknologispredning og grønn gjenbruk bidrar også til økte utslipp.

Produksjonskutt i Norge vil med stor sannsynlighet øke de globale klimagassutslippene.

Som sagt er det blitt reist kritikk mot rapportens premisser, og følgelig dens konklusjoner. Jon Hassel Lien, tidligere strategirådgiver i olje- og gassindustrien og nåværende medlem i MDG, skriver om rapporten: «Den er kritisert fra flere hold som bestillingsverk fra Norsk Olje og Gass og som en lite uavhengig rapport. Den er sammenlignet med SSBs uavhengige og fagfellevurderte forskningsrapport, og har blitt beskrevet som ikke å ha den samme faglige tyngden. Det betyr ikke at Rystads resultater er feil, innenfor de forutsetningene og begrensningene de har brukt. Det bare betyr ikke noe om Rystads beregninger er riktige eller gale.» (https://www.tronderdebatt.no/rystad-rapporten-en-fin-powerpoint-for-spesielt-interesserte-uten-relevans-for-politikken/o/5-122-28467 ) Så følger en analyse av de forutsetningene og begrensningene som rapporten bygger på, inklusive kritikk av kildevalget.

Jeg har aldri vært strategirådgiver innafor gass og olje. Følgelig ser jeg mye enklere på saken. Her er noen momenter som rapporten ikke berører:

• Det er bare MDG som krever at vi skal sette en absolutt sluttdato for norsk utvinning av olje og gass. Det er et dårlig forslag som de ikke kommer til å få gjennomslag for.

• Derimot er det flere, også langt inn i de store partiene, som meiner at Norge skal slutte å leite etter nye oljefelt. Det er et godt forslag som kan få gjennomslag.

Ikke engang MDG tar til orde for at vi skal slutte tvert med å pumpe opp olje og gass i dag. Men populistene bruker rapporten til å angripe miljøvernere «som vil stoppe norsk produksjon av olje og gass og kaste hundretusener ut i arbeidsledighet». De setter altså opp stråmenn som de så angriper av alle krefter. For å si det med Piet Hein:

En yndet form for polemik

bestaar i det probate trik

at dutte folk en mening paa,

hvis vanvid alle kan forstaa.

For å si det presist: Rapporten handler om hva som, ifølge forfatterne, sannsynligvis vil skje hvis man bråstopper produksjon etter å ha gitt varsel minst ti år på forhånd. Den handler ikke om å stoppe leiting etter nye felt. Likevel blir rapporten brukt som et vegg-til-vegg-argument mot enhver begrensning i norsk oljeaktivitet, nå eller i framtida.

Rapportens konklusjoner kan – hvis de er noenlunde riktige - bare brukes mot bråstopp i løpende produksjon på eksisterende felt. Den kan ikke brukes mot stopp i leiting etter nye felt. Eventuelle nye funn som skal utnyttes medfører som kjent nye plattformer, boring, forsyningsskip og en hel infrastruktur. Alt dette medfører store éngangsutslipp som rapporten ikke har med i regnestykkene. Det er heller ikke sikkert at nye funn vil ha den reinhetsgraden som det hevdes at de eksisterende brønnene har, noe som er et annet viktig moment i regnestykkene: For om den nye oljen skulle vise seg å inneholde mer svovel enn den vi leverer i dag, så kommer den nok til å bli pumpet opp likevel, skal du se.

Det er dessuten vanskelig å si noe veldig bestemt om markedsforhold i framtida. For som du veit er det mange ting som stadig forandrer seg – ikke minst framtida! Hvis verden i 2031 er kommet så langt i utbygging av vindkraft, solkraft og (kanskje) atomkraft som IEA håper (https://www.iea.org/reports/net-zero-by-2050 ) og Bloomberg New Energy trur (https://about.bnef.com/new-energy-outlook/?gclid=EAIaIQobChMIltrYsZ3l8gIVi4jICh1vRQVUEAAYASAAEgI6jPD_BwE ), så er det slett ikke sikkert at bortfall av norsk gass blir erstattet med russisk gass (fysjom, fysjom): Det kan like gjerne hende at gassen blir erstattet med elektrisk energi fra dansk vind eller franske atomer.

En stans i leiting vil medføre gradvis nedtrapping av utvinning (etter den toppen som Oljedirektoratet venter i 2025). Flere eksisterende felt vil fortsette å levere olje og gass i minst 30 år til. Imens får industrien tid til å foreta gradvis overføring av kapital, kompetanse og arbeidsfolk til de nye vekstindustriene, sånn at vi unngår den massearbeidsledigheten som populistene truer med.

Jeg har tidligere sagt at Norge kan fortsette å levere energi til verden og leve godt av det, lenge etter at sola har gått ned for oljevirksomheten. ( http://kvernvold.blogspot.com/2020/10/norge-kan-leve-av-energisalg-i-all.html ) Men hvis vi fortsetter å leite etter nye felt som kan vise seg å være ulønnsomme den dagen de leverer olje, 10-15 år fra nå, så risikerer vi i stedet at både næringslivet og arbeidslivet rir inn i solnedgangen sammen med oljen.

Den nyeste IPCC-rapporten fastslår at vi har funnet mer enn nok olje og gass til å ta oss langt forbi 1,5-gradersmålet. Derfor har FN s generalsekretær fastslått at vi må slutte å leite etter nye olje- og gassfelt. Energibransjens beste venn, IEA, har sagt det samme. Danmark, Frankike, Spania, Irland, Nederland, Italia, New Zealand har vedtatt leitestans. Men FN s mest entusiastiske støttespiller, sjølveste Norge, sitter muse stille, mens populistene venter på at «hysteriet» skal gå over. Det gjør det ikke.

«Vor ære og vor magt har hvide seil oss bragt,» skreiv Bjørnson. Men det var i 1861. Seilskutetida gikk mot slutten sammen med århundret, men noen rederier bestilte nye, store seilskip likevel. Disse rederiene er ikke blant oss lenger.

Når verden legger over til sol, vind og atomkraft i stadig større tempo, bør ikke Norge fortsette å bore etter enda mer av det gamle. Vi må komme oss over i det 21. århundret så fort vi bare kan, og ta med oss den teknologien og kompetansen som oljen har gitt oss. Bra for klimaet; bra for Norge.