mandag 8. mai 2023

En samisk utopi fra Naturvernforbundet

 

Etter mange års medlemskap vurderer jeg å melde meg ut av Norges Naturvernforbund. Dette forbundet har stått for mye nyttig og nødvendig arbeid gjennom åra, men i spørsmålet om vindkraft har de lagt seg på ei utopisk, anti-industriell linje, enda et hakk nærmere fantasiens eventyrland enn populistene i «Motvind». Jeg finner det vanskelig å fortsette som medlem i en så reaksjonær organisasjon.

Ett eksempel på de utopiske forestillingene som har vunnet fram i organisasjonen er rapporten «Naturbaserte levedyktige lokalsamfunn: Rapport om hvordan sikre naturbaserte og levedyktige lokalsamfunn i fremtiden.» ( https://naturvernforbundet.no/finnmark/naturbaserte-levedyktige-lokalsamfunn/ ) (Nei, originalen er ikke på engelsk: «Report on how to....» Det er bare blitt sånn i konsulentbransjen at engelskklingende formuleringer gir ekstra tyngde i norsk sakprosa.)

Rapporten er «utarbeidet på vegne av Naturvernforbundet i Finnmark av det samiske rådgivningsselskapet Gávcci AS ved Per Olaf Persen». Ifølge Sagat inneholder rapporten «Oppskriften for et realistisk grønt skifte». Dessuten «utfordrer (den) vedtatte sannheter om industrielle, kraftkrevende nysatsinger i Finnmark».

Hovedinnholdet, som gjentas i forskjellige formuleringer gjennom hele rapporten, er at industriell virksomhet ikke er bærekraftig, og at «det finnes en løsning hvor naturen er en del av løsningen på klimakrisen, slik naturen var frem til første halvdel av den industrielle revolusjonen». Før dampmaskinen, altså. Da må nok alle Finnmarks snøskutere parkeres for godt, sammen med ATVene, 

Det må nevnes at «frem til første halvdel av den industrielle revolusjon», ca 1750, var verdens befolkning 750-800 millioner. I dag er vi ti ganger så mange, og de fleste har andre forventninger, drømmer og håp enn folk hadde i 1750. Det gjelder helt sikkert også finnmarkinger.  

Rapporten fastslår: Industrisatsing er ikke bærekraftig, og dessuten risikofylt. Det er mye tryggere å satse på «bofaste, naturbaserte næringer» fram mot år 2100: «Bofaste næringer i mindre skala innebærer betydelig lavere risiko og vil kunne bevare og bygge en plattform for fremtidig levedyktige distrikter. Vi finner bofaste primærnæringer og reiseliv som kan bygge denne plattformen», står det. «Denne type næringer vil være svært viktig for å skape levedyktige lokalsamfunn frem mot år 2100. Disse næringene har et sterkt fortrinn i markedet gjennom de unike ressursene hvor konkurranse-fortrinnet er stedsavhengig. Disse vil bidra positivt til stabil befolkningsutvikling.»

De viktigste slike «naturbaserte næringer» som det bør satses på er:

  • Fremtidsrettet økoturisme som er basert på opplevelser og kvalitet fremfor kvantitet

  • Fiskeri og en landbruksnæring som omstilles til en mer økologisk retning (og som) i fremtiden vil kunne gi mange plusseffekter gjennom sunn matproduksjon, innovasjon og bidra til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn

  • Reindriften er en bofast næring som allerede er viktig og er en næring som kan ha et evighetsperspektiv. Reindriften vil også kunne bidra svært positivt til både å ta vare på natur og bidra med klimavennlig matproduksjon

Slik skal bosettingslyst bevares og gi levedyktige lokalsamfunn fram mot år 2100, med eller uten snøskuter og ATV.

Rapporten inneholder ikke ett eneste tall. Det gjør den nok klokt i. Men jeg er så slem at jeg har gravd fram en del tall. (Ikke alle er helt oppdatert; noen statistikker lages bare med flere års mellomrom. Finner du nyere tall, så bruk dem gjerne.)

Så hvis vi bruker bruttotallene (ut fra at utgiftene stort sett tilfaller andre næringer i Finnmark), innbragte disse tre næringene tilsammen ca 3.280 milliioner kroner i året.

I Finnmark bor det ca 75.000 innbyggere. Fordeler vi 3.280 millioner på disse innbyggerne, blir det ganske nøyaktig kr 43.733 pr. snute. - Dette skal finnmarkingene leve av og basere sine lokalsamfunn på fram til år 2100?

Ikke ett vondt ord om reiseliv, landbruk og rei9ndrift – i hvert fall i denne omgangen. Men Finnmark trenger mye breiere bein å stå på enn disse tre. Sånne muligheter finnes:

Landsdelen har enorme ressurser som, fornuftig brukt og med nødvendig hensyn til naturen og til tradisjonelle næringer, kan sikre arbeidsplasser og gode inntekter for finnmarkingene i generasjoner framover. Den aller viktigste ressursen heter vind. Nord-Sverige har fått til ny industri og befolkningsvekst takket være storstilt satsing på vindkraft. Men det skal vi ikke ha noe av i Nord-Norge; her skal folk pent få leve av økoturisme, reindrift og økologisk jordbruk enten de vil eller ikke.

Naturvernforbundets utopi vil, hvis den forsøkes gjennomført, føre til at fraflyttinga fra Finnmark vokser til en masseflukt. I 2100 vil landsdelen være så godt som folketom, kanskje med unntak av et par skjeggete økoturister som har satset på kvalitet framfor kvantitet. 

Det hadde vært fint hvis Naturvernforbundet la bort sine mest verdensfjerne utopier, og heller satset på et realistisk og menneskevennlig naturvern. For det trengs. Bygg ut vindkraft i Finnmark nå!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar