Carsten Jensen får halvannen side i «Aftenposten» til å skrive om Koran-brenning: Ikke fordi han kommer med noe nytt i debatten, men fordi han er Carsten Jensen. Artikkelen er oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT, står det.
Flere avsnitt kunne ha vært skrevet av ChatGPT også. For ifølge Inga Strümke («Maskiner som tenker») bygger sånne tekstgeneratorer i stor grad på å finne de mest sannsynlige ordene og formuleringene innafor gitte rammer ved å skumme uhorvelige mengder med tekst på nettet. Og ei formulering som dukker opp i nesten enhver tekst der det kreves forbud mot Koran-brenning, er dette sitatet fra Heinrich Heine: «Der hvor man brenner bøker, ender man med å brenne mennesker». Samme sitat dukker tidlig opp i Carsten Jensens lesestykke også.
Dette var kanskje fiffig formulert i 1823, men sant er det selvfølgelig ikke. Det finnes lassevis av eksempler på at bøker blir brent uten at det fører til massedrap, likesom det har foregått atskillige massedrap uten forangående bokbrenning. Hensikten er blott og bart å skape en assosiasjon hos leseren mellom dagens bokbrennere og Hitlers gassovner. For at ingen leser skal slippe unna sammenhengen med Hitler understreker Jensen videre: «Det starter med bokbrenning. Og det ender med drap. Det viser utallige eksempler i historien», Og videre om Koran-brennerne: «De er nazismens arvtagere.»
Han fastslår riktignok også: «Ytringsfrihet er for opplysning, debatt og kritikk, men også for å utfordre, håne og latterliggjøre». Få vil nekte for at det er akkurat det Koran-brennerne gjør: De håner og latterliggjør. Sjøl vil de antakelig si at de håner innholdet i den boka de brenner; andre vil meine at de håner muslimer. Begge deler kan altså være lov innafor ytringsfrihetens rammer, har han jo nettopp skrevet. Men nei da: Bokbrenning er en handling, ikke en ytring! Så da spør Jensen retorisk: «Er det da også en ytring hvis jeg tvinger en motstander ned av talerstolen? Og skal jeg derfor være beskyttet av loven?»
Han later altså som å utøve vold mot en ting – i dette tilfellet: Ei bok – er det samme som å utøve vold mot en person. - Men bøker er ikke personer, og har ikke riktig de samme rettighetene som mennesker har. Jeg kan godt brenne min danske utgave av Hitlers «Min kamp» foran nesen på Paludan, om han skulle dukke opp. Jeg kan ikke med samme krav på lovens beskyttelse sette fyr på Paludan, sjøl om jeg misliker Paludan nesten like mye som jeg misliker «Min kamp».
Jeg fastholder altså at å brenne ei bok (eller en avis, en valgbrosjyre, et flagg) er ei ytring. Å brenne folk mot deres vilje, derimot, er et overgrep. Lovverket i de fleste siviliserte land klarer fint å skille mellom de to: Å brenne ei bok er tillatt; å brenne levende mennesker er forbudt. Derfor er utsagnet «Der hvor man brenner bøker...» uriktig. Det ene fører slett ikke uunngåelig til det andre. Det ene er ikke en gang en nødvendig betingelse for det andre!
Carsten Jensen legger stor vekt på at Koran-brennere og deres forsvarere er «ekstremister», «nazistenes arvtakere» osv. I forlengelsen av dette finner han også rom for å karakterisere bl. a. Sannfinnene og Sverigedemokratene som «høyrekstremister», hva nå dét har med saken å gjøre – bortsett fra at begge antakelig forsvarer folks rett til å brenne sine egne Koraner. (Han nevner ikke disse partiene ved navn, men det framgår klart at det er dem han sikter til.) Han synes nesten å argumentere for at sånne folk ikke har rett til å påberope seg ytringsfrihet. Skal din ytringsfrihet altså avhenge av hva slags person (Carsten Jensen meiner at) du er, i tillegg til hvordan du ytrer deg?
Jeg misliker bokbrenning som ytring. Det er mange ytringer jeg misliker. Da kan jeg bruke min egen ytringsfrihet til å kritisere dem sønder og sammen. Men forby dem? Nei. Da begrenser vi folks ytringsfrihet, med den enkle begrunnelsen at vi misliker det de ytrer. Eller at de er nazister, i hvert fall ekstremister, og da er det ikke så nøye om de får ytre seg.
Carsten Jensen resonnerer ikke; han assosierer. Det er han flink til: Han prøver å gi deg en fornemmelse av at noen ytringer bør forbys, uten at han fører en logisk argumentasjon for det. Han skriver godt, men han tenker dårlig.
Antakelig kommer danskene uansett til å finne på noen ulne begrunnelser for at Koran-brenning bør forbys – kanskje med henvisning til hvor skadelige sånne ekstreme ytringer kan være. For sjøl om Koranen eller andre bøker ikke er fullt så hellige som noen vil ha det til, så er i hvert fall eksporten til kjøpesterke markeder hellig og ukrenkelig, i Danmark som i Norge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar