Vindkraftmotstanden blåser i full storm over hele landet. Alle slags populister skrur følelsene og retorikken opp til styrke 12 på Beaufort-skalaen, i håp om at stormen skal blåse til deres egen politiske fordel. Smørbrødlister av påstander om vindkraftens skadevirkninger, ofte produsert og distribuert av «Motvind», flagrer gjennom stormkastene i debattinnlegg, kommentarfelt og sosiale medier, helt uanfektet av at mange påstander forlengst er avlivet av faktasjekkere. Mange vindkraftmotstandere har det til felles med «klimarealister», antivaksere og andre konspi-folk at ethvert faktabasert motargument bare styrker dem ytterligere i trua – det får dem til å bygge en enda mer ugjennomtrengelig mur rundt den oppfatningen de allerede har. Vi har å gjøre med den merkelige psykologiske mekanismen som kalles «bekreftelsessyndromet», også kalt faktaresistens.
Dette er noen av de kraftpakkene som flyter rundt på nettet og i avisinnlegg:
1: Vindkraft er dyrt og krever store subsidier for å lønne seg.
2: Vindkraft virker bare når det blåser, og er ubrukelig i et samfunn der strømmen trengs hele tida.
3: Vindkraft-utbygging ødelegger enorme områder uberørt natur.
4: Vindturbinene dreper store mengder fugl.
5: Slitasje på vindturbinene slipper ut store mengder mikroplast.
6: Vi trenger ikke mer kraft! Vi behøver bare å stenge strømkablene til utlandet.
7: Vindturbiner med monstermaster gir lysforurensning og visuell forurensing.
Jeg skal ta
for meg disse punktene ett for ett.
Påstand nr 1: Vindkraft er dyrt og krever store subsidier. Her foreligger det ei sammenblanding. Vindkraft til havs er dyrt og krever subsidier – særlig den varianten som kalles «flytende havvind». 1 Vindkraft på land, derimot, er billigst å bygge og drifte over anleggets levetid av alle former for ny energiutbygging som NVE har analysert, sammen med ny vasskraft: 40, 41 og 42 øre pr produsert kWt, ifølge oppdaterte kalkyler. (Bunnfast havvind koster 69 øre; flytende havvind 117.) Til sammenlikning vil kjernekraft, som også har andre problematiske sider, koste 78 øre pr kWt – altså nesten dobbelt så dyrt som landbasert vindkraft.) ( https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/kostnader-for-kraftproduksjon/ ) Handa i været, de som heller vil demme opp våre siste fosser og legge elvene i rør enn å «ødelegge naturen» med vindturbiner. Og de som gjerne vil ha et kjernekraftverk i nabolaget, mot å få lov til å betale dobbelt så mye for strømmen som de egentlig hadde trengt.
Påstand nr 2: Vindkraft virker bare når det blåser. - Javisst, og vasskraft virker bare når det er vatn i magasiner! 15 TWh i året, omtrent 10 % av kraftproduksjonen i Norge, kommer fra vindkraft. En del av den strømmen som du og jeg mottar over nettet kommer fra vindkraft. Merker du noe til at spenninga og strømstyrken blir svakere når det ikke blåser; at lyset fra taklampa svinger i takt med vindstyrken på Vestlandet? Nei? - Hemmelighten er den enkle at når det produseres vindkraft, så kan vasskraftproduksjonen reguleres tilsvarende ned. 1 kWt fra vind betyr altså en kWt spart i en demning nær deg. Når tidene blir tørre og vinden ikke blåser, kan magasinet levere en kWt mer før den går tom enn den ville ha gjort uten vindkraft. Så lenge vi har «balansekraft» i form av regulerbar kraft, utgjør den uregulerbare vindkraften et reint tillegg i produksjonen. Og takket være produksjon av vindkraft har vasskraften 15 TWh mer å gå på før lyset slokner.
Påstand nr 3: Vindkraft ødelegger enorme områder uberørt natur. - Aldri er naturen så «uberørt» som når det dukker opp planer om vindkraftutbygging! Når det planlegges hyttebyer til glede for skogeiere og lokale kjøpmenn, derimot, eller breiere motorveger som sikrer at byfolk kan komme ti minutter raskere fram til hyttene sine, skal inngrepene gjøres «så skånsomt som mulig». Og vi må jo ha «utvikling»! - Sannheten er at den (nesten) «uberørte naturen» finnes i Dividalen, Børgefjell og noen få andre steder. Og det foreligger ingen planer om vindkraftutbygging i Dividalen. Det som er igjen av natur her på Østlandet er oppskåret og høvlet ned av anleggs- og hogstmaskiner. På kryss og tvers går det et stadig tettere nett av skogsbilveger. Fra vinduet mitt ser jeg over fjorden til Veståsen: Den åsen jeg ser - fra Jevnaker til Bjoneroa, fra strandkanten til åskammen - er kledt i mørk, monokulturell granskog; en sammenhengende granplantasje der det en gang har vært viltvoksende, artsrik skog. Plantasjen er flekkete av hogstfelt, omtrent som en revepels hardt angrepet av skabb. Bestander av insekter og edderkopper, fugler og firbeinte dyr, av sopp og planter, er kraftig redusert av flere omganger med hogst og annen aktivitet. Og stadig gjøres det nye inngrep, nye angrep – nye skogsbilveger, nye hyttefelt.
Javisst utgjør vindkraftutbygging også et inngrep. Derfor må utbygging reguleres slik at skaden blir minst mulig, og slik at det som er igjen av natur ikke blir permanent ødelagt. Men mellom «monstermastene» og under møllevingene vokser trærne som før – skaden fra anleggsvirksomheten blir ikke permanent, slik den blir når det bygges en hytteby eller en motorveg. Og vi har mer bruk for utslippsfri energi enn for nye hyttebyer og motorveger. Hvis det var politisk mulig, burde turbinene plasseres der hvor naturen allerede er permanent ødelagt, for eksempel i store hyttebyer.
Påstand nr 4: Vindturbinene dreper store mengder fugl. Det korte svaret er: Ja, det gjør de. Men ikke i slike mengder som vindkraftmotstandere skal ha det til. Det finnes en god del internasjonale studier om dette; se f eks. https://birdfact.com/articles/do-wind-turbines-kill-birds , som oppsummerer flere slike studier. Tre studier fra USA viser at der tar vindmøllene livet av inntil 450.000 fugler årlig. Men samtidig dør 1 milliard fugler i kollisjon med bygninger. For ikke å snakke om amerikanske huskatter, som tar livet av inntil 4 milliarder fugler i året.
Altså: Vindturbiner utgjør en dråpe i havet med hensyn til fugledød. Det store stuevinduet ditt utgjør en mye større fare for flusnapperen, når den stuper mot den feite spyflua den har oppdaget bak vindusglasset. Det samme gjør katten din når du tar den med på hytta og lar den utfolde seg fritt mellom markmus og fugleunger. I Norge drepes det 7 millioner fugler av huskatt hvert år, ifølge ornitologene (https://www.birdlife.no/prosjekter/nyheter/?id=2288 ).
Miljødirektoratet utarbeider retningslinjer for vindkraftverk som bl a skal redusere risikoen for fugledød ( https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2020/06/16/7323/faggrunnlag_fugler.pdf ). Det trengs absolutt strenge, fagbaserte retningslinjer. Men hvis du krever stopp i vindkraftutbygging av hensyn til fuglelivet, bør du jo bekymre deg for trusler mot fuglelivet som er 10.000 ganger større også. Du bør faktisk bekymre deg 10.000 ganger så mye.
Påstand nr 5: Vindturbinene slipper ut store mengder mikroplast. - Javisst gjør de det! Hele 200 gram mikroplast i gjennomsnitt pr år pr vindturbin, ifølge faktasjekkere. ( https://www.faktisk.no/artikler/z5x7g/dette-vet-vi-om-mikroplast-fra-vindturbiner ) Til sammenlikning: Hvis den gjennomsnittlige vindkraftmotstander kjører en gjennomsnittlig bil, så legger hun fra seg 1.900 gram mikroplast i året pga dekkslitasje ( https://www.forskersonen.no/bil-og-trafikk-kronikk-meninger/nesten-to-kilo-mikroplast-slites-av-fra-bildekkene-vare-hvert-ar/1965243 ). Det går altså 9,5 vindmøller på denne ene bilen, regnet etter mikroplastutslipp.
Det er ca 3,9 millioner biler her i landet, med stort og smått, så i alt slipper biltrafikken ut ca 7.000 tonn mikroplast i året. Men vindkraftmotstandere er mer opptatt av 200 gram pr vindmølle!2
Fra norske fotballbaner med kunstgras slippes det ut ca 6000 ronn mikroplast årlig – mer enn 2 tonn pr bane. ( https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2022/desember/kassert-kunstgress-og-plastholdig-lost-fyllmateriale/ ) Fra en fotballbane nær deg slippes det altså ut mikroplast tilsvarende 10.000 vindmøller. Og så er det vindmøllene du vil stenge ned på grunn av mikroplasten?
Påstand nr 6: Vi trenger ikke mer kraft! - Nei? Statnett har utarbeidet et antall scenarier for forbruket av kraft fram til 2050. ( https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/planer-og-analyser/lma/forbruksutvikling-i-norge-2022-2050---delrapport-til-lma-2022-2050.pdf ) De varierer fra 190 TWh (40 mer enn dagens produksjon) opp til 300 TWh (dobling i forhold til dagens produksjon). De skriver at «Elektrifisering, industrivekst og tilgangen på ny produksjon er de viktigste driverne for veksten i forbruket». Jeg kjenner ikke til at noen vindkraftmotstander også setter seg imot «Elektrifisering, industrivekst og ny produksjon». - Ellers er det riktig, som motstanderne ustanselig hevder, at Norge fortsatt er nettoeksportør av elektrisk kraft (sjøl om vi i korte perioder også har netto import). Men uten de 15 TWh som vindkraften allerede leverer, ville vi ha vært nettoimportør på permanent basis. Hvordan skulle vi da ha klart oss gjennom vinteren uten både kabler og vindkraft?
Påstand nr 7: Vindturbiner gir lysforurensning og visuell forurensing. - Du synes altså at de er stygge å se på! Er det den virkelige innvendinga?
Når jeg kjører til Vassenden om kvelden, ser jeg ut over Viggadalen, som ligger badet i lys, særlig de siste ukene før jul. Det er lysforurensning så det holder – tusen ganger så mye som fra en hel park med vindmøller. Er det stygt? Tvert imot, vil mange si – det er trivelig; det bærer bud om at her bor og lever det mennesker. I de mange åra da jeg stadig vekk reiste med fly i jobbsammenheng – til Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, USA – og ofte kom hjem med siste kveldsfly, ga det alltid en spesiell fascinasjon å se ut over de fantastiske lysmønstrene fra Oslo og omegn når flyet nærmet seg Fornebu. Jeg syntes ikke det var stygt, tvert imot. Så hvorfor er nettopp lyset fra en vindturbin spesielt forurensende?
Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor synet av noen vindmøller på åskammen utgjør «visuell forurensning» heller, i et landskap som er preget av menneskers liv og virke hvor du enn vender blikket: Bygninger, jorder, veger, kraftlinjer. Noen spor etter mennesker er riktignok stygge i mine øyne: Det er sårene som viser fortsatt ødeleggelse av det vi har igjen av natur. Slike sår settes av moderne skogsdrift, med hogstmaskiner som høvler skogen ned og legger skogbunnen naken og opprevet.3 Jeg ser et slikt sår hver gang jeg kjører til Vassenden: Et stort felt oppover Buhammeren der det ble flatehogd for noen år sia, og som ennå ikke har grodd til igjen. Sånne sår er i mine øyne mye mer «visuelt forurensende» enn ei rekke med vindmøller på åskammen ville være. Og etter målbare kriterier for «visuell forurensning» må enhver tettbebyggelse, for ikke å snakke om by, være en styggedom som langt overgår en vindmøllpark. 4
Så da har jeg gått gjennom sju argumenter mot vindkraft som stadig går igjen. Non av dem er det ørlitt hold i – men bare ørlitt. Og de blåses opp utafor alle proporsjoner når mikroplast fra vindmøller (200 gram pr mølle) trekkes fram, mens mikroplast fra biltrafikk og fotballbaner – 7.000 og 6.000 tonn – ikke nevnes.
Mellom vindmøllene og under møllevingene gror graset. Det som finnes igjen av natur blir ikke permanent ødelagt, slik den blir når du bygger en hytteby. Eller slik elva blir når du legger den i rør.
Men vi kan jo dempe våre egne krav til mer og billigere kraft, eller til utbygging av konkurransdyktig industri. Uten slike krav flater veksten ut. Lykke til med det korstoget.
1Ei konfliktsky regjering har vedtatt noe de kaller «enorm satsing på havvind». Den skal bygges ut med alle slags økonomiske garantier fra Staten. Det kunne ha gått fint uten subsidier hvis regjeringa hadde tillatt at en del av strømmen ble eksportert til det krafthungrige Utlandet, som er villig til å betale det strømmen faktisk koster, men slik blir det ikke: Uten salg til utlandet trengs det subsidier for å få prosjktet til å gå rundt. De subsidiene skal først og fremst komme kraftkrevende norsk industri til gode. (Vi har ikke lov til å gi bedriftene eksportsubsidier. Men å subsidiere produksjonen og dermed eksporten gjennom strømsubsidier, det er lov!)
2Det er fascinerende at folk som kjemper mot mikroplast fra vindmøller også ofte ivrer for nye motorveger og høgere fartsgrenser (ingen partier nevnt; ingen partier glømt). Når du øker farten, øker du også dekkslitasjen, og dermed mikroplastutslippene. Går du fra 60 til 80 i snitt, for eksempel, øker du utslippene dine med anslagsvis 20 %. Bare denne økningen tilsvarer altså nesten ei vindmølle aleine, dersom du er en gjennomsnittsbilist. Konsistens?
3Nei, jeg er ikke en romantiker som vil ha slutt på all skogsdrift og la skogen vokse slik den vil (sjøl om vi trnger mange flere slike skoger også). Men hogsten må kunne drives på en måte som ikke tar livet av den for hver innhøsting – mer som gamle tiders plukkhogst. Jeg skjønner at det blir dyrere. Men å drive skogen slik at alt biologisk mangfold, alt «unyttig» liv, blir utslettet, det blir atskillig dyrere i det lange løp. Forskjellen er at tapet bæres av hele samfunnet, ikke av den enkelte skogeier.
4Jeg sier ikke at tettsteder er spesielt pene heller – de finnes i alle slags utgaver! Men når du blir sliten i øynene av den stillause disharmonien som preger tettstedet Vassenden («Gran Sentrum»), bør du reise videre og la øynene og sinnet hvile i landsbyen Brandbu, som er komponert rundt den originale tanken at tettstedet ikke bare skal være en plass der folk kan bruke penger, men dessuten et sted der folk faktisk trives.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar