I sommer har jeg
sovet på verandaen, slik jeg bruker å gjøre hver sommer. Til
forskjell fra alle tidligere år har jeg ikke fått ett eneste
myggestikk. Ikke en eneste gang har jeg hørt den iltre summinga rett
i øret akkurat idet jeg holder på å sovne.
Jeg har kjørt att
og fram til Oslo atskillige ganger i år. I meg har bompengepugerne
en god kunde! Så har jeg kjørt noen ganger til Gjøvik, Harestua,
Hønefoss og andre metropoler – samt daglige utfarter til lokale
metropoler som Jaren, Brua, Vassenden og Nesbakken. Ikke en eneste
gang har jeg måttet tørke et insekt bort fra frontruta: Ikke ei
flue, ikke en klegg, ikke en knott, ikke ei marihøne. Nada.
Det var ingen
vårkonsert fra buskaset i år. Jo, et par ganger hørte jeg en
svarttrost. Så ble den taus. Kråke og skjor hører jeg riktignok
stadig; disse lure røverne er vinnere i kampen for tilværelsen
fordi de fråtser på all søpla som vi mennesker produserer. - Men
gjøk og sisik, trost og stær? Ikke et pip.
Biologene
forteller oss det vi sjøl kan observere fra dag til dag: Den
katastrofale nedgangen i bestandene av insekter fortsetter, både
globalt og lokalt. Bestandene av fugler stuper like bratt.
Jeg
har prøvd å gi mitt vesle bidrag til bier, humler, veps og andre
summende skarer ved å la ugraset gro omtrent som det vil i sommer.
Da har det vist seg at ugraset også har blomster! Ikke bare
løvetenner, rødkløver, hvitkløver og prestekrager, men også
røde, hvite, lilla og blå blomster som jeg ikke kan navn på i alle
slags størrelser og fasonger. Og de aller fleste av disse blomstene
får besøk av årevinger
, legger jeg merke til. Så mens monokulturene brer seg så langt
øyet kan se, i form av granplantasjer, havreåkere og robotklipte
pynteplener, har årevingene et ørlite fristed på denne vesle
flekken av fedrelandets jord.
Det hjelper jo ikke stort i det
store bildet. For der ute ruller utryddelsesmaskinene ustoppelig
videre: Nye seksfelts motorveger gjennom våtmarkene, nye hyttebyer,
nye skogsbilveger inn i de siste restene av gammelskog. Flatehogst,
grøfting, drenering.
Med klimamålene
går det så som så. Virkelighetsfjerne fantaster, i og utafor
regjering, snakker fortsatt om «halvannengradsmålet», sjøl om
dette målet ble passert i 2024. Temperaturene stiger videre,
upåvirket av det grønne ordskiftet.
Jeg
har nok bedre råd enn Spetalen, familien Hagen og andre
milliardærer.
Derfor trenger jeg ikke lenger, i motsetning til de stakkars
rikingene som betaler helsidene til «Aksjonen for borgerlig
valgseier», å tenke på min egen bankkonto når jeg skal stemme.
Jeg er mye mer opptatt av hvordan etterkommerne mine skal få det i
en stadig mer utpint og stadig mer brutal verden. Da er det et par
ting som er viktige for meg: Hvilke partier vil bevare de siste
restene av naturmangfold? Dessuten: Hvilke partier vil beskytte den
vesle lommen av demokrati, rettssikkerhet og personlig frihet som vi
fortsatt lever i – og i beste fall gjøre hele verden til et litt
bedre sted å leve i?
Så jeg setter opp
min egen valgomat ut fra det som faktisk er viktig, ikke
ut fra promillene i enda mer forbruk og enda mindre skatt.
Skatteplagen får de stakkars milliardærene bekymre seg om.
Valgomatene
jeg spør – NRK, TV2, VG, BT – spretter stadig opp med fire
partier: Venstre, MDG, SV og Rødt. - Hva! Når det gjelder de
nesten, men ikke helt, reformerte gammelstalinistene, er de ikke
akkurat førstevalget mitt når jeg etterspør rettssikkerhet og
personlig frihet, for å si det forsiktig.
Det samme gjelder deres litt bleikere rosa naboer i SV, som alltid
har et varmt og bankende hjerte for enhver despot et annet sted i
verden, gjerne i Latin-Amerika, så sant vedkommende er «sosialist»
og står opp mot den fæle kapitalismen. (Castro. Chavez. Maduro.
Ortega. Etc.) SV og Rødt får 10 minuspoeng hver, for sin historiske
(og fortsatte) forkjærlighet for alle slags diktatorer i den tredje
verden. (Nei, heller ikke Hamas blir spiselige fordi om Israel er en
apartheidstat.) 0 til hver av de andre.
Rødt
og SV har også, i likhet med Ap, et større og varmere hjerte for
mennesker som har det vondt og vanskelig enn alle andre. Derfor
slutter de aldri å finne nye, gode formål som den utømmelige
statskassa kan bruke penger på. Med stadig flere gode formål kommer
det stadig flere offentlige velgjørere og portvoktere: Stadig mer
forvaltning, og stadig flere forvaltere og formyndere, altså.
Det må være noe
som ingen av valgomatene har tenkt på å spørre meg om. Noe slikt
som: «Ønsker du flere byråkrater? Ønsker du mer regulering av
ditt daglige liv og virke? Regler for fargen på tapetet, mønevinkel
og bredden på garasjeporten? Ønsker du flere skjemaer og
nettsider du må bruke til å søke om løyve og lov? Ønsker du
politisk korrekt overoppsyn med dine tanker, ord og gjerninger?» For
eksempel. Hadde jeg svart JA på sånne spørsmål, ville nok Rødt
og SV, og ikke minst Ap, ha vært mulige valg for meg. Men som det
er, har jeg klart å stemme ved alle Stortingsvalg fra 1965 uten å
stemme en eneste gang på et formynderparti. - Nei til formynderi og
byråkrati: 10 poeng til de borgerlige partiene og MDG; 0 poeng til
resten.
Men altså, miljø:
Hele buketten av partier er FOR både naturvern og reduserte
klimagassutslipp. I hvert fall i prinsippet. Men når det kommer til
praksis, så gjelder det nesten alltid «å ha to tanker i hodet
samtidig». Det betyr at man med stor sinnsro kan drenere den siste
froskemyra, bare det skjer på en miljøvennlig måte! «Vi vil bygge
den nye riksvegen gjennom våtmarkene på en måte som kommer naturen
til gode.» Hvordan i all verden har naturen klart å overleve i alle
årmillionene før de naturvennlige utbyggerne dukket opp for å
hjelpe den?
Jeg ser ett parti
som i praksis går inn for å stanse drenering, flatehogst,
nedbygging av våtmarker og hogst av gammelskog. Tre andre følger
dem et stykke. 10 poeng til MDG; 5 hver til Venstre, SV og Rødt.
Når
det gjelder klimagassutslipp, så sverger alle som en – med et
mulig unntak
for MDG – til reduksjon i form av bokføring: Det vil si at de
setter «bio» foran navnet på et drivstoff, for eksempel etanol
eller diesel, og på grunn av disse tre magiske bokstavene slipper
ikke dette drivstoffet ut CO2 når det brenner.
Begrunnelsen er at biodrivstoff ikke slipper karbon fra det fossile
lageret
ut i atmosfæren. Neivisst, men det slipper karbon fra lageret i
jordsmonn og vegetasjon ut i atmosfæren, og virkningen er akkurat
den samme som om karbonet kom fra en kilde lengre nede i bakken.
Dette finnes det utallige grundige, vitenskapelige studier av, og
alle konkluderer med at «bio»energi gir akkurat samme klimaeffekt
som tilsvarende fossil energi. (Minst! For med «bio» - f eks fra
palmeolje – følger det ofte arealbruksendring, som fra myr til
plantasje, og det gir et ytterligere
tillegg
til utslippene.)
Likevel
pågår tvangsinnblanding av etanol i bensinen og av palmeolje i
dieselen fortsatt og bokføres som utslippsreduksjoner,
stikk i strid med grunnleggende vitenskap. Men til stor glede for
leverandører av slik «bio», som gjerne er pådrivere i denne delen
av det grønne ordskiftet.
Ja,
sier du, - men karbonet som slippes ut fanges jo opp igjen av nye
vekster? Javisst. Alt
karbon
som slippes ut i atmosfæren fanges opp av vekster etterhvert. Det
kalles karbonkretsløpet. Men det tar tid.
Skulle
bokføringsjukset være gyldig, måtte det sprette opp fullvoksne
oljepalmer på Tynset i samme øyeblikk som palmedieselen brennes opp
på Tynset. Det tar mange år, akkurat som med andre karbonutslipp,
og i mellomtida utøver CO2 – den være seg fossil eller
«biologisk» - sin klimavirkning. Og palmene plantes ikke på
Tynset, men i drenert våtmark i Indonesia.
Dette bokføringsjukset ble innført av en miljøstatsråd fra
Venstre. Deretter har samtlige partier brukt jukset til å påberope
seg klimakutt som bare finnes i fantasien. Om noen fortjener pluss i
margen for gode klimatiltak, så er det i hvert fall ikke Venstre.
Ikke Ap, H, FrP eller SP heller. Inntil MDG uttaler seg om effekten
av all denne «bioenergien» lar jeg tvilen komme dem til gode. -
Ingen nye oljefelt åpnes, og Norge må forberede seg på overgangen
fra solnedgangsindustrien i Nordsjøen til nyere teknologier:
Uforbeholdent fra MDG; litt mer lunkent fra Venstre, SV og Rødt. 10
poeng for klimaet til MDG, 5 til Venstre, SV og Rødt, 0 til resten.
Det
pågår to store kriger i verden som angår Norge svært direkte:
Palestina og Ukraina. Når det gjelder førstnevnte, har fire partier
vært svært klare og samstemte: 4. juni stemte
SV,
Venstre, Rødt og MDG for at Norges Bank
ikke kan investere i selskaper som selger våpen til Israel, eller i
selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.
De ville ikke at Oljefondet skulle investere i «israelske
myndigheter eller foretak, verdipapirer utstedt i israelsk valuta,
fast eiendom eller infrastruktur lokalisert i Israel eller i
eiendomsselskaper, infrastrukturselskaper, eiendomsfond,
infrastrukturfond eller lignende konstruksjoner som har som primært
formål å investere i Israel».
Da dette forslaget ble avvist av «styringspartiene», kalte
partileder Hermstad
det et svik mot prinsippene om menneskerettigheter og internasjonal
rett. – Når
vi som nasjon velger å fortsette investeringene i et regime som
bryter folkeretten, sender vi et klart signal om at økonomisk
gevinst går foran all etikk, sa han til NTB. - 10 poeng til hvert av
de fire partiene, 0 til resten. OK, da: 5 trøstepoeng til Ap, takket
være Barth Eide.
En svært
avgjørende ting som valgomatene ikke legger særlig vekt på er
Norges plass i verden. Som liberalist var jeg i si tid tilhenger av
EF. Så ble unionen et politisk integreringsprosjekt, og da ble jeg
EU-motstander. Men nå ser verden helt ansless ut.
Atlanterhavet er i
ferd med å bli veldig bredt. En mafiastyrt imperialistmakt i øst
rykker stadig nærmere, stadig mer truende. I det lange løp vil
Europa måtte stole på egne krefter i forsvaret for demokrati,
frihet og rettsstat. Det forsvaret må vi være med på, i likhet med
Norden forøvrig. To partier har tatt klart standpunkt for medlemskap
i EU: 10 poeng til MDG og V. Tre partier vil sannelig ha oss ut av
EØS også! 10 minuspoeng til hvert av dem. 0 poeng til de øvrige,
som tar standpunkt fortløpende etter meiningsmålingene.
Forsvaret
av Europa begynner i Ukraina. Støre & Co har bevilget akkurat så
mange milliarder til støtte for Ukraina som de kan få alle partiene
i Stortinget med på: Det betyr at støtten bestemmes av dem som vil
aller minst, SV
og Rødt. Venstre har gått inn for en kraftig økning av støtten.
MDG har vært krystallklare: Norge har tjent mer enn 1.000 milliarder
ekstra på
Putins krig, i
form av økte gasspriser.
Disse tusen milliardene vil MDG flytte fra Oljefondet til et fond som
skal styrke Ukrainas forsvar – både ved investeringer i Ukraina og
ved økte våpenforsendelser.
Vestens støtte
til Ukraina har hele tida vært preget av litt for lite, litt for
seint. Frykten for å gi Ukraina så mange og så gode våpen at
Putin kunne bli irritert var hovedårsaken til at den ukrainske
motoffensiven stanset opp, ifølge flere analytikere. Nå holder vi
på å gjøre den samme feilen igjen, med store løfter og halvstore
bidrag. De 1.000 milliardene kan sette en standard som setter Ukraina
i stand til å overleve, i en kamp som er eksistensiell for både
Ukraina og resten av Europa. 10 poeng til MDG, 5 til Venstre, 0 til
resten.
Til slutt: Kultur
og identitet! Alle er tilhengere av toleranse, inkludering, mangfold
og alle tenkelige honnørord fra godhetskulturen. Skulle bare mangle!
MDG har gått enda et par skritt videre: For to år sia opptrådte
sjarlatanen Pirelli Benestad på MDGs landsmøte. Pirelli Benestad
er, som du veit, opphavsperson til forestillingen om sju eller
kanskje åtte kjønn, som man kan veksle mellom etter tykkje og teft.
PB ble dessuten avskiltet for sin liberale praksis med utskriving av
pubertetsblokkere, hormonpreparater og anbefalinger om
«kjønnsbekreftende» kirurgi. Det hindret ikke at (bruk det
pronomenet som passer) ble hyllet som en kulturhelt for
mangfoldssaken på dette landsmøtet.
Nå er ikke MDG
aleine om å bekjenne seg til den selsomme nye kjønnsreligionen.
Tvert imot; så godt som alle partier har sluttet segt til trua på
at kjønn er en følelse, en skjult sannhet som ikke kan etterprøves
med objektive kriterier, og samtidig like flyktig og omskiftelig som
humøret. Denne trua er nå like fast forankret i offentligheten som
dogmene om jomfrufødselen og Jesu himmelfart brukte å være. Å
reise tvil mot denne forestillingen fører til offentlig fordømmelse
og ekskludering (i inkluderingens navn), og i særlige tilfeller også
til anmeldelser om hatprat. - Det vil si: Ett parti har ymtet om at
i hvert fall i biologien finnes det to og bare to kjønn. Det må
ungene få lov til å lære på skolen, og lærer de det ikke, må
foreldrene få lov til å si det, meiner dette partiet – altså
KrF.
Det
mangler ikke på synsere som vil utvide også det biologiske
kjønnsbegrepet – til sosialt, kromosomisk, følelsesmessig,
psykologisk, anatomisk, osv osv kjønn. Noen av dem er også
biologer. Til dem er det å si, med den verdenskjente
evolusjonsbiologen Richard Dawkins: «This
ridiculous article (shame on the once-great Scientific American)
ignorantly misunderstands the nature of the sex binary: “Actual
research shows that sex is anything but binary”. Sex is not defined
by chromosomes, nor by anatomy, nor by psychology or sociology, nor
by personal inclination, nor by “assignment at birth”, but by
gamete size. It happens to be embryologically DETERMINED by
chromosomes in mammals and (in the opposite direction) birds, by
temperature in some reptiles, by social factors in some fish. But it
is universally DEFINED by the binary distinction between sperms and
eggs. You may argue about “gender” if you wish (biologists have
better things to do) but sex is a true binary, one of rather few in
biology.» I
påfølgende retorikk har Dawkins etterspurt hvilke epokegjørende
funn som ligger bak påstanden om at «biologisk kjønn er et
spektrum»: Hvor er de mellomstore kjønnscellene, midt mellom
sædceller og egg? Når ble Nobelprisen for en så revolusjonerende
oppdagelse delt ut? Han fikk ikke noe svar.
Det
hadde vært fint om kunnskap fra evolusjonsbiologien hadde vært
stuerein også i Norge, ikke minst i skolen. 10 poeng til KrF (!), 10
minuspoeng til MDG, og 0 til alle de andre.
Jeg
summerer: MDG havner på 50; Venstre på 45. KrF får sannelig 20! H
og FrP får 10 hver, og Ap får 5. De fortsatt like hjertevarme
sosialistene nuller ut, begge to. SP, stakkar, som påberoper seg å
snakke nettopp min
sak
(jeg bor jo på landsbygda!) får minus 10.
Så
da snakker vi om marginer. Med Venstre risikerer vi enda en omgang
med Erna og Sindre; alternativt en statsminister med en rik
portefølje av skjellsord bak seg. («Imamsleiking»; «Tar mer
hensyn til terrorister enn til norske skattebetalere.» Tendensiøs
karakterisering i nesten enhver sak hun omtaler – og det er ikke
få.) Med de borgerlige risikerer vi en mer
Israel-vennlig politikk mens folkemordet ruller videre. Med MDG
risikerer vi fire år til med en gørr kjedelig statsminister, og en
finansminister som veiver fælt med arma når han skal forklare noe,
men som setter seg bedre og raskere inn i sakene enn de aller fleste.
Vi risikerer også
en
flertallskoalisjon som presser Regjeringa nærmere ansvarlighet i
miljøsaker og nærmere anstendighet i Palestina.
Jeg
toer mine hender og stemmer.