Ta for eksempel Gunhild Karoline Hilmarsen på 31 år.1 Til hun gikk siste år i videregående var hun ei blid og aktiv idrettsjente: Hun spilte fotball på damelaget til Midtre Tolpinrud; hun gikk på ski og trente styrke. På ei treningssamling ble hun alvorlig sjuk med høg feber og influensasymptomer. Hun hanglet seg gjennom avgangseksamen og russetid. Hun hadde tenkt å avtjene verneplikt, men det ble umulig med hennes tilstand. Hun ble fritatt.
Hun kom seg fra influensaen, men ble aldri ordentlig frisk igjen. Hun prøvde å ta opp igjen idrettsaktivitetene sine. Hver gang hun hadde trent og anstrengt seg litt, ble hun så sliten at hun måtte holde senga. Hun ble boende hjemme hos foreldrene. Hun skaffet seg noen småjobber for å «spare opp penger til studiene». Når hun hadde stått på bensinstasjonen et par dager, var hun så sliten at hun måtte holde senga resten av uka.
Fastlegen fant omsider ut at hun hadde hatt kyssesjuken, men nå var hun kvitt den. Sliten fortsatte hun likevel å være, og hver gang hun anstrengte seg, ble hun verre. Hun ble sendt til spesialist og fylte ut alle slags spørreskjemaer som beskrev tilstanden. Spesialistene klødde seg i hodene. Ikke hadde hun anemi, ikke hadde hun fibromyalgi, ikke hadde hun borreliose. Alle blodprøver viste at hun var frisk som en fisk. Hun trengte nok bare å¨ta seg sammen.
Det gikk et par år. Hun tok seg sammen med forskjellige strøjobber. De ble kortvarige, sia hun alltid ble sjuk etter noen dager. Omsider kom hun - etter mange henvisninger og med foreldrenes, fastlegens og diverse spesialisters hjelp – til en skikkelig klok og flink fyr på Rikshospitalet. Han kikket på journalen hennes og på enda flere blodprøver; hun fylte ut spørreskjemaet hans, og til sist sa han «Hm, hm», skrukket pannen og fastslo at symptomene hennes kanskje kunne stemme med ME, eller «Utmattelsessyndrom». Men det er en svært uklar diagnose uten sikre symptomer. Dessuten er det en plage som man ofte vokser av seg, og kognitiv atferdsterapi bruker ofte å hjelpe. Hun fikk en henvisning til en veldig flink psykolog som sikkertt kunne hjelpe henne å ta seg sammen.
Hun fortsatte å bo hos foreldrene; hadde ikke råd til noe annet. Atferdspsykologen fylte henne med ny energi og tru på seg sjøl, så omsider somlet hun seg til å begynne på et studium. Måtte jo ha en utdannelse.
Flere ganger i løpet av studiene ble hun så sjuk at hun måtte ta pause. Men hun tok seg sammen og hanglet seg videre, og seks år seinere hadde hun en bachelorgrad og en saftig studiegjeld. Hun søkte jobber. Det tok et halvt års tid før hun fikk jobb som assistent i en barnehagen. Etter fjorten dager var hun så sliten at hun ikke klarte mer. Diverse sjukemeldinger seinere ble hun enig med arbeidsgiveren at denne jobben var ikke noe for henne. Hun gikk på NAV og lærte å skrive CV samt å fylle ut arbeidsavklaringsskjema. Kontakten med NAV ble en jobb i seg sjøl: Hver gang hun hadde vært hos saksbehandleren, var hun like sliten som etter ei uke i barnehagen. Hun prøvde fortsatt å ta seg sammen, og det meinte saksbehandleren hennes at hun burde gjøre også.
Det ble to år med skjemaer og tiltak som hun ikke klarte å fullføre. Da hadde hun tatt seg sammen så mange ganger at saksbehandleren gikk med på at hun var sjuk. Hun samlet legeerklæringer og sjukmeldinger og fikk hjelp til å søke om uføretrygd. Etter et års tid fikk hun avslag. Dermed ble nye runder med tiltak, arbeidsavklaring og legeerklæringer. I NAV var man fortsatt ikke sikre på at hun egentlig hadde ME, eller at ME egentlig er en sjukdom. Kanskje hun bare trengte å se litt lysere på situasjonen, komme seg ut blant folk og ta seg sammen?
Hun tok seg sammen så mye at hun ble sengeliggende i en måne. Så fikk hun hjelp til å skrive en ny søknad om uføretrygd, og nå ble den godkjent etter bare åtte måneder.
Hun skaffet seg en hybelleilighet der hun såvidt har råd til å bo. Hun har mobil og PC, men ikke bil. Seinest for to år sia var hun på en Sydentur. Minsteytelsen hun mottar er (i år) 329.175 kroner.2 Når avdragene, husleien, maten, dasspapiret, varmen og telefonen er betalt har hun fortsatt igjen 100 kroner i månen til å slå ut håret.
La gå at Gunhild Karoline har fått virkeligheten rett i trynet noen ganger, faktisk hver eneste gang hun har prøvd å få til noe. Hun er ikke brått så blid og positiv som hun var. Men nå har hun et slags fotfeste i livet, i hvert fall økonomisk. Vår felles rikdom, oljeskatten i Nordsjøen, sikrer hver og en av oss et utkomme vi kan leve av: 329.175 kroner til Gunhild Karoline, og 22.000.000 til Equinorsjef Opedal. «For ælle folk er like, og griskokken er gla,» sang Alf Prøysen.
Ta så vår felles venn Øystein Stray Spetalen. Han hadde en formue pøå 2,59 milliarder penger i 2023, og skattet 69,5 millioner. Det synes han er blodig urettferdig, og det synes alle vennene hans også. (Når du har så mange milliarder, har du også mange venner.) Enda verre kan det bli i 2025, for da har fyren en formue på 5,5 milliarder, ifølge Finansavisen.3 Av dette kommer han til å betale ca 60 millioner bare i formueskatt! Er det ikke fælt?
Spetalen har et stort samfunnsengasjement. Han har funnet tilbake til det som virkelig gir livet meining: Familien og de åndelige verdiene. Han er en skikkelig idealist og gir millioner til forskjellige verdige formål, som f eks H, FrP og KrF – dessuten til AKSJONEN FOR EN BORGERLIG VALGSEIER, som kjøper anonyme helsider i landets største aviser. I disse annonsene framgår det hvor drepende det er for næringslivet med all denne skatten. Ikke minst formueskatten.
Nå lover alle vennene han har skaffet seg at han skal slippe den fæle formueskatten, bare de vinner valget. Så hvis han investerer 10 millioner i disse partiene, kan han få seksfold igjen på valgets dag, for å uttrykke det bibelsk, og slik hans hjertevenner i KrF ville ha sagt det. I så fall får han en prosentvis avkastning på parti-investeringene sine som LANGT overgår avkastningene han ellers har oppnådd på så kort tid på andre aksjer. Hos KrF får han og andre milliardærer utvilsomt sin lønn i himmelen, men sannelig får de den her i jammerdalen også.
Å kjøpe seg inn i valgkampen til et parti er altså en av de aller beste investeringene det er mulig å gjøre.
Men skal Staten ha råd til å yte milliardærene tilstrekkelig rettferdighet, må det bli slutt på alt det vanvittige sløseriet som Staten driver med. Blant annet syr den puter under arma på folk som burde klare seg sjøl. FrP, for eksempel, veit at det er sunt for ungdommer å ta seg sammen og komme ut i arbeidslivet. Derfor skal det bli slutt på uførepensjon til folk under 40: De får skaffe seg et ærlig arbeid å leve av. Da øker produktiviteten i Norge også.
For at Spetalen skal slippe de seksti millionene i formueskatt og skape produktivitet het her i landet, må vi altså ta bort de 329.175 kronene som Gunhild Karoline mottar. Det går 182 sånne minsteytelser på Spetalens skattelette, men sånn må det gjøres: Det er jo blodig urettferdig med all denne skatten som han må betale, bare fordi han er norsk!
I det norske demokratiet har Gunhild Karoline Hilmarsen og Øystein Stray Spetralen nøyaktig én stemme hver. De kan altså påvirke valgutfallet akkurat like mye, begge to – til sin egen fordel, eller til fordel for andre verdier som de måtte ønske å støtte. Begge har jo samme rett til å kjøpe seg inn i partier og lage helsides annonser også.
Eller kanskje ikke. Det er vel egentlig rett og rimelig i demokratiet vårt at den som har mest penger, også kan påvirke og bestemme mest. Tross alt må vi jo sørge for at det lønner seg å være søkkrik – hvorfor skulle noen gidde å bli det ellers?
1Du finner henne ikke i telefonkatalogen.
2Hvis hun hadde vært «Ung ufør», ville ytelsen ha vørt 385.143,-. Men da måtte hun ha blitt sjuk før hun var 26 år, og det rakk hun ikke å bli. Rettere sagt: NAV har ikke rukket å godkjenne at hun var sjuk før hun var 26.
3Det er, som du veit, fullt mulig å fordoble sin milliardformue uten å ha fem øre i inntekt. Derfor er det så hårreisende ille at folk må betale skatt av formuen LIKEVEL: For å betale denne skatten, må de ta ut litt av formuen som inntekt, og da blir det sannelig inntektsskatt OGSÅ! Er det rart milliardærarvingene flykter til Sveits?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar