Henning
Andersen er «konseptutvikler» hos SAHR. (Southern Arizona Harley
Riders? Société Astronomique du Haut Rhin?) Han meiner at det er en
veldig god idé å bruke 21 milliarder (eller 36, eller 50, eller...)
på et idrettsarrangement i Oslo, fordi: Arrangementet
er både et punkt i tiden, og et metafysisk konsept, som gir oss noe
å strekke oss etter. Du
verden: Et «metafysisk konsept»! Hvis denne munnfullen faktisk
betyr noe,
må det være noe i retning av «et begrep hinsides den fysiske
verden». - Det skal gi oss noe å strekke oss etter, slik at
regjeringa kan stake
ut en tydelig kurs som kan inspirere alle samfunnslag til å løfte
nasjonen. Jeg
kan allerede merke at jeg begynner å strekke meg, bare ved tanken på
de 21 milliardene (eller 36, eller 50, eller...), mens jeg gjør meg
klar til å «løfte nasjonen» i en rus av euforisk forventning!
Derfor
må regjeringa starte «visjonsarbeidet» umiddelbart, meiner
forfatteren. Kanskje med hjelp av en «konseptutvikler»? Da kan et
OL til 21 milliarder (eller 36, eller 50, eller...) bli en
solid plattform for utdanning, miljø, folkehelse, innovasjon og
næringsutvikling.
Det framgår ikke helt konkret hvordan vår felles glede over det
framtidige arrangementet vil føre til økt læringsutbytte i skolen
og bedre PISA-resultater. Det er heller ikke helt klart hvordan vår
felles forventning vil redusere forurensningene og bevare
artsmangfoldet. Jeg skjønner ikke riktig hvordan tanken på et
framtidig arrangement vil redusere antall dødsofre i trafikken,
eller virke forebyggende mot hjerteinfarkt og kreft. Det er svært
uklart for meg hvordan tanken på OL vil sørge for at vi utvikler ny
teknologi som skaper nye arbeidsplasser. Men når jeg ikke skjønner
noe av dette, kommer det nok av at jeg ikke klarer å få disse
storslåtte konseptene inn i det vesle hodet mitt. Alt vil nok bli
mye klarere hvis «konseptutviklere» får anledning til å utdype
sine tanker gjennom seminarer og workshops hos kulturministeren, som
i sin tur kan informere de mumlende masser – deriblant meg – om
de enorme mulighetene som forventningene til OL vil skape.
Og når de først er i gang med å pumpe opp prateboblene, kan de
kanskje få plass til flere store og vakre tanker også. Kanskje vil
forventningen til OL bidra til å bevare regnskogen, stanse den
globale oppvarminga og skape evig fred mellom nasjonene? Gitt sånne
perspektiver blir det jo temmelig smålig å protestere mot et
reklameshow til bare 21 milliarder. Eller 36. Eller 50. Eller...
Det ryktes at velsituerte kretser allerede presser findressene og
klargjør sugerørene, i forventning om OL-milliarder som snart skal
drysse som puddersnø ut over åsen og dalstroka innafor. Kan dét
være grunnen til at Aftenpostens kulturredaksjon stiller nesten to
sider til rådighet for denne enorme varmluftballongen? Uansett: Vi
små mennesker som skal betale for disse storslåtte konseptene og
visjonene, vi lever ikke hinsides den fysiske verden. Vi lever på et
sted som mange av oss kaller «virkeligheten». Mange av oss setter
stor pris på idrett og fest, men ikke til en hvilken som helst
kostnad. Og vi klarer fint å skjelne mellom plattformer og
ballonger. De sistnevnte har det med å sprekke med store smell.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar