Et folkekrav: Milliardærer må slippe skatt!

Civita har regnet ut at det lønner seg for samfunnet å la de rikeste slippe formueskatt. Det kommer av at rikingene er pokka nødt til å ta ut kapital fra bedriftene sine for å få råd til å betale skatt.

Så sant, så sant! En kan jo ikke forestille seg at rikfolk finansierer skatten sin ved å justere forbruket. Å skjære ned på privatfly til karibiske «resorts», eller på vaktmestere, hushjelper, gartnere og kokker på de beskjedne strandeiendommene – det klarer jo knapt nok vanlige fattigluser. Det er bare naken nød som tvinger oss til å avstå fra den faste svippturen til London for å shoppe smykker og aftenantrekk! Og det klarer vi bare fordi vi ikke uten videre kan selge aksjer for noen millioner hver gang vi skal betale skatt.

Men Civita tenker ikke langt nok. Eiendomsskatten er jo ikke den eneste skatten som tvinger rikfolk i kne! De som vi har bare ett slag kroner å betale skatten med, enten den skyldes formue eller inntekt. De sorterer ikke skattepengene i to bunker, og de sitter neppe og tenker: - Inntektsskatt – den betaler jeg av løpende inntekt; vi får heller invitere hundre færre til Valentinerballet. Formueskatt – nei DA må jeg selge aksjer!

Nei da: Valentinerballet må jo gå som planlagt. For hver krone en riking må betale i skatt, inntekt eller formue, blir det ei krone mindre som kan investeres i norske arbeidsplasser.

Det samme gjelder oss fattigluser, forøvrig: Hver krone til skattefuten er ei krone mindre i aksjefond. Eller i banken, som kan låne den ut til lønnsomme investeringer. Eller til øl på kroa, til glede for kroverten og arbeidsplassen hans.

Men når Civita er særlig opptatt av formueskatten som de rikeste betaler, så kommer det nok ikke av at det er mange av de rikeste som finansierer Civita. Nei, det kommer av at den skatten de rikeste betaler veier mye tyngre til fordel for arbeidsplassene enn de puslete kronene som vi fattigluser betaler. Våre aksjefond, bankinnskudd og nettoinntekter utgjør ikke store summene: Det blir noe helt annet når du slår sammen formuesskatt og inntektsskatt fra de 100 rikeste! Derfor må det bli et folkekrav: La milliardærene få fullt skattefritak! Bare på den måten kan vi sikre oss at du og jeg har en jobb å gå til i morgen.

Du skjønner kanskje at jeg fleiper? Fint. La meg avslutte med noen ord i ramme alvor.

Jeg er ingen entusiastisk tilhenger av skatt, uansett hvem som betaler den. Men jeg har etterhvert innsett at skatt, liksom døden, er et uunngåelig onde, hvis vi vil ha tilgang til enkelte umistelige goder.

Skatt er den avgiften du betaler for å leve i et ordnet samfunn – et samfunn som, blant annet, beskytter eiendomsretten, og som sikrer deg muligheten til å tjene deg søkkrik. Uten valuta, bankvesen, lovgivning, rettsapparat, fungerende markeder – uten alt dette og mer til ville det ikke være mulig å tjene en milliard eller to, eller beholde rikdommen når den først er tjent. Uten denne uhyre komplekse sosiale infrastrukturen ville rikdommen være lett bytte for den første den beste røverhøvding som kommer forbi. Du kan rope «eiendomsrett» så mye du vil: I jungelen finns det ingen «rettigheter». Eiendomsretten, som alle andre rettigheter, er en sosial konstruksjon.

Dersom skatten – blant annet – er en avgift du betaler for at samfunnet skal ivareta rettighetene dine, så er det rimelig at den betaler mest som har størst nytte av rettighetene. Og vi kan kanskje være enige om at milliardæren har større nytte av eiendomsretten enn den som ikke eier nåla i veggen.

Så slutt med survinga! Vi lever godt her i landet. Det gjelder ikke minst milliardærene.