Næringsinteresser og "grønt karbon"

De nordlige skogene utgjør landjordas største lager av karbon. I en norsk skog er typisk 80 prosent av karbonet bundet under bakkenivå, ifølge Dag O. Hessen, professor i biovitenskap. («Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer», Universitetsforlaget, Oslo 2013.) Når skogen vokser tar den opp CO2 fra lufta og binder den som tremasse. Samtidig lagres stadig mer CO2 i skogbunnen som dødt plantemateriale, og i planterester som omdannes til jordsmonn. På denne måten tar skogene i Norge opp ca 25 millioner tonn CO2 årlig – altså omtrent halvparten av de norske utslippene. (Og 20 ganger så mye som Stoltenbergs «månelanding».)

I Norge har det pågått omfattende avskoging i mange hundre år. Det er derfor helt på sin plass at skogene nå får lov å legge på seg igjen. Det er Norges viktigste bidrag til reduserte CO2-utslipp.

Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund, ser det ikke slik. Han vil begrense utslipp av «fossilt CO2» ved bruk av «fornybart trevirke». En annen debattant har introdusert det pussige begrepet «grønt karbon», som om det fantes to slags CO2 her i verden: Det skadelige som kommer fra fossile kilder, og det ufarlige som kommer fra trevirke og annen «bioenergi».

Skogeierdirektøren finner det også nødvendig å minne om at «hovedutfordringen i klimapolitikken er å begrense utslippene av fossilt CO2». Sånn er det nok ikke: Hovedutfordringen er å begrense utslippene av CO2 – uansett hvor karbonet kommer fra!

Naturen kjenner ikke noe skille mellom det snille og det slemme karbonet! I naturen og fysikken finnes det bare ett slag karbon. Det funker slik at når du brenner opp et tonn trevirke, så frigjøres det ca 1,6 tonn CO2. Og før trevirket kan brennes opp, må det hogges og bearbeides. Ved flatehogst rotes skogbunnen opp og blir liggende åpen mot vær og vind. Da frigjøres det ytterligere CO2 og metan fra organisk materiale som kan være lagret gjennom mange hundre år. Det nytter ikke bare å plante et tre og tru at frigjort CO2 straks blir fanget opp igjen, sånn at bruken av «bioenergi» er CO2-nøytral. Tvert imot: Hvis du hogger et 50 år gammalt tre og planter et nytt ett, så tar det 50 år før det nye treet lagrer like mye karbon som det gamle hadde lagret da du hogg det. Du har også gått glipp av 50 års tilvekst på det gamle treet. I tillegg kommer karbon fra biomasse i jordsmonnet som du rotet opp ved hogsten! I «det lange løp» blir du muligens – men bare muligens – CO2-nøytral. Men den globale oppvarminga foregår nå, og det er nå vi må redusere CO2-utslippene og øke CO2-fangsten. Vi kan ikke vente til en gang ut i neste århundre!

I en rapport fra 2010 viste fagsjef i Norges Naturvernforbund, Holger Schlaupitz, et regneeksempel hvor det tar mer enn 100 år før utslipp fra biodiesel fra skog blir mindre enn utslipp fra vanlig diesel. Med andre ord: I over 100 år vil bruken av slik «bioenergi» bidra mer til global oppvarming enn om vi bare bruker vanlig diesel.

Den fikse idéen at slik «bioenergi» er CO2-nøytral har også ligget til grunn for EUs klimapolitikk (i tråd med ønskene til sterke næringsinteresser). Men European Environment Agency Scientific Committee, et rådgivende organ for klima og miljø sammensatt av ledende forskere fra alle EU-land, har to ganger kommet med sterke anbefalinger til EU om å foreta en grundig revisjon av energipolitikken. Den seineste anbefalinga, som var en enstemmig uttalelse fra alle rådets 19 medlemmer, kom i september 2011. Der skriver forskerne: «...Lovgivning som oppmuntrer til å erstatte fossilt brensel med biodrivstoff, uavhengig av kilden, kan resultere i økte karbonutslipp, og dermed øke den globale oppvarminga.»

Skogeierdirektøren prøver seg også med et tynt argument om at hogst fører til økt refleksjon av solenergi, dvs. til økt albedo. Men denne effekten er forsvinnende liten. Den går ut på at snødekt mark reflekterer mer sollys enn mørk skog. Denne virkningen gjør seg bare gjeldende i noen få vintermåneder. Da er sola bare oppe noen få timer på våre breddegrader, og den kryper ikke høgere enn til 30 grader over horisonten – altså gjør det ikke store utslag på energibalansen om litt mer sollys blir reflektert i disse månedene. Frigjort CO2, derimot, virker på energibalansen gjennom hele året!

Dessuten inngår det i skogeierdirektørens argumentasjon at hogstflatene straks skal plantes til igjen! Men den vesle albedoeffekten som kan beregnes, den forutsetter at skogen fjernes permanent, ikke at den plantes til igjen med det samme. Beklager, Bøhn; du må bestemme deg: Du kan ikke få det på begge måter! Enten planter du til igjen, og da blir det ingen albedoeffekt. Eller så fjerner du skogen permanent, og da får du en viss liten albedoeffekt – men ikke brått nok til å balansere de økte CO2-utslippene.

Det er antakelig mindre miljøskadelig å bruke tømmer som byggemateriale enn å bruke betong, for sementindustrien bidrar vesentlig til verdens CO2-utslipp: Framstilling av 1 tonn sement medfører utslipp av ca 800 kg CO2. (Skjønt betongen tar opp en god del CO2 mens den kalsifiseres, så etter 50 år er den langt på veg klimanøytral, vil sikkert sementprodusentene si. Og så videre.)

Et fornuftig skogbruk har utvilsomt ei framtid her i landet! Men når talsmenn for næringa framstiller «bioenergi» som et miljøvennlig alternativ til å la skogen vokse og fange opp CO2, da trengs det et ordentlig CO2-regnskap. Og det regnestykket må settes opp av naturvitere. CO2-utslipp er et spørsmål om biologi og fysikk, ikke om næringsinteresser og ønsketenkning.