Thomas Nordahl rides again!

Professor Thomas Nordahl har i årevis reist rundt og presentert «Kvalitet i skolen» for kommunestyrer som ønsker faglige råd om hvordan de kan få mest og best mulig læring ut av pengene de bevilger til grunnskolen. Nordahl kan utvilsomt svært mye om dette temaet. Han opptrer både sjarmernde og engasjerende, så politikerne synes nok at de har stort utbytte av hans besøk.

Han har en grunntanke som er svært kontroversiell blant forskere, nemlig at klassestørrelse har lite eller ingenting å si for læringsutbyttet. At ideen er kontroversiell skulle en ikke tru når en hører ham; tvert imot harselerer han med forestillingen om at klassestørrelse kan være viktig. Men fordi det er kjent at dette er ett av hans hovedpoenger, blir han stadig invitert til kommuner der administrasjonen og ordføreren sysler med planer om nedskjæring. Og når han reiser igjen, sitter politikerne med en god og varm følelse av at de har fått et faglig alibi for å gjennomføre disse planene. De har kanskje hatt litt dårlig samvittighet fordi de har pønsket på å ta ressurser bort fra skolen, men nå er den dårlige samvittigheten erstattet av vissheten om at egentlig er større klasser bra for skolen, bare lærerne får litt videreutdanning. Et månedskurs er jo atskillig billigere enn en hel lærer.

I seinere år har Nordahl supplert presentasjonen sin med argumenter fra John Hatties «Visible Learning». Den som tar seg bryet med å lese Hattie, ser fort at Nordahl er på tynn is, for Hattie skriver ikke det som Nordahl tillegger ham. Men dessuten avdekker en grundigere lesning at mange av Hatties konklusjoner bygger på kreative statistiske metoder. Mer presist: Hans bruk av statistikk er bare rør. Men den jevne lokalpolitiker oppfatter nok ikke at både Nordahl og Hattie framstår som tvilsomme sannhetsvitner når det gjelder klassestørrelse.

Nå har Nordahl, på oppdrag fra NRK, sammenliknet læringsutbyttet i grunnskolen i Trondheim og Bergen. Det har han gjort ved å sammenlikne grunnskolepoeng i 10. klasse gjennom 5 år. Han finner at Bergen kommer bedre ut enn Trondheim, til tross for at Trondhem har større lærertetthet enn Bergen. Forskjellen er svært klar; Bergen kommer klart best ut hvert eneste år, med en differans som varierer fra 0,6 til 1,5 grunnskolepoeng. Forskjellen er statistisk signifikant. Dermed får han sin yndlingstese bekreftet enda en gang. Når intervjueren spør: «Kan det tenkes at lærerne i Bergen gir bedre standpunktkarakterer enn lærerne i Trondheim?» svarer han: «Det er det jo ingen grunn til å tro!»

Men han trenger ikke «tro» noe som helst, for dette er det svært lett å finne ut! Alle sånne tall er lett tilgjengelig på Skoleporten.

Grunnskolepoeng består av to elementer: Eksamensresultater og standpunktkarakterer. Jeg har sett på eksamensresultatene gjennom 5 år i 9 forskjellige fag. I alle fag kommer de to byene forbløffende likt ut; ett år er Bergen litt bedre, og neste år er Trondheim ørlitt bedre. Dette gjelder i alle fag jeg har sett på. De små variasjonene den ene eller den andre vegen framstår som tilfeldige statistiske utslag.

I gjennomsnitt kommer Trondheim ørlitt bedre ut enn Bergen i engelsk muntlig, matte skriftlig, matte muntlig, norsk hovedfag – skriftlig, samt norsk sidemål. Til gjengjeld komme Bergen litt bedre ut i engelsk skriftlig, naturfag, norsk muntlig og samfunnsfag.

Når eksamensresultatene er så godt som like, og Bergen likevel kommer klart best ut i grunnskolepoeng, kan det bare skyldes en eneste ting: Nemlig at lærerne i Bergen gir vesentlig bedre standpunktkarakterer enn lærerne i Trondheim, i forhold til hvor godt elevene gjør det på eksamen.

Det er antakelig en god ide å praktisere målstyring i skolen, slik Høyre gjør i mange kommuner, der rektorene måles på resultatene i skolen. Men da må man måle elevenes resultater, ikke resultatet av lærernes karakterpraksis! Når rektor måles på grunnskolepoeng, veit hele skolen at de standpunktkarakterne som deles ut kan avgjøre hvilken vurdering både rektor og skolen får ved skoleårets slutt. Da oppfordres rektorene i realiteten til å selge strikk i metervis.

Helt galt blir det hvis lønn er direkte knyttet til hvor gode standpunktkarakterer skolen deler ut! Det blir nesten som å overlate lønnsfastsettelsen til den enkelte skoles egenvurdering.

Ja da, ja da: Jeg veit at rektorer, lektorer og alle andre skoleansatte har sin faglige integritet, og den er selvfølgelig lytefri. Derfor ville de jo ikke finne på ... og så videre.

Men rektorer er mennesker. Og som du veit, gode leser, finns det bare to helt feilfrie mennesker her i verden, og det er du og jeg. Alle andre har sine små feil og mangler. Menneskelige svakheter, som iblant får dem til å forveksle fellesgodene med egeninteressene. Det gjelder lektorer og lærere også, så utrulig det enn kan høres.

Thomas Nordahl har ikke vist at læringsutbytte er uavhengig av lærertetthet, for forskjellen i lærertetthet mellom Bergen og Trondheim er faktisk ganske liten. En ordentlig undersøkelse ville ha krevd at han gikk ned på den enkelte skole – gjerne det enkelte årstrinn også – , og fant ut hvordan læringsutbyttet varierte med lærertetthet, lærerkompetanse, foreldrenes sosioøkonomiske status i den enkelte skolekrets --- og så videre. Dette er ingen enkel sak; det er derfor de bruker statistikere til sånne undersøkelser, ikke bare pedagoger.

Og han har ikke vist at Bergenselevene har bedre læringsutbytte enn Trondheimselevene heller. Han har bare vist at de får mye bedre standpunktkarakterer. Vi kan jo spekulere på hvorfor det er slik. Men hvis du har en viss erfaring med målstyring i andre bransjer, så gjetter du fort på at grunnen henger sammen med måten skolene målstyres på. Høyre-politikere burde kanskje gjøre seg bedre kjent med hvordan sånt funker i næringslivet.

I sine eksterne oppdrag opptrer Nordahl stadig mer som en skoleideolog.