Djengis Khan og Den lille istid: Hadde han skylda for den også?

 Djengis Khan var en fæl fyr. Ifølge Matthew White's «Atrocitology: Humanity's 100 Deadliest Achievements» sørget han for at bortimot 40 millioner mennesker mistet livet. Ganske imponerende, i betraktning av at han manglet moderne hjelpemidler, og at det var langt færre mennesker å ta av enn mens Hitler herjet. Han oppnådde disse resultatene ved at han klarte å legge under seg det største imperiet verden noen gang har sett, og at han gjennomførte en systematisk utryddelsespolitikk i hele dette enorme området.

Sånne tall er alltid usikre, men White underbygger dem med befolkningsstatistikker fra de erobrete områdene, så langt som overhodet mulig.

Han førte en systematisk befolkningspolitikk på flere måter: Han fikk levert til seg vakre unge kvinner fra hvert nytt område han la under seg. Disse damene besvangret han, og så fikk de i hvert fall leve lenge nok til at de fødte ungene hans. Basert på spesielle kjennetegn i y-kromosomet har genetikerne beregnet at han har ca 16 millioner sønnesønnssønnesønns....sønner. Hvis det er riktig, har han like mange datterdatterdatter....døtre, og like mange sønnedatterdatter...døtre, og så videre. Men det er bare etterkommerne hans i rett nedstigende mannlig linje som kan identifiseres ut fra y-kromosomet, som bare nedarves fra far til sønn.

Sjøl med en stor grad av overlapping – tremenninger, firsbenninger og så videre får jo også unger sammen – betyr dette at Djengis Khan er stamfar til en betydelig andel av Eurasias befolkning i dag. Vi kan trekke en dyster slutning: Drap og voldtekt har spilt en viktig rolle i menneskets evolusjon. Seierherrene sprer sine egne gener, og utsletter konkurrentenes.

Men hadde denne fæle fyren også ansvaret for en annen katastrofe – nemlig den kuldeperioden som går under betegnelsen «den lille istid»?

Dette er en periode da gjennomsnittstemperaturen falt kraftig, etter den relativt varme perioden i høgmiddelalderen. Klimaforskere og historikere blir aldri helt enige om når denne perioden begynte, eller hvor lenge den varte, men de fleste vil nok hevde at den var godt i gang midt på 1300-tallet. Klimaendringene skal blant annet ha ført til matmangel, slik at befolkningen i Europa var kraftig svekket før Svartedauen. Derfor bukket bortimot halvparten av innbyggerne under for byllepest i flere land, deriblant Norge.

Djengis Khan forlot oss i 1227. Eventuelle klimavirkninger av hans entusiastiske drapsinnsats må altså ha kommet som ettervirkninger. Og noen historikere har meint at det kan finnes en mekanisme som knytter mongolenes nedslakting til seinere klimaendringer: Store områder i Kina og Sentral-Asia ble avfolket. Beitemarker og oppdyrkete områder grodde igjen. Etterhvert gikk tidligere dyrket mark tilbake til store skoger – ref. Vår egen tids gjengroing, som til en viss (liten) grad motvirker klimaendringene. Men i seinmiddelalderens gjengroingsprosess kan det ha blitt bundet så mye CO2 fra atmosfæren at drivhuseffekten ble merkbart svekket, med nedkjøling til følge, hevdes det. Da vil klimaendringene ha meldt seg gradvis, for skogene fortsatte å vokse til lenge etter at Djengis Khan vandret hjem til den himmelske fred.

Høres jo rimelig ut. Eller?

Sånne antakelser kan jo sjekkes. La oss foreta en rimelighetskontroll:

Tilveksten i norsk skog reknes som god hvis skogen legger på seg 1 kubikkmeter pr. dekar pr. år. 1 kubikkmeter trevirke inneholder cirka 200 kg karbon. (Regn sjøl: Egenvekten av trevirke er omkring 0,5, og trevirke består av omtrent like deler cellulose og lignin. Finn formlene, bruk atomvektene og gjør dine beregninger. Ingen heksekunst; bare kjedelige tall.) Anta at de områdene som Djengis Khan og hans folk har lagt helt øde utgjorde så mye som 1 million kvadratkilometer, og at tilveksten foregikk over en periode på 100 år: Da er vi et stykke inn i «Den lille istid».

Igjen skal jeg spare deg for alle mellomregnestykkene. Under de nevnte forutsetningene har 100 års tilvekst sugd til seg omtrent 20 milliarder tonn karbon.

Kontroll av kontrollberegningen: Årlig tilvekst i norsk skog tilsvarer totalt ca 25 milloner tonn CO2, ifølge alle seriøse og veldokumenterte kilder. Da regner vi med krattskog og kjerr, fjellbjørk og skrinne furumoer. Sett at tilveksten på kinesiske og sentralasiatiske beitemarker og åkre var inntil 3 ganger så god som gjennomsnittet i vårt værete, furbitte land. Skogen i Norge dekker et område på godt og vel 100.000 kvadratkilometer, alt inklusive. Da vil tilveksten på et ti ganger så stort og tre ganger så fruktbart område gjennom 100 år tilsvare opptak av 75 milliarder tonn CO2 – eller 20 milliarder tonn karbon.

Lær deg en tommelfingerregel, like godt først som sist: Vår atmosfære inneholder i dag ca 800 milliarder tonn karbon, og det utgjør litt over 400 milliontedeler CO2 i atmosfæren. To milliarder tonn karbon utgjør altså 1 milliontedel CO2.

Et økt opptak på 20 milliarder tonn karbon kan altså oversettes til en reduksjon på ti milliontedeler CO2 i atmosfæren. Er det mye?

Fra førindustriell tid til i dag har CO2-innholdet i atmosfæren økt fra ca 280 til ca 400 milliontedeler, altså en økning på 120 milliontedeler. Som trufast leser av Øyvinds globb veit du at dette i det lange løp kan føre til en økning på 2,7 grader C. (Andre er mer optimistiske og trur ennå vi kan komme under 2 grader. Dem om det.)

Drivhuseffekten er grovt regnet logaritmisk, ikke linjær. Men over små endringer kan vi regne linjært. En tolvtedel av 2,7 er litt mer enn 0,2. Under alle disse forutsetningene kan khanens herjinger altså ha medført en reduksjon på litt over 0,2 grader i de globale temperaturene, hvis alt annet holdes likt.

0,2 grader på 100 år utgjør ikke noen «istid», det være seg stor eller liten. Vi må nok leite etter andre forklaringer – vulkanutbrudd, solflekker, variasjoner i jordbanen. Kanskje ble store krøtterflokker slaktet og spist også, med reduserte metanutslipp til følge – men det sier kildene lite om. Og sånne store bølinger har for vane å bli enda mye større på ganske kort tid, hvis de får rusle rundt og beite i fred.

Helt sikre kan vi ikke være: Områdene kan ha vært enda større, og krøtterflokkene kan ha blitt permanent bore. Så kom Svartedauen og la enda større områder øde.

Men tvilen må alltid komme tiltalte til gode, og i dette tilfellet er tvilen stor. For én gangs skyld må Djengis Khan frikjennes.

Jeg lover at det ikke skal gjenta seg.