TGS-ingeniør Eilertsen jukser med tall

TGS er et stort, internasjonalt selskap som lever av å levere tjenester til oljeindustrien. I dette selskapet arbeider sivilingeniøren Kjell Erik Eilertsen. Når han skriver at «Norge bør trekke seg fra Parisavtalen», oser det selvfølgelig av inhabilitet, enten han «skriver som enkeltperson» eller ikke. Verre er det at han jukser med tall på en måte som burde være svært lett å gjennomskue. Likevel får han nesten ei helside i landets største avis til et populistisk angrep på klimapolitikken.

Jukset består i at han konsekvent regner i prosenter, ikke i absolutte tall. Han oppgir at «i Norge var 68 prosent av det norske energiforbruket utslippsfritt». Det skal liksom være et argument for at vi ikke trenger redusere våre utslipp.

Ja, det er riktig at Norge fråtser i fornybar energi, dvs vannkraft. Men likevel er vi blant de land i verden som slipper ut mest CO2 pr. innbygger. For blant de prosentene og promillene han ikke nevner er at mens at mens Norge har 0,66 promille av verdens befolkning, så har vi 3,4 promille av verdens energiforbruk. De 32 % av vårt energiforbruk som stammer fra olje, køl og gass, utgjør dermed vesentlig mer energi pr. innbygger enn resten av verden har til disposisjon fra alle kilder.

Ingeniøren jukser videre når han underslår at mens verden har et utslipp på 4,8 tonn CO2 pr innbygger, så har Norge et utslipp på 8,3. Kina har 7, og India har 2. (2018-tall.) Likevel peker ingeniøren på Kina og India og sier at så lenge de ikke kutter, trenger ikke Norge gjøre det heller.

Så kommer vi til det kronargumentet som florerer i populistiske innlegg på nettet: Vi er så få her i landet; det finnes uhorvelig mange flere kinesere og indere. Derfor trenger ikke vi gjøre noe som helst, for det teller så lite i den store sammenhengen.

Alle utslipp skjer lokalt. Leder av landsbyrådet i enhver liten kinesisk landsby kan si: «Vi er jo bare 3000 mennesker her i landsbyen! Våre generatorer utgjør bare 0,00038 promille av verdens utslipp. De betyr altså absolutt ingenting, så vi kan trygt fortsette som før!»

Ingeniøren oppgir at han også er MBA. Da burde han gjenkjenne et klassisk tilfelle av almenningens tragedie når han ser det. Denne tragedien består i at summen av individuelle fordeler blir en stor kollektiv ulempe, fordi alle kan forsyne seg, men ingen har ansvar for helheten. Parisavtalen utgjør et forsøk på å skape en internasjonal dugnad for at vi sammen kan avverge almenningens tragedie. Avtalen er ufullstendig og foreløpig svært lite effektiv, men den er det eneste vi har. Vi er ikke tjent med å svekke den ytterligere for å ivareta våre egne, snevre og svært kortsiktige interesser.