onsdag 26. februar 2020

Kortreiste myter

Fra en senterpartist nær deg kommer du snart til å få høre (enda en gang) at norskprodusert kjøtt er klimavennlig, fordi det er så kortreist. Særlig her på flatbygda er denne myten både populær og kortreist.

Fremtiden I Våre Hender kan ikke beskyldes for å være en aktiv pådriver for omfattende varetransport. Likevel har de gang på gang dokumentert ut fra internasjonale studier at klimautslipp ved transport av kjøtt er ubetydelige, sammenliknet med hva som slippes ut ved produksjonen. . Det kommer av at kjøttet vanligvis fraktes i enorme konteinere, og da blir utslipp pr kg små. I klimasammenheng spiller det nesten ingen rolle om biffen din produseres i Argentina eller i Sørum, så lenge den produseres på samme måte. Spør CICERO, så svarer de det samme.

Derimot framgår det av flere studier at produksjonsmåten i Argentina slett ikke er den samme som i Norge. Derfor blir den argentinske biffen enda mindre klimavennlig enn den norske. Den tyske, derimot, kommer ut nesten likt med den norske, så de to slipper ut omtrent like mye CO2-ekvivalenter - det vil si metan - hver: Ca 30 kg pr kg kjøtt, ifølge CICERO, som ikke har noen grunn til å skrøne om denne saken. De er helt på linje med internasjonal forskning.

Dette tallet gjelder ammekyr. Når mjølkekyr blir til biff, kommer regnestykket bedre ut, fordi utslippet skal fordeles mellom produsert mjølk og produsert kjøtt. Men heller ikke dette kjøttet er en klimavinner: 19,5 kg CO2-ekvivalenter pr kg kjøtt, sier de. ("Klimagassutslipp fra norsk mat", 25. april 2019.)

Skal du spise kjøtt, så er gris og kylling mye bedre for klimaet, sier CICERO: 5 kg CO2-ekvivalenter pr kg kjøtt for svin; 3 kg for kylling. Du kan altså spise 10 kg kylling uten å slippe ut mer klimagass enn om du spiser 1 kg fra ammekyr. Jeg vil ikke anbefale et sånt inntak: Prøv heller å redusere klimaavtrykket fra middagen din til 1/10 av hva det kunne ha vært, du.

Fisk er enda mer klimavennlig, for ikke å snakke om kornprodukter, poteter og grønnsaker.

Hva skyldes denne enorme forskjellen? Ganske enkelt at kua - i likhet med sauen og geita - er en drøvtygger. Det er verken grisen eller torsken. Drøvtyggere har flere mager etter hverandre, husker du fra naturfagtimene, og det inngår i fordøyelsen at de raper ut store mengder metan. Uten metan ingen fordøyelse, og da legger de ikke på seg stort.

Vi kommer nok til å fortsette å spise rødt kjøtt - altså kjøtt fra ku og sau - i all overskuelig framtid. Men trenger vi å stappe i oss så mye? Folkehelsa sier at vi eter mer rødt kjøtt enn det som er godt for oss. Og i 2016 kunne nettsida norsklandbruk.no gledesstrålende melde at norsk kjøttproduksjon hadde økt fra 119.000 tonn pr år på 60-tallet til over 300.000 i 2014. Og i 2018 produserte vi 351.300 tonn, ifølge SSB. Nesten en tredobling, altså. Er kostholdet vårt virkelig blitt 3 ganger så godt (og sunt) på disse åra?

Rapporten Klimakur 2030, utarbeidet av Miljødirektoratet, beskriver alle tenkelige (og noen utenkelige) måter vi kan kutte klimagassutslipp på. Den sier at vi kan spare 2,89 millioner tonn utslipp ved overgang fra rødt kjøtt til «plantebasert kost og fisk». (Særlig gode psykologer er de ikke, disse fagfolka. De kunne ha fått nesten samme reduksjon ved å skrive «overgang til kylling og gris», og det ville ha vært mye mer, hm, spiselig for mange kjøttelskere.) Vi kan spare ytterligere 1,53 millioner tonn ved å redusere matsvinnet, står det. Disse to endringene er også noen av de billigste pr tonn: Mindre enn 500 kr/tonn, eller 2,2 milliarder for å spare 4,4 millioner tonn. Andre tiltak de beskriver er tildels mye dyrere.

Men rapporten var ikke før sendt ut før nettet kokte. Landbruksmediene, senterpartistene og konspirasjonsteoretikerne gikk i fistel: Disse tiltakene vil rasere landbruket, koste flere tusen arbeidsplasser og avfolke landsbygda, kunne vi lese. Hele Klimakur er bestilt av storkapitalen for å legge landet åpent for kjøttimport fra EU, sto det. (Og dessuten for at de samme kreftene skal få kontroll med energiressursene våre. Og dessuten  er klimahysteriet oppdiktet. Og dessuten slipper kineserne ut hundre millioner ganger så mye klimagass som vi gjør. Og dessuten - - )

Hva? Må vi opprettholde matsvinnet for å bevare arbeidsplassene? Er vi nødt til å spise usunt av samme grunn? Er det plent umulig for landbruket å omstille seg til nye markedskrav, slik andre bransjer må omstille seg, og slik landbruket også har omstilt seg mange ganger før? Soyaburgeren kommer. Det samme gjør syntetisk kjøtt, dyrket i biofabrikker, sjøl om det ligger lenger fram i tid. Skal publikum tvinges til å kjøpe burgere og biff fra ammekyr, dersom markedet beveger seg i en helt annen retning!

Vi kommer til å fortsette å spise biff, skjønt ikke brått så ofte som nå. Vi kommer til å fortsette å drikke mjølk og ete ost. Men det er absolutt ikke nødvendig å fortsette en subsidiepolitikk som skaper flere digre driftsenheter som produserer stadig flere ammekyr til et marked som forlengst er mettet. Derimot liker mange, meg inklusive, å se mjølkekyr på beite: Det er rett og slett trivelig. Dessuten veit vi at disse dyra fyller tre viktige funksjoner: De skaffer oss mjølk og ost; de skaffer oss biff på tallerkenen en gang iblant, og de vedlikeholder engfloraen og det biologiske mangfoldet. Men disse tre funksjonene krever slett ikke at vi produsere tre ganger så mye kjøtt som på 60-tallet. Jeg husker godt at det fantes mjølk og ost i butikken den gangen også, og kulturlandskapet var mye mer åpent da enn nå. Engfloraen var rikere; blomstene og biene flere.

Vi får ikke 60-tallet tilbake. Slåttonna på Kvernvold, hesjene der høyet hang til tørk, høyvogna til morfar med Brona mellom skjekene er vakre bilder i minnearkivet mitt, men slike bilder vil fortsette å være bare minner. Derimot er det fullt mulig å legge om subsidiene i langt mer klimavennlig retning. Slik det er nå, er landbrukssubsidiene innrettet til nesten ekstrem fordel for den minst klimavennlige produksjonen.

Men kanskje er du fortsatt litt fascinert av argumentet om at "kortreist" er mye mer klimavennlig enn "langreist"? Tenk i så fall over følgende:

For at kjøttet skal komme til butikken, er det ikke  bare det ferdige produktet som må fraktes. Produksjonsmidlene må også fraktes, ellers blir det ikke noe produkt.

I 2019 ble det brukt 2.026.728 tonn kraftór til husdyr her i landet, ifølge Landbruksdirektoratet. Av dette var 1.045.403 tonn importert. Det vil si; det var ingrediensene til kraftfór som ble importert: Soya fra Brasil; raps fra Tyskland; diverse kornsorter fra både her og der.

Samtidig (riktignok i 2018, for tall fra 2019 fant jeg ikke) ble det altså produsert 351.300 tonn kjøtt her i landet, ifølge SSB.

For å produsere 351.300 tonn kjøtt importerte vi altså 3 ganger så mye kraftfór, målt etter vekt.

Det er liten grunn til å tru at å frakte 1 kg kjøtt gir mye større utslipp enn å frakte 1 kg soya, raps eller hvete. Hvis vi hadde importert alt det kjøttet vi produserer, for eksempel fra Frankrike og Tyskland, ville vi ha forårsaket utslipp fra frakt av 351.300 tonn. Når vi i stedet produserer alt sjøl, forårsaker vi utslipp fra frakten av 1.045.403 tonn.

Alt i alt er det hjemmeproduserte kjøttet altså 3 ganger så langreist som om vi hadde importert det, når vi også regner med produksjonsmidlene.

Som sagt meiner verken jeg eller klimaforskerne at transporten av mat spiller noen stor rolle i klimabildet. Men hvis du fortsatt abonnerer på myten om at kortreist er klimavennlig, bør du
gå inn for at vi slutter å produsere kjøtt her i landet, og heller importerer alt vi trenger fra Europa.

Hvis det faktisk er klimahensyn som får deg til å holde på den kortreiste myten, da. Hvis det ikke bare er slik at du plukker opp ethvert argument som ligger strødd langs vegen, til bruk i forbønnen for alle dine sjuke mødre. Det heter vikarierende argumenter. Og vikarer har vi nok av i denne debatten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar