Mer bokføringsjuks og flere kortreiste myter om karbon

 Regjeringa vil skjerpe innsatsen mot klimaendringene ytterligere ved å øke kravet til innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. Mest utsatt for slik innblanding er nok diesel, sia den står for størstedelen av forbruket.

Palmediesel, plankediesel og all annen biodiesel brenner på samme måte som vanlig diesel. Det betyr selvfølgelig at de slipper ut akkurat like mye CO₂ som vanlig diesel. Forskjellen består rett og slett i at utslippene fra biodiesel ikke blir bokført i utslippsregnskapet. Og utslipp som ikke blir bokført eksisterer ikke, tenker alle politikere som ikke kan fysikk.

At utslipp fra bioenergi ikke bøkføres er i tråd med EUs regelverk. Denne praksisen er gang på gang blitt kritisert av forskere og naturvitere. EUs vitenskapelige råd for EEA ( European Environment Agency) har to ganger advart kraftig mot slik bokføring, fordi det kan føre til tiltak som øker utslippene. En mengde forskere fra universiteter verden over har sluttet seg til disse advarslene i forskjellige opprop, seinest i et brev til EU-parlamentet i januar 2018. Ingenting hjelper, for biolobbyen og næringsinteressene som står bak den er mye mektigere i det politiske spillet enn forskningen. I politikken går økonomiske lover foran naturlovene.

SVs talsperson har riktignok løftet en sped røst til advarsel mot palmediesel: «Vi må unngå at utslippsreduksjon i Norge går på bekostning av regnskogen,» sier han, med hele den uvitenhetens naivitet som bare SVere kan mønstre. For saken er jo at å brenne palmediesel i stedet for diesel ikke reduserer utslippene med ett eneste gram i Norge heller. Men ifølge den store og grundige rapporten som EU fikk utarbeidet av ordentlige fagfolk i 2015, «The land use change impact of biofuels consumed in the EU», gir produksjon av palmediesel dessuten et utslipp på grunn av arealbruksendring. Dette utslippet utgjør gjennomsnittlig 3 ganger utslippet ved forbrenning! Så den forrige gangen som kravet til biodiesel ble oppfylt med palmediesel, ble utslippene i realiteten firedoblet, sammenliknet med fortsatt bruk av vanlig diesel. I Norge var de reelle utslippene uendret, mens utslippene i Indonesia og Malaysia, der palmene ble dyrket, kom i tillegg. Men daværende miljøminister Elvestuen var tilfreds og bokførte en reduksjon. Slik går dagene i det grønne ordskiftet.

Av samme rapport framgår det at soyaolje gir et tillegg på grunn av arealbruksendring på to ganger utslippene ved forbrenning. Forskjellige andre oljevekster gir også store tillegg.

I den virkelige verden er det altså slik at biodrivstoff gir utslipp når den forbrennes, akkurat som fossilt drivstoff. Hvorvidt produksjonen gir tillegg eller fradrag i totalutslippene når regnskapet skal settes opp er alltid et komplisert regnestykke, og forskjellige studier gir sjelden nøyaktig samme resultat. Men det finns ikke en eneste forskningsrapport på hele vår grønne jord som viser at nettoutslippene fra biodrivstoff er null. En slik null finns bare i bokføringa når Regjeringa skal vise oss og verden at vi kutter utslipp, og det uten at det koster ei krone i statsbudsjettet. Og sia ingen er villige til å sette inn reelle tall, er risikoen stor for at biodiesel (og alkohol i bensinen) totalt sett øker de samlete utslippene, samtidig som vi skryter på oss at utslippene blir redusert.

Din nærmeste SP-lobbyist vil nå gripe ordet og påpeke at fossile energikilder fører mer karbon inn i det naturlige karbonkretsløpet, mens bioenergien ikke tilfører mer karbon til kretsløpet. Derfor kan bioenergien regnes som karbonnøytral sett over tid, sier lobbyisten. Dette har vedkommende lest mange ganger i leserbrevspalten i «Nationen», så her kan han eller hun være sikker i sin sak. (Det lobbyisten tenker, men ikke sier, er at her skal palmediesel etterhvert fortrenges av «avansert» biodiesel, det vil si plankediesel, til glede for skogeierne.)

Det er jo riktig at forbrenning av organisk materiale ikke bringer mer karbon inn i kretsløpet. Men klimaendringene tar ikke hensyn til hvor mye karbon som befinner seg i det naturlige kretsløpet; de bryr seg bare om hvor mye karbon som befinner seg i atmosfæren.

Det naturlige kretsløpet består av følgende elementer: I atmosfæren befinner det seg ca 900 milliarder tonn karbon (etter at vi har pumpet karbon ut dit i et par hundre år). I vegetasjon på landjorda befinner det seg 700 milliarder tonn, og i jordskorpa 2.500 milliarder tonn – hovedsakelig som organisk materiale i jordsmonnet. Men i havet finns det – ifølge de beste beregningene forskerne klarer å komme fram med – så mye som 38.000 milliarder tonn. (Du vil finne litt forskjellige tall, avhengig av hvilken kilde du sjekker, men du vil ikke finne særlig store avvik fra disse tallene.)

I det naturlige kretsløpet overføres det årlig ca 110 milliarder tonn att og fram mellom lufta og landjorda, og ca 60 milliarder tonn mellom lufta og havet. I tillegg overføres det karbon mellom hav og jord. Du finner et mer detaljert oversiktsbilde i den utmerkete klimabloggen http://hpklima.blogspot.com . (Denne bloggen inneholder også, som blogger flest, enkelte misforståelser, men er stort sett svært pålitelig. Alle blogger bør leses med sunn skepsis og kritisk sans. Bare Øyvinds globb er fullstendig pålitelig i ett og alt. Hrm.)

Menneskeskapte utslipp kommer på toppen av dette kretsløpet. Naturen klarer å absorbere halvparten av det vi slipper ut hvert år; resten lagrer seg i atmosfæren. År etter år etter år.

Altså: I de lagrene som utveksler karbon med hverandre i det naturlige kretsløpet finns det i alt ca 42.100 milliarder tonn karbon. Av dette finns 900 milliarder tonn, litt over 2 %, i atmosfæren. Forbrenning av biologisk materiale bidrar til å øke den andelen av dette kretsløpet som til eihver tid finnes i atmosfæren. Det er ingen lov som sier at andelen ikke kan overstige 2 % ved ekstra påfyll fra de andre lagene. Dermed bidrar ekstra utslipp av karbon fra jordbunn og vegetasjon til global oppvarming, akkurat som utslipp av karbon fra fossile kilder.

Sjøl ikke den ivrigste leserbrevskribent i «Nationen» vil finne på å benekte – trur jeg – at en skogbrann slipper ut CO₂ . Det er vanskelig å skjønne hva som er den prinsipielle forskjellen på at ei kanne med planteolje brenner opp i en motor og at palmen brenner opp i en skogbrann: Begge deler gir utslipp av CO₂ . Det samme gjør den «avanserte» energien fra greiner og stubber i norsk skog.

Hvilken energiform som gir minst utslipp er et regnestykke basert på fysikk, ikke på politiske vedtak. Og tar vi hensyn til fysikken, er det ingenting som slår utslippsfri kraft fra sol og vind.

Da får vi riktignok en diskusjon om helt andre ting enn bokføring.