Den standhaftige professor Valentina Zharkova (se http://kvernvold.blogspot.com/2020/07/professor-zharkova-pa-nye-eventyr.html ) har oppdatert sine varsler om ny miniistid: Vi er nå inne i et nytt «Grand Solar Minimum», og det skal ha begynt den 8. juni i år. Det kommer til å vare helt til 2053. Så blir det varmere igjen, før vi får et nytt minimum i 2370 til 2415.
Zharkova er solfysiker og matematiker, og best kjent for sin teori om at det i stor grad er variasjonen i solflekker som styrer klimaendringene på Jorda. Bak den velkjente 11-årssyklusen i solflekker har hun identifisert større sykler som har resultert i lange perioder med nesten ingen solflekkaktivitet. Den lengste av disse periodene i historisk tid var Maunder-minimumet, ca 1645 til 1710. Denne perioden, hevder Zharkova (og mange med henne), faller sammen med perioden vi kaller «Den lille istid», da verden skal ha vært 1 til 1,5 grader kaldere enn i dag. Sammenhengen er ikke tilfeldig. I sin nyeste studie forklarer hun mekanismene som knytter redusert solflekkaktivitet til kaldere vær.
Færre solflekker gir redusert solstråling. Zharkova anslår at et nesten fullstendig bortfall i solflekkaktivitet vil medføre at solinnstråling, her ute hvor vi befinner oss, vil bli redusert med ca 3 W/m2 , eller 0,22 % av totalen. Hun innser at denne reduksjonen i strålingsenergi aleine på langt nær er nok til å forårsake et betydelig temperaturfall. (Fint! Da er vi i hvert fall enige om én ting: Se http://kvernvold.blogspot.com/2016/08/vi-far-ikke-ei-ny-istid-med-det-frste.html .) Men hun har et par mekanismer til på lager: Variasjonen i solflekkaktivitet skyldes variasjon i Solas magnetfelt. Denne variasjonen gjør at Jorda mottar mindre kosmisk stråling fra Sola, og dét betyr at det dannes mindre ozon i stratosfæren. Dermed blir det kaldere. Til gjengjeld mottar vi mer kosmisk stråling fra galaksen og universet forøvrig; det fører til mer skydannelse, og da blir det enda kaldere.
Hun oppgir ingen tall og viser ingen beregninger. Dermed er det plent umulig å gå henne nærmere etter i sømmene. Det er synd, for både ozon og skylag har beregnelige virkninger på pådrivet, altså forskjellen mellom strålingsenergi som Jorda mottar og strålingsenergi som Jorda avgir. Hvor mye mindre ozon får vi, og hvordan påvirker det pådrivet? Hvor mye tetere skylag får vi; hvordan påvirker det albedo, og i sin tur pådrivet? Dette får vi ikke vite. Dermed kan vi ikke vurdere om effektene – hvis de finnes – er neglisjerbare eller betydelige. Men hvordan kan Zharkova da vite at temperaturene kommer til å falle med 1 grad C? Det får vi heller ikke vite.
Du finner den nye studien hennes her: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/23328940.2020.1796243 Legg merke til at hun skriver aleine denne gangen, og det kan være grunnen til at hun ikke presenterer noen beregninger av ozonmengden og skylag. Men da er det heller ingen grunn til å tru at temperaturfallet blir akkurat 1 grad – og ikke heller 0,1 grad. Eller 10 grader. Og nå som før overser hun menneskeskapte klimaendringer fullstendig: De finns ikke i hennes studier.
Sammenhengen mellom solflekkminimum og temperaturer står og faller med Maunder-minimumet og dets påståtte sammenfall med «den lille istid»: Fantes det ikke noe slikt sammenfall, blir det svært vanskelig å påstå at et nytt minimum vil føre til ei ny miniistid. Dette sammenfallet, som «klimaskeptikere» av alle avskygninger har klamret seg til i årevis, er aldri blitt særlig godt dokumentert. Tvertimot har flere forskere påpekt at «den lille istid» begynte lenge før Maunder-minimumet. Og i nyere tid har en hel hær av forskere beskjeftiget seg med å kartlegge faktiske klimaendringer gjennom de siste 2000 år. Resultatet så langt peker iu retning av at det ikke har vært noen «liten istid» med globalt omfang i det hele tatt: De siste 50 år er den første perioden – i hvert fall på 2000 år – som viser sammenhengende og uavbrutt klimaendring i samme retning over hele kloden. Én av disse studiene finner du her:
I oppsummeringa står det: «Vi finner at den kaldeste perioden i det siste årtusen – den antatte lille istid – mest sannsynlig har hatt sin kaldeste periode i det femtende århundre i det sentrale og østlige Stillehav, i det søttende århundre i Nordvest-Europa og det sørøstlige Nord-Amerika, og i midten av det nittende århundre i de fleste andre områder.» Det 15. århundre var et par hundre år for tidlig til å passe med Maunder-minimumet, mens det 19. århundre var hundre år for seint.
Videre: «Derimot finner vi at den varmeste perioden i de siste to tusen år har vært i det 20. århundre på mer enn 98 % av kloden. Dette gir en sterk bekreftelse på at menneskeskapt oppvarming ikke bare er uten sidestykke med hensyn til absolutt temperatur, men også uten sidestykke når det gjelder geografisk konsistens gjennom de siste 2000 år.»
Det fantes ikke termometere for 2000 år sia. Derimot fantes det allerede den gangen flora og fauna; det fantes luftbobler i is; det fantes årringer og pollen. Ut fra pollenavsetninger i myr kan botanikere anslå både middeltemperatur og lengden på vekstsesongen i et gitt område. Ved å kartlegge en mengde slike proxy-data har forskerne kunnet kartlegge klimaet over store deler av Jorda, og kartet stemmer altså svært dårlig med antakelsen om at solflekkminimum gir global frostnatt.
Zharkova er den nye rockestjernen i «klimaskeptikerne»s nettsirkus. Etter at det nyeste klimavarslet hennes ble publisert, har det haglet med triumferende omtaler på nettet. Sjøl holder jeg ikke pusten. Men jeg veit at hver eneste frostnatt framover kommer til å bli lagt ut på nettet som bevis: Bare se – nå er den nye mini-istida her! Æda bæda, alle klimahysterikere og sensasjonsjournalister!
Det er bra at Zharkova har gitt opp sitt halsbrekkende forsøk på å finne forklaringer på den globale oppvarminga i Jordas banevariasjoner. Men det er fortsatt pussig at hun ser helt bort fra de kjente årsakene til klimaendringer – CO2 , metan og andre drivhusgasser. Og det er svært lite tillitvekkende at hun gir nøyaktige svar uten å vise et eneste regnestykke som underbygger svaret.
Time Will Show , sa Blodstrupmoen. Og sia miniistida alt har begynt, bør også meteorologene merke endringene når de skal gjøre opp status: «Annen halvdel av 2020 markerer et kraftig brudd med global temperaturøkning de siste 50 år,» kommer World Meteorological Organization til å skrive da.
Så standhaftig (og påståelig) som hun er, bør hun få helt og fullstendig rett, ellers mister hun enda mer anseelse. Det vil være nesten tragisk. Så hvorfor kjører hun på så uforbeholdent som hun gjør, uten belte eller bukseseler?
Svaret er kanskje enkelt: Valentina Zharkova er en verdensledende autoritet på solflekker. Dermed blir hun litt lik den snekkeren som bare har ett eneste verktøy, nemlig hammeren. For en slik snekker vil alle problemer se ut som spiker.
Flott innlegg.
SvarSlett- Realfagslærer Bjørn
www.facebook.com/Realfagside