Fylkesbytte Gran kommune - et høringsinnspill

 I forrige periode foretok administrasjonen en meininsgundersøkelse pr SMS om fylkesvalg. Undersøkelsen inneholdt ledende spørsmål som var egnet til å få brukeren til å svare "Akershus" på spørsmålet om hvilket fylke man ønsket at Gran skulle tilhøre, noe som helt åpenbart var i tråd med administrasjonens ønske. Til tross for dette svarte et knapt flertall i denne undersøkelsen "Innlandet".

Etter gjennomgåelsen av denne undersøkelsen vedtok kommunestyret at det skulle holdes rådgivende folkeavstemming om fylkesvalg. Men etter valget i 2023 har det nye kommunestyret opphevet dette vedtaket, og vedtatt å søke overføring til Akershus uten å spørre velgerne.

Kommunestyret har basert seg på en utredning som minner om en lang skolestil. Så godt som alle punkter i utredningen drøftes med "på den ene siden, og på den andre siden", og så konkluderes med formuleringer av typen: "Det er vanskelig å si, men i en totalvurdering mener vi at Akershus vil være det beste valget." Denne utredningen overbeviser bare den som allerede er overbevist. Derimot er det tre konkrete forhold som utredningen ikke berører:

*  Spredt bosetning: Gran kommune har klart å bevare en spredt bosetning, fordi det er slik mange innbyggere vil ha det. Ved hver eneste gjennomgåelse av arealplanen har det kommet innspill og innsigelser fra kommunens administrasjon, fra fylkeskommunen og fra fylkesmannen/statsforvalteren i retning av mer fortetting og sentralisering  og "en samordnet areal- og transportplan i tråd med nasjonale føringer".  - Gran har etterhvert klart å oppnå en viss forståelse hos statsforvalteren og fylkeskommunen for at vi ønsker å bygge og bo både sentralt og desentralt her i kommunen, med mange forskjellige bomuligheter og boformer. Det er grunn til å anta at hvis det skal lages en "overordnet regionplan" for Hadelandsregionen av det langt mer urbane Akershus, så blir denne romsligheten borte. Da kan det i praksis bli umulig å få lov å bygge i Midtre og Nordre Brandbu, i Vestre Gran og Rakalauv, på størstedelen av Vestsida, på Hennung og Bleiken, på Granåsen og i det meste av Tingelstad. Dette forholdet har administrasjonen ikke berørt i det hele tatt, muligens fordi den ikke ser det som et problem.

*  Folketall og innflytelse: Gran koimmune har 13.566 i9nnbyggere, det vil si 3,6 % av innbyggerne i Innlandet. Ved en eventuell overgang til Akershus vil vi utgjøre 1,8 % av innbyggerne der. I sin utredning sier rådmannen at det er vanskelig å si hvor Grans innflytelse i fylkespolitikken vil bli størst. Det er det selvfølgelig ikke; i Akershus vil Gran få nøyaktig halvparten så mye innflytelse på fylkespolitikken som i Innlandet. Det hjelper ikke å si at vi får litt større innflytelse sammen med de andre Hadelandskommunene: Javisst, men bare så lenge kommunene er enige i ett og alt. Det er de ikke. Det er like relevant å si at i Innlandet kan vi få enda større innflytelse i samarbeid med kommunene på Toten og i Land.  

*  Kulturell tilhørighet: En kommune er ikke bare en administrativ enhet. Det er også et hjemsted; en tilhørighet, en identitet. Det samme gjelder - skjønt i mindre grad - et fylke. Mange føler seg knyttet til "flatbygdene på Østlandet", hvor du kan reise til et folkeskommunalt kontor og snakke med folk som bruker pronomenet "je" og som uttaler "opp" med lukket o. På kontorene i Asker sier folk "jæi" og "åpp". Ikke noe galt med det, men språk skaper også tilhørighet. Snakker to personer samme språk, oppstår det en intuitiv gjensidig forståelse. Hvis språk ikke betyr noenting for en slik samhørighet, kunne vi like gjerne snakke engelsk oss imellom. Og det er en grunn til at mange granasokninger setter enda større pris på Vazelina enn på de Lillos. 

Disse tre momentene veier også en del for mange, og de er ikke behandlet i utredningene. .
'
I tillegg kommer følgende: Vi er ganske mange som, etter den nye runden med skolesentralisering, kjenner oss overkjørt av politikerne enda en gang. Og avlysningen av folkeavstemming oppleves som et utslag av politikernes arroganse. Enda en runde med følelsen av avmakt. 

Det kan jo hende at en folkeavstemming vil ende med flertall  for Akershus, dersom Ap og H argumenterer godt nok for seg. Og i så fall vil vedtaket ha en legitimitet som det mangler nå. Det nytter ikke å argumentere med at "Vi har et representativt demokrati, og begge disse partiene gikk inn for fylkesbytte i valgkampen": Javisst, og de gikk inn for mange andre ting også. Dessuten: Skulle det argumentet ha vært gjort gjeldende i alle saker, ville Norge ha vært medlem av EF i 30 år. 

Gjennomfør rådgivende folkeavstemming! Det kan bidra litt til å dempe apatien. Og til at vi føler oss inkludert i de viktigste avgjørelsene.