«Folk vil jo bo i byer og store tettsteder»

 

Dette sitatet kommer fra Erna Solberg. Det gjentas på innpust og utpust av henne og hennes sverddragere i nyhetssendinger, i Dax 18, i Politisk kvarter og overalt ellers hvor sånne saker drøftes. Setningen framføres som et mantra hver gang det skal legges ned en skole på et sted som verken er en by eller et stort tettsted, så den er nok vedtatt sentralt og sendt via epost og Teams til Høyres kadre i alle byer og tettsteder. Det hjelper ikke at ungdommer reiser i flokk og følge fra små, ubetydelige plasser til den store Byen hvor ting bestemmes, eller at de roper, griner, bønnfaller Makta om å få beholde skolen sin: De vil jo egentlig ikke bo der de bor, har Høyre bestemt, og da trenger de ingen skole heller! Nå får de bare kaste seg på bussen og bli ordentlig urbane jo før jo heller; det er jo det de vil, enten de skjønner det sjøl eller ikke. Vusj, vusj!

Høyres kjernevelgere og sponsorer bor i byer og tettsteder. Der driver de gjerne forretning og eier tomter og butikker. Jo flere som flytter til byen, jo flere kunder handler på Giga XXX, og jo dyrere hus og leiligheter må de kjøpe fra Storfin Eiendom AS. Da får kjernevelgerne og sponsorene råd til landsted, hytte på fjellet og hytte ved sjøen, sånn at de kan lade batteriene sine og drive forretning over nettet.

Det er mer uklart hva som får Ap og MDG til å slutte opp om sentraliseringsretorikken. For Aps mange byråkrater er det kanskje sånn at når en kommer seg opp og fram i statlige og kommunale hierarkier og får stort kontor med utsikt fra fjerde etasje, så omgås en mange andre i den urbane eliten og identifiserer seg mer med dem enn med snekkere og småbrukere ute på bondelandet. Og urbane svermere i MDG synes kanskje at bygda er et fint sted å besøke, på sykkel og i ferien, men ingen kan vel egentlig ønske å bo der, langt fra teateret og caféen.

Riktignok er det en viss forskjell i retorikken til sentraliseringspartiene: Ap-ordføreren og flokken hans understreker, nesten med gråten i halsen, hvor vondt dette gjør for dem også; men de må opptre ansvarlig ... osv. Det er nesten så de ber om medfølelse for at de er nødt til å gå så brutalt til verks.

Bortsett fra at det er de jo slett ikke. Den enkleste løsningen er riktignok å følge anbefalingene fra den urbane eliten i administrasjonen, sia de er «faglig begrunnet». Da kan ordføreren toe sine hender under nødvendighetens og fagkunnskapens tvang. Men det er jo ikke bygningene som koster penger; det er de ansatte. Derfor er det fullt mulig å spare penger ved å konsolidere studietilbud og foreta nedbemanning andre steder enn bare på Dokka og Lom – for eksempel på videregående skoler i Mjøsbyene.

Hva MDG-representantene unnskylder seg med er ikke lett å oppfatte. Kanskje finner de en slags begrunnelse i at hvis folk tvangsflyttes til byen, så slutter de å kjøre bil. - Skjønt det skjer jo heller ikke: Folk kaster seg i bilen til jul, påske og pinse, vår, sommer og høst og hver eneste langhelg, og besøker hjemstedene sine, mange mil ute i huttaheita. Innbill deg ikke at de reiser med bussen: Det har de ikke tid til, og ikke kan de det heller, for fylkeskommunen har skåret ned på kollektivtransporten også. Buss og tog er ypperlige transportmidler som frakter deg fra et sted der du ikke befinner deg til et sted dit du ikke har tenkt deg, på et tidspunkt som slett ikke passer deg.

Solberg og kadrene hennes feller ingen krokodilletårer, og trenger ingen unnskyldninger. Tvert imot; dette er nedleggelser som er overmodne, og det skal komme mange flere, lover de. Kjernevelgerne deres blir blanke i øynene og gnir seg i hendene, for her blir det enda større omsetning i Giga XXX og enda flere nye, dyre leiligheter fra Storfin Eiendom AS!

Etter at Solberg og kadrene hennes har fastslått at folk vil bo i byer og store tettsteder, legger de til, allerede i neste setning: «Det blir færre ungdommer og flere gamle. Da kan vi ikke opprettholde like mange elevplasser over alt!» Og det er jo sant. For antall ungdommer minker og antall gamlinger øker i hele Innlandet, ikke minst i Mjøsbyene. Men sentraliseringspartiene vil ikke legge ned noe som helst i Gjøvik, Lillehammer og Hamar av den grunn; nei tvert imot: Byene må styrkes, og det skjer ved at småstedene tvangstømmes, for «folk vil jo bo i byene».

La oss nå ta en titt på Gjøvik, Lillehammer og dalstroka innnafor. På Gjøvik VGS finnes følgende undervisningstilbud: Bygg- og anleggsteknikk; Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign; Helse- og oppvekstfag; Helsefagarbeider med studiekompetanse; Informasjonsteknologi og medieproduksjon; International Baccalaureate (IB); Kunst, design og arkitektur; Medier og kommunikasjon; Musikk, dans og drama; Salg, service og reiseliv; Studiespesialisering. Andre programområder: Breddeidrett; Toppidrett; Bilde; Lyddesign; Kunst og skapende arbeid; Grafisk design; Teaterensamble.

Og på Lillehammer VGS: Bygg- og anleggsteknikk; Elektro og datateknologi; Frisør, blomster- og interiørdesign; Helse- og oppvekstfag; Informasjonsteknologi og medieproduksjon; Kunst, design og arkitektur; Restaurant- og matfag; Salg, service og reiseliv; Studiespesialisering; ; Påbygging til generell studiekompetanse; Kombinasjonsklassen; Tilrettelagt avdeling; Teknologi- og industrifag.

Utvilsomt gode og nyttige fag, alle sammen! Men også: Påfallende like. Og hva undervises det i på Dokka, inntil skolen der blir nedlagt? Jo:

Bygg- og anleggsteknikk; Elektro og datateknologi; Helse- og oppvekstfag; Teknologi- og industrifag; Studiespesialisering; Påbygging til generell studiekompetanse; Tilrettelagt opplæring.

Så godt som full overlapp mellom Gjøvik og Lillehammer, altså. Men må virkelig Bygg og anlegg, Elektro og data, Tekno- og industrifag, Helse og oppvekst, Studiespesialisering flyttes fra Dokka til Gjøvik for å få fylt opp elevplassene i byen? Er det helt utenkelig at noen flytter den andre vegen, eller at Gjøvik og Lillehammer dekker hver sine studierertninger? Javisst er det 45 km fra Gjøvik til Lillehammer. Men jeg garanterer at de 42 kilometrene fra Dokka til Gjøvik er vel så lange og slitsomme! Kjør der en vinterdag sjøl, hvis du ikke trur meg.

Dokka dekker dessuten hele området vestover og nordover. Fra Nordsinni er det 48 humpete kilometer til Gjøvik, og fra Torpa er det 62 kilometer. Men det må kanskje til, hvis Frisør, blomster og interiør på Gjøvik skal få full dekning?

Jeg er sikker på at det går an å busse elever den andre vegen også. For eksempel meiner jeg det må være bedre at ungdommer fra Snertingdal reiser 30 km vestover enn at ungdommer fra Torpa må reise 62 km østover. - Med mindre hele hensikten er at Torpa, Nordsinni og Dokka forøvrig skal avfolkes, da. For «folk vil jo helst bo i byen».

Folk på Dokka betaler skatt, de også. Fylkeskommunen mottar driftsmidler fra Staten basert på hvor mange som bor i hele Innlandet, inklusive Dokka. Er fylkesbudsjettet for trangt, kan det spares på to måter: Enten fordele byrder og kroner noenlunde likt, eller bruke alle midlene på ett sted – nemlig i byen. Nå må folk på Dokka værsågod være med og betale for at tilbudet styrkes på Gjøvik og avvikles på Dokka.

En koloni har som sin viktigste funksjon å levere skatt og råvarer til koloniherren. Fra Dokka og omegn skal det leveres skatt, og etterhvert råvarer i form av elever, til Mjøsbyene. Makta sitter i byene, i kraft av at det bor flest velgere der – velgere som kanskje lever godt med at byene favoriseres. Men et demokrati fungerer bare hvis flertallet tar hensyn til mindretallets rettigheter også: Hvis det ikke skjer, forfaller demokratiet til et flertallsdiktatur.

Når bygdesamfunn behandles som kolonier, er det alltid noen som taper. På den andre sida: Sentralisering er alltid lønnsomt også. For noen. https://kvernvold.blogspot.com/2024/05/sentralisering-er-alltid-lnnsomt-for.html