Jeg deler ikke den oppfatningen at om (noen av) forfedrene dine bodde på et bestemt stykke land for 3000, 1900 eller 1400 år sia, så har du rett til å overta dette jordstykket med vold og makt og jage den som bor der nå. Og jeg deler absolutt ikke den oppfatningen at hvis du meiner Gud i egen person lovet bort dette jordstykket til en av dine forfedre for 3.500 år sia, så har du (som arving) rett til å ta jordstykket med vold og makt i dag.
Jeg er altså ingen tilhenger av påstanden til MIFF og andre kristensionister om at jøder i dagens Israel har en historisk enerett til dette landet. Og hvis du på ramme alvor meiner at jødene har denne retten fordi Gud lovet dem det for 3.500 år sia, så bør snarest se å få undersøkt huet ditt.
Derimot meiner jeg at når ei folkegruppe har levd i et område i et par generasjoner og slått røtter der, så må etterkommerne ha rett til å fortsette å bo der. Den retten bør vi innrømme både rohinjaer i Myanmar og jøder i Israel, så lenge de ikke fortrenger andre som har like stor, eller større rett. Og samme rett må sannelig også innrømmes palestinere som har bodd i dette landet i hundrevis av år!
Jeg skal altså ikke diskutere folkegruppenes rett til å bo der de har bodd i generasjoner; jeg meiner den retten er sjølsagt. Jeg skal bare ta for meg det kraft-sionistiske kravet om en eksklusiv rett til landet Eretz Israel, basert på en påstått tilknytning gjennom uminnelige tider til akkurat dette landet.
Det er vel bare de aller mest nedsnødde kristensionistene som baserer sin rettsoppfatning på hva Gud antas å ha sagt og gjort ned gjennom (for)historien – han har jo sagt og gjort så mye som ikke tåler dagens lys, den karen. (Se f eks https://kvernvold.blogspot.com/2024/07/gud-er-en-fl-fyr.html ) Derimot ser jeg at flere ellers oppegående folk viser til «Israels historiske rett», med argumenter som de ikke ville finne på å gjøre gjeldende for noen annen folkegruppe. (Gjenerobre flere svenske fylker for å rette opp igjen uretten fra Brømsebro i 1645? Drive muslimene ut av Kosovo for å gjenopprette tapet ved Kosovo Polje i 1389? Når snakket du sist med psykologen din, sa du?)
Folk som snakker om Israels historiske rett viser gjerne til utdrivelsen etter den siste oppstanden mot romerne i år 132-135. Etter denne oppstanden ble jødisk religion forbudt, titusener ble drept eller solgt som slaver, og de fleste gjenlevende rømte til andre jødiske kolonier rundt omkring i Romerriket. ( https://snl.no/j%C3%B8denes_tidlige_historie ) Eller de viser til at jødiske samfunn som fortsatt eksisterte i Judea ble drevet bort av kristne keisere i det østromerske riket, særlig etter at det ble innført strenge antijødiske lover i 527. Gjenlevende jøder ble spredt i små samfunn i hele Middelhavsområdet, og kunne bare drømme om å vende hjem til sitt egentlige hjemland, sies det.
Likevel var det ett sted der jøder kunne leve og dyrke jødisk tru som høgt respekterte samfunnsstøtter: Khaganatet Khazar, som var en stormakt nord for Kaukasus fra 600-tallet og i flere hundre år framover. ( Khazarer – Wikipedia ) Khaganen og overklassen konverterte til jødedommen på 700-tallet og gjorde jødedommen til statsreligion i hele det vidstrakte riket. Noen historikere meiner det må ha vært flere jøder i Khazar, etter flere hundre år med statsjødedom, enn i hele den jødiske diasporaen i Middelhavslandene.
Khaganatet ble etterhverrt utslettet av madjarer, alaner og forskjellige tyrkiske stammer, og ble erstattet av en mosaikk av kristne, muslimske eller jødiske småriker. «Fjelljødene» i Kaukasus eksisterer den dag i dag, trass i iherdige forsøk på å gjøre slutt på dem ( https://no.wikipedia.org/wiki/Kaukasiske_fjellj%C3%B8der ) . På Krim var det også jødiske samfunn, inntil Stalin grep resolutt inn mot alle samfunn han mislikte, det være seg jøder eller tatarer. (Han skal likevel ikke ha skylda for at østgoterne på Krim forsvant; dem var det antakelig Katarina den Store som tok seg av.) ( https://no.wikipedia.org/wiki/Krimgotere )
I 1897 arrangerte Theodor Herzl den første sionistiske verdenskongress. ( https://snl.no/Theodor_Herzl ) Der ble tanken om en egen jødisk stat drøftet; en stat der jøder kunne være fri for diskriminering og forfølgelse som de var utsatt for både i kristne og muslimske land. ( https://snl.no/sionisme ) Mange ønsket at en slik stat kunne opprettes nettopp i Palestina, det gamle Israel. To rabbinere ble sendt for å undersøke mulighetene for utvandring og etablering i det forjettede land. De kom tilbake og avla rapport: «Bruden er vakker, men hun har allerede en mann,» sa de. (Les f eks https://www.gp.se/kultur/litteratur/litteraturrecension/ingmar-karlsson-bruden-ar-vacker-men-har-redan-en-man-sionismen-en-ideologi-vid-vags-ande.23c498a8-6573-4978-abc1-062af0bde502 )
Det hindret ikke at små grupper begynte å utvandre til Palestina fra begynnelsen av 1900-tallet. Etterhvert vokste utvandringa til en strøm, godt hjulpet av Balfour-deklarasjonen i 1917 ( https://snl.no/Balfour-erkl%C3%A6ringen ), hvor Storbritannia generøst inviterte jødene til å opprette et «nasjonalt hjem» i Palestina. Slik ordnet kolonimaktene opp seg imellom på den tida, når den ene makten overleverte en koloni til den andre. Koloniens innbyggere ble aldri spurt. Tviler du på at det moderne Israel startet som et koloniseringsprosjekt? Les Balfourdeklarasjonen.
Strømmen ble til en foss etter 2. verdenskrig. De første gruppene kjøpte land der de ville slå seg ned, men etterhvert tok de seg til rette og begynte å fortrenge palestinere med vold og makt. Det har de fortsatt med til denne dag, alltid ved å vise til sin historiske rett. Fortrengte palestinere er blitt så godt som rettslause, noe som har ført til motstandskamp og etterhvert terrorisme. Israel har, med sin totale overlegenhet og støtte fra verdens største militærmakt, satt i gang militære operasjoner som mer og mer likner en «endelig løsning på palestinerproblemet».
Apologeter for sionismen framholder at sionisme bare er helt normal nasjonalisme, akkurat som norsk nasjonalisme: Vi viser jo vår egen nasjonale stolthet både på 17. mai og i landskamper på Ullevål. Men den sionismen som utfolder seg i praksis, det er en nasjonalisme med bomber og kanoner. Og det er en ekskluderende nasjonalisme: Du får ikke del i den bare ved å bo i Israel eller i et område som Israel okkuperer: Du må være en etnisk jødisk statsborger. I praksis skaper denne sionismen et etnokrati, akkurat som apartheid-styret i Sør-Afrika. Følgelig er avstamming viktig: Er du jøde, så stammer du egentlig fra gamle Judea, uansett hvor i verden dine forfedre har levd de siste par tusen år, sier denne ideologien.
Den dominerende folkegruppa, både som pådrivere og som innvandrere, har vært ashkenazi-jøder: altså jøder fra det østlige Europa. Ordet Ashkenaz viser opprinnelig til et område i det nordøstlige Tyrkia, der det fortsatt ligger flere landsbyer med navn som minner om Ashkenaz. ( https://en.wikipedia.org/wiki/Ashkenaz ) Men av uklare grunner overførte jøder i Russland seinere dette navnet til Tyskland og Frankrike. Når de kalte seg ashkenazi, betydde det at de var kommet vestfra, som etterkommere av den opprinnelige diasporaen. Denne forståelsen har festet seg blant både folk og historikere; se f eks https://simple.wikipedia.org/wiki/Ashkenazi_Jews .
Nå er denne forståelsen under press. Flere historikere og genetikere har kommet til at den jødiske befolkningen i Russland og Øst-Europa antakelig stammer fra khazariske jøder, altså fra etterkommerne etter konvertitter, som spredte seg vestover da det khazariske riket ble utslettet. En israelsk genetiker, Eran Elhaik, har foretatt omfattende og grundige analyser som viser at ashkenazier genetisk har mye mer til felles med tyrkiske og iranske folkeslag nord for Kaukasus enn med folk fra Midt-Østen. ( https://academic.oup.com/gbe/article/5/1/61/728117?login=false ) Seinere har han fått tilslutning fra historikere og lingvister. ( https://www.frontiersin.org/journals/genetics/articles/10.3389/fgene.2017.00087/full )
Er dertte viktig? For det første er det både spennende og fascinerende å finne ut hvor folk stammer fra; kartlegge vandringene gjennom historie og forhistorie. All ny kunnskap er verdifull. Men for det andre utfordrer Ilhaiks konklusjoner hele grunnlaget for den ikke-religiøse sionismen, den som tar utgangspåunkt i hvor folk «egentlig» stammer fra. For hvis flesteparten av stamfedrene ikke kom fra Judea i det hele tatt, men var konvertitter fra et sted nord for Kaukasus, hva skjer da med din «historiske rett» til Eretz Israel? Hvis denne retten hviler på hvor forfedrene dine kom fra for 1000 år sia - burde du ikke heller kreve «retten» til å ta tilbake landet ditt i Dagestan, Tsjetsnia, Armenia, Georgia?
Spørsmålet vekker sinne, selvfølgelig. Og som hver gang et sionistisk dogme blir utfordret: Antydninger om motiver som ikke er utelukkende vitenskapelige. Her, for eksempel, er «beviset» på at ashkenazier ikke er khasarer: https://forward.com/opinion/382967/ashkenazi-jews-are-not-khazars-heres-the-proof/ Hvis du oppholder deg noen sekunder på dette nettstedet, får du dessuten - selvfølgelig - tilbud om å skrive under på opprop mot antisemittisme.
Det skal sies at du risikerer å komme i tvilsomt selskap når du lufter resultater fra Elhaiks forskning. For hvis du guggler «khazarer», dukker det opp flere lenker til et nettsted som av uforklarlige grunner heter «Riksavisen». Mens du holder deg for nesen, blir du informert om at khazarene, og dermed etterkommerne deres, er «falske jøder». Du får også vite «hva Satan vil, men Gud forbyr», og du kan lese en artikkel av Knut Hamsun om jøder. Og hvis du absolutt vil ha greie på hva Gud og Satan tenker om jødene, kan du guggle sjøl. Huff.
Så selvfølgelig KAN slike kunnskaper brukes antisemittisk - men bare hvis du abonnerer på forestillingen om at genene dine bestemmer hvilke rettigheter du har. Altså at hvis en eller annen tipp-tipp-tipp-...tippoldeforelder bodde i Judea, så har du rett til å overta eiendommen til den familien som bor der i dag, men ellers ikke. For dét er jo kjernen i forestillingen om Israels «historiske rett» til dette landet.
Det finnes en mye bedre løsning. Nemlig at alle som lever og har vokst opp innafor grensene av Palestina – Stor-Israel – innrømmes de samme ukrenkelige rettighetene. Enten de er jøder, kristne, muslimer, drusere, eller ugudelige faener som meg. Uansett hvor genene deres befant seg hen for 1.000, 2.000 eller 3.500 år sia.
Men mens bombene faller og unger drepes eller sultes ihjel, skjønner jeg at det er langt fram til en sånn løsning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar