I likhet med alle gode, rettenkende mennesker i media og på nettet har «Morgenbladet» også gjort seg lystig over Trumps presidentordre om «en person som ved unnfangelsen tilhører det kjønn som produserer de små kjønnscellene». Da trur «Morgenbladet»s redaksjon, som later til å ha en litt upresis forståelse av såvel språk som genetikk, at Trump snakket om det kjønnet som har gonader ved fødselen. «Alle amerikanere er nå kvinner», skriver «Morgenbladet muntert.
Men Trump sa ikke det som «#Morgenbladet» trur han sa. Han viste til det kjønnet som utvikler gonader, og som deretter produserer små kjønnsceller. Og det kjønnet er bestemt ved unnfangelsen, enten de gode og rettenkende liker det eller ikke.
Det er nemlig ikke slik at gonader utvikles på rein slump. Det er tvertimot slik at hvis den ene cellen som oppstår ved unnfangelsen har det kjønnsbestemmende SRY-genet, så vil fosteret utvikle gonader. Uten dette genet vil fosteret ikke utvikle gonader. «Morgenbladet» kan for eksempel lese seg opp på Store Norske Leksikon ( https://snl.no/genetisk_kj%C3%B8nnsbestemmelse ): «Hos mennesker og andre pattedyr er det gener på Y-kromosomet som setter i gang hannlig kjønnsutvikling. Individer som ikke har Y-kromosom blir normalt hunner. Genet som starter utviklingen av hanner heter SRY (engelsk Sex-determining Region Y=kjønnsbestemmende region på Y).» Vår genetiske sammensetning er bestemt ved unnfangelsen; den oppstår ikke etterhvert som fosteret utvikles.
Nå er det mye som kan gå galt, både ved unnfangelsen og seinere. For eksempel hender det en sjelden gang at SRY-genet er inaktivt, og da hjelper det ikke at du har et Y-kromosom – du blir likevel kvinne. Den polske sprinteren Ewa Klobukowska ble fradømt medaljene sine basert på en kjønnstest som viste at hun var «mann», fordi hun hadde et Y-kromosom. Seinere gjorde hun denne forenklete testen til skamme ved å føde barn på helt normal måte.
Men dette avviket og andre, enda sjeldnere avvik har svært lite med «Morgenbladet»s Trump-tolkning å gjøre. «Morgenbladet»s Trump-tolkning henger nok heller sammen med den refleksen som sitter i ryggmargen hos alle gode, rettenkende mennesker, og som sier at hvis Trump har sagt eller skrevet noe oppsikstvekkende, så må det være noe dumt, noe fordomsfullt eller begge deler.
Ofte er jo denne automatiske refleksen en god vegviser. Men det kunne jo være greit, også for de gode og rettenkende blant oss, å stoppe og reflektere over sine egne fordommer før man hakker i veg på tastaturet. Det kan dessuten være greit again å skaffe seg et faktagrunnlag før man kommenterer.
