Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen - ikke mer!

 

I en avispolemikk mellom den unge Henrik Ibsen og en daværende litteraturkjendis, Hans Ørn Blom, skrev sistnevnte et dikt som sluttet slik:

«Men jeg er H. Ø. Blom, se det er tingen! Og du er Henrik Ibsen – ikke mer!»

Dermed meinte nok Blom at han hadde knust all motstand i debatten: Hvem trudde denne Ibsen at han var, liksom? Innbilte han seg virkelig at han kunne stille opp mot den anerkjente H Ø Blom?

Som mange andre autoritetspersoner brukte Blom sin egen posisjon og opponentens manglende posisjon som argument: «Jeg er H Ø Blom, derfor har jeg rett. Du er bare H Ibsen, derfor tar du feil.» - Historien har ikke vært like imponert av denne argumentasjonen som Blom sjøl må ha vært.

Evolusjonsbiolog Glenn-Peter Sætre har flere ganger, seinest i en artikkel i «Aftenposten» ( https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-12/a/menneskeheten-bestar-av-en-art-delt-i-to-kjoenn/611/1838265/60662313 ), forklart nøkternt og saklig at det finnes to, og bare to, biologiske kjønn. Dette gjelder også for mennesker. Kjønnet formering forekommer blant et utall dyre- og plantearter, og hos alle er mønsteret det samme: Forplantning skjer ved at en liten kjønncelle forenes med en stor kjønnscelle. Det finnes ingen mellomting. Et individ som produserer en liten kjønnscelle kaller biologene en hann, og et individ som produserer store kjønnsceller kaller biologene en hunn.

Slikt sier en ikke ustraffet i en ytringskultur der føleri er mye viktigere enn faktisk naturvitenskapelig kunnskap, særlig når egne posisjoner skal forsvares. Evolusjonsbiologen ble satt kontant og ettertrykkelig på plass av Helge Ræder, «Professor i pediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tiden gjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University.» ( https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-13/a/at-fugleforsker-saetre-snakker-med-stor-autoritet-om-menneskelig-kjoenn-taler-for-seg/611/1839095/60693279 )

Ræders overskrift lyder: «At fugleforsker Sætre snakker med stor autoritet om menneskelig kjønn, taler for seg.» Så fortsetter han like nedlatende: «Jeg skal ikke klandre fugleforskeren for å utelate det mest sentrale aspektet ved DSD – nemlig oppdragerkjønnet. ... Beslutninger (i slike tilfeller) hviler på en langt mer komplett bio-psykososial forståelse, inkludert nevrobiologiske sider ved kjønn og kjønnsidentitet.» Videre: «Dersom Sætre en dag skulle foredra om fuglers kjønn ... , så skal jeg love å lytte ydmykt.»

Hvis du ikke blir blendet og lamslått av alle stjernene og vinklene på Ræders professorale uniform, så tenker du kanskje: Hvilke argumenter kommer han med? Hva er budskapet?

Teksten gir ikke noe svar, for Ræder argumenterer ikke for noe som helst. Han sier ikke at det finnes mer enn to kjønn. Han påstår ikke at det er mulig å skifte biologisk kjønn hellert. Han fastslår bare at dette er uhorvelig komplisert, sånn at det bare er folk på hans nivå som kan meine noe klokt om kjønn hos mennesker. «Du måkke komma her og koma her,» sier han. «For jeg er professor i pediatri ved universitetet i Bergen, overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus og for tiden gjesteprofessor ved School of Medicine, Stanford University, se det er tingen. Og du er fugleforsker, ikke mer!»

Sætre kan svare for seg sjøl, og det har han gjort. ( https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2025-02-14/a/en-skarve-spurveforsker-papeker-det-apenbare/611/1840729/60721655 ) Hvis han ville, kunne han ha trumfet Ræder med enda større og mer anerkjente autoriteter, for eksempel evolusjonsbiolog Ricahrd Dawkins, som også er krystallklar når han snakker om biologisk kjønn. Men Sætre spiller ikke ut autoritetstrumfen. Han argumenterer saklig i stedet.

Det hadde vært fint om også Ræder prøvde å argumentere saklig. Slikt kan læres, bare man er villig til å prøve. Man må bare klare å se bort fra egen posisjon, med tilhørende stjerner og vinkler, noen øyeblikk.